Kristen trosopplĂŠring og undervisning (1/07)

Det er det ingen tvil om - verken i Skriften, eller i den kristne kirkens historie - at dÄp og tro hÞrer pÄ det nÞyeste sammen. Det gjenspeiles ogsÄ i dÄpsliturgien i Den norske kirke.

I dĂ„psritualet er dette uttrykt pĂ„ en slik mĂ„te at de som bringer barna til Kristus, forplikter seg til Ă„ be for barna, lĂŠre dem selv Ă„ be, og hjelpe dem til Ă„ bruke Guds ord og Herrens nattverd. MĂ„let er ”at de kan bli hos Kristus nĂ„r de vokser opp, liksom de ved dĂ„pen blir forenet med ham.” Liturgien fortsetter med forsakelsen av leder

Liturgien fortsetter med forsakelsen av djevelen og alle hans gjerninger og bekjennelsen av den kristne tro ”som vi dĂžper vĂ„re barn til”. Og videre, fĂžr selve dĂ„pshandlingen skjer, svarer den som bĂŠrer barnet ”ja” pĂ„ spĂžrsmĂ„let om barnet skal dĂžpes til den treenige Guds navn og oppdras i den kristne forsakelse og tro.

Kort sagt: Det er lÊren - og forutsetningen for dÄp i Jesu navn - at dÄp, tro og liv hÞrer sammen.

Men hva er praksis? En behÞver ikke mye religionssosiologisk kunnskap eller refl eksjon for Ä forstÄ at gapet mellom teori og praksis i mange tilfelle er som et uoverkommelig svelg.

Les mer om dette emnet i Troens Ord nr 1/07