Brød i Bibelen sett fra biologi og brukshistorie 

Les også:

• Glutenfritt nattverdbrød og Jesu innstiftelse
• Interessant utvikling mht glutenfrie oblater 
• Uttalelse fra FBBs sentralstyre: Nattverdbrød og cøliaki

Det er selvsagt alt sammen begrenset av vitenskapens egne begrensninger som f.eks. stadig viser seg når nye historiske funn dukker opp. Eller en oppdager at man tidligere har misforstått noe, eller vært for bundet av sin tids tankegang eller metoder.

Bibelen er fullt ut både guddommelig og menneskelig. Menneskene vi møter i bibelhistorien var virkelige mennesker med alle våre menneskelige behov. For å forstå det som fortelles om dem og deres daglige liv kan derfor ulike vitenskaper gi verdifull hjelp, og kaste lys over Guds inngripen i denne verden. Bibelhistorien er jo ikke eventyr, men knyttet til det virkelige liv.

Et tidligere viktig bidrag på norsk mark kom fra legen, teologen og egyptologen Bendix Ebbell i en artikkel utgitt av Det norske Vitenskapsakademi i 1967 om de infeksjonssykdommene vi leser om i GT. Professor Åsmund Bjørnstad ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet i Ås har nå bidratt fra sitt fagområde. Han har stor kunnskap om kornplantenes biologi, og hvordan disse har vært benyttet i menneskeslektens historie. 

Denne kunnskapen har han gjort tilgjengelig på en fremragende måte gjennom boken «Vårt daglege brød. Kornets kulturhistorie», (Vidar-forlaget 2-utg, 2012). I siste nummer av Teologisk Tidsskrift (Nr 4. 2015), har han med utgangspunkt i sitt fagområde beveget seg inn på teologiens område: «Kveitebrød og syring. Eit biologisk blikk på to teologiske stridsspørsmål». Denne artikkelen vil nok bli stående i lang tid som en naturlig referanse for alle som arbeider med spørsmålene om nattverdbrødet skal være syret eller usyret, og om hvordan glutenfritt nattverdbrød bør være.

Dette er spørsmål som FBBs sentralstyre har uttalt seg om tidligere med en uttalelse som ligger her på nettsiden, og som er oppdatert av undertegnede etter at reglene for hva som kan kalles glutenfritt ble endret av EU, og gjennomført også her i landet. Dette fikk konsekvenser langt utover dem som har cøliaki, ettersom Kirkemøtet i 2011 besluttet at alle oblater skal være glutenfrie i Den norske kirke.

Bjørnstad gir i artikkelen en god innføring i de ord og begreper vi finner i Bibelen om brød, korn og mel i lys av biologi og brukshistorie. Ikke minst forståelsen av hvor grunnleggende brødet var for kostholdet for vanlige folk i bibelsk tid: «Langt inn i nyare tid stod kornet for 80% og meir av kaloriane i kosten. Resten vart kalla companatum, dvs. «medbrødet», eller gresk οψον (opson), det som kom i tillegg til brødet (jf. vårt pålegg). Dette var for folk flest litt olivenolje og kanskje litt grønsaker, men sjeldan fisk og kjøt. Fisken som er nemnt i Joh 21,9,4 var nok eit velkome companatum.»

Utviklingen av kornsortene og brukshistorien kaster f.eks. lys over hva slags arbeid som skjedde på åkeren der Rut i sin tid fikk sanke kornaks. Bjørnstad gir en spennende innføring i utviklingen av brødbakingen, og kornsortenes bruk i ulike samfunnsklasser. Kunnskapen om kornsorter og bruken av dem relaterer han direkte til Bibelen, slik som her: «Då Abraham vart gjesta av tre englar, bakte Sara usyra brød av solet – rause 3 sea eller 1 efa, 39 liter, noko som tilsvara ei vekes arbeid ved skubbekverna. At Rut fekk sanke ein heil efa bygg (Rut 2,17), syner Boas’ store godhug for henne. Teksta peiker vidare på at bygg vart moge og skore før kveitehausten (Rut 2,23). På Jesu tid var ein denar, ei vanleg dagløn, lik ein modius eller ca. 8,75 liter bygg, eller 3 liter kveite. I Op 6,6 er prisane tredobla: «Ein liter kveite for ei dagløn! Tre liter bygg for ei dagløn!» Som Berger peiker på, tyder dette på ei dyrtid.»

Bjørnstad gir mange interessante innspill til forståelsen av flere tekster fra sitt fagfelt. Ikke alle tekster er like entydige og der er han forsiktig med å hevde noe bastant. I stedet stiller han mer åpent frem en mulig forståelse. Koblingen han finner mellom Jesu brødunder og keiserkulten er absolutt verdt å overveie, likedan hvordan den tids surdeigsproduksjon kaster lys over både Jesu og Pauli bruk av ordet surdeig i overført betydning.

Han går nøye igjennom spørsmålet om brødet i nattverden, og med sin bakgrunn legger han merke til detaljer i bibeltekstene som lett går hus forbi for oss andre. Slik som: «Likeeins er ikkje kveitebrød nemnt direkte i Exodus-forteljinga, men det er truleg meint. Elles er det vanskeleg å skjøne insisteringa på at brødet (liksom alt offerbrød) skal vere usyra. Det er som om teksten vil overtyde om at brødet var usyra. I 2 Mos 12,34 heiter det: «Då tok folket deigen sin, som endå ikkje var heva, batt kappene sine om bakstetraua og bar dei på akslene.» Deigen låg altså ikkje i trauet og gjæra. …At dei drog frå kveitebrødlandet Egypt, tyder òg i denne lei. Det usyra brødet kan difor vere eit kjennemerke som skilde dei frå egyptaranes heva brød.»

Bjørnstad gir videre en oversikt over nattverdbrødet i kirkens historie, og peker på hvor viktig hveten og vindruene var der kristendommen kom. F.eks. at kristningen av Norge medførte hvetedyrking her i landet. Og at europeerne i starten opplevde Amerika som et kristendomsfiendtlig kontinent uten hvete og vindruer, inntil de lyktes med dyrkingen.

Han konkluderer med: «Kveiten har ei særstilling i Bibelen og i dei kulturane han voks fram av. Nattverdbrødet var opphavleg også av kveite og usyra. Kva dette betyr for sakramentsforståinga, er eit spørsmål om skriftsyn. I katolsk og ortodoks tradisjon avgjer orda om kveitekornet (Joh 12,24) valet av art, medan dei skil lag når det gjeld syring. Ein ureflektert bruk av kveitefrie nattverdbrød gløymer den rike biologiske og kulturelle arven som knyter seg til kveiten som livgjevande symbol…» 

I forhold til bruk av glutenfrie oblater anfører han muligheten av å benytte syring av deigen ettersom det nå viser seg mulig å lage oblater av 100% hvete med en surdeigsprosess som gjør den uproblematisk både for cøliakere og de med hveteallergier. I studien han henviser til heter det: «The wheat flour digested via fungal proteases and selected sourdough lactobacilli has been demonstrated to be probably safe for celiac patients.» Spørsmålet som må avklares med en slik løsning er om forbindelsen med påskemåltidets usyrede brød blir svakere, noe sentralstyrets uttalelse pekte på som et viktig aspekt ved nattverden. Slik sett virker foreløpig løsningen med usyrede hveteoblater med maksimum 100ppm gluten å være bedre for cøliakere som tåler dette.