Dnk og Frimodig Kirke

09.02.2018
Jan Roald Dahlstrøm
Aktuell kommentar Kirkesplittelse Frimodig kirke Den norske kirke

Nettverket/organisasjonen Frimodig Kirke mener (ifølge deres nettside) at Den Norske Kirke har innført en lære og praksis som bryter med læregrunnlaget i Den hellige Skrift og den økumeniske tradisjon. Det er i strid med evangeliets lære slik Jesus har gitt oss den.

Jan Roald Dahlstrøm

Det skal undervises og legges til rette for denne lære i Dnk. Den unge generasjonen møter en kirke som i mangt speiler samfunnet og gir forvirrende og ulik rettledning i spørsmål om tro og liv. Det er en vanskelig og utfordrende situasjon. Frimodig Kirke har gått inn i denne problematikken for å forsøke å gjøre noe med det. Det er et positivt og prisverdig engasjement. Men noen spørsmål melder seg også.

De aller fleste av Frimodig Kirkes medlemmer og kirkelig tilsatte står under tilsyn av biskoper som har innført og legger til rette for at den nye læren skal praktiseres i menighetene. Frimodig Kirke gir i utgangspunktet sin støtte til deltaking og samarbeid i et kirkesamfunn som de selv altså mener har brutt med Bibelen.

«Kirkesplittelse og tjenestefellesskap» er en uttalelse fra Teologisk ressursgruppe i Frimodig Kirke. På deres nettside kan en lese at det er et forsøk på å følge opp Kirkemøtets vedtak om å gi rom for begge «syn» i samlivsetikken (!). Teologisk ressursgruppe mener at en skal være imøtekommende og vise forsiktighet fordi en er innenfor den samme kirke, og bl.a er avhengig av biskopenes ordinasjon.

Anbefalinger som Teologisk ressursgruppe kommer med, står ikke i forhold til det Frimodig Kirke sier, at Dnk har innført en lære og praksis som bryter med Bibelen og er i strid med evangeliets lære. Flere av rådene som gis er reflekterte og velmente, men ikke tydelige i sine konsekvenser. I de fleste av anbefalingene, må en selv finne ut hva en vil gjøre. Blir det kanskje ikke da den enkleste og minst synlige måten en gjør det på? Trenger en ikke en større forpliktelse?  For det å sette grenser for samarbeid og deltaking, visitas og sakramentforvaltning, viser seg utfordrende å praktisere både lokalt og sentralt. Det koster (for) mye. Det er lett å bli taus, usynlig og tilpasse seg «realitetene».

En kan også merke hvordan språket er under forandring: Fra «lære» til «synspunkt», fra «vranglære» til «ulik tilnærming», fra «bekjennelsessituasjon» til «krevende situasjon» osv. Betydning og innhold endres. Ord former oss.   Carissimi, hvor også  flere i Frimodig Kirke var med, hadde et mer tydelig og konsistent språk.

Frimodig Kirke sier at de nå har flere medlemmer enn Åpen Folkekirke.

Antall medlemmer er uansett ikke det viktigste,  - men hvilke veivalg en gjør.