Hvor er nødutgangen?

04.02.2017
Katrine Masvie
Aktuell kommentar Den norske kirke

Siden min mann jobber med sikkerhet, har vi i vår familie måttet lære oss alltid først å sjekke nødutgangen når vi er på hoteller eller ferjer.

Han sier at det gjerne er mørkt og mye røyk når nødutgangen skal brukes, og at det derfor er viktig å kjenne veien før vi omtumlet kanskje måtte bruke den. Så får vi vekke andre og få med oss så mange som mulig på vei ut før flammene tar overhånd. Eget og andres liv går foran bygninger, det er derfor vi har nødutganger.

Den norske kirke står nå i en situasjon som er mer alvorlig enn hva passasjerene på danskeferjen Scandinavian Star opplevde i 1990. Den norske kirke ber fra 1. februar 2017 om Guds velsignelse over noe som leder til evig fortapelse. Jesus understreker selv alvoret ved dette i Matteus 18,6: Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.

Røyken har sivet inn gjennom dørene i Kirkens skip allerede lenge. Det har ulmet i årevis. Angrepene på tjenestedelingen i menighet og familie, kanselleringen av fortapelsen, fortielsen av at Gud også er en vred Gud – alt dette har vi observert. Store deler av bygget er altså allerede brent ned.

Kan noe av det fremdeles reddes? Bør jeg «stå på min plass og kjempe videre»? Satt inn i bildet over synes spørsmålet irrelevant. Det er som om passasjerene skulle ta seg tid til å vurdere Scandinavian Stars sjødyktighet og framtid, samtidig med at skipet brant.

I Lukas 13,23–24 får Jesus spørsmålet: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.»

Hvordan går det med Den norske kirke? Spørsmål er egentlig irrelevant. I stedet bør vi spørre: Blir du og jeg frelst? Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren, sier Jesus. Kirkens skip brenner innenfra, det seiler ikke lenger trygt. For alle levende om bord er det derfor om å gjøre å skynde seg mot nødutgangene. Det vil ikke nødvendigvis skje under beherskede forhold, det kan være opprivende og smertefullt å bane seg vei ut. Men det er nødvendig, for det står om livet.

Finnes livbåtene? Ja, det gjør de. Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) og Den Lutherske Kirke i Norge (Messiaskirken) er eksempler på to kirkesamfunn i Norge som står på den lutherske bekjennelsen og reformasjonsprinsippet Sola Scriptura. Der har vi to nødutganger.

Finnes det ikke noe alternativt gudstjenestested på vårt hjemsted, ja, da gjør vi som mange, mange har gjort før oss, helt siden apostlenes tid; vi samles i hjemmene. Med moderne kommunikasjonsmidler – levende lyd og bilder over internett er ett eksempel – samt ved pastorbesøk for sakramentsforvaltning, er det fullt mulig med normal egeninnsats å være kirkeplanter i Norge i 2017.

Du skylder ikke Den norske kirke som nå håner Kristus midt opp i ansiktet, noe som helst. Men du skylder deg selv og dine dette: BRUK NØDUTGANGEN før du blir flammenes rov.