Kirken og nestekjærligheten

Det er i vår tid et åpenbart behov for å framholde dette idealet med styrke og konsekvens. Likevel er det et faktum at mange med lederansvar både i Den norske kirke og andre vestlige kirker i stedet bruker sin posisjon til å undergrave det ved å gå inn for aksept av, i noen tilfelle også likestilling for, alternative samlivsformer bygget på helt andre idealer.  Det siste eksempelet i så måte er Nettverk for likeverdig samliv, som allerede ved sitt navn tydelig signaliserer et  brudd med det kristne ekteskapsbudet.

Et slikt brudd med nestekjærlighetstanken og med ekteskapsbudet som dens konkretisering innebærer en avvisning av helt grunnleggende sider ved den kristne kirkes forståelse av åpenbaringen, skapelsen, frelsen og det kristne liv. Det kan derfor knapt forstås på noen annen måte enn som vranglære, og det naturlige vil derfor være at en holder seg borte der en som offentlig har gitt uttrykk for en slik avvikende oppfatning gis i oppdrag å lede menighetens gudstjeneste.

Da vi for omtrent ett år siden offentliggjorde Carissimi-dokumentene, var det denne konsekvens av nestekjærlighetstanken vi pekte på. Fordi kirken i denne sak er kommet så galt ut som den er, vil det av gode grunner være de negative konsekvenser som her kommer i fokus: Det må i kirken være full aksept for å avstå fra gudstjeneste- og nattverdfellesskap med den begrunnelse det her er pekt på, også om det skulle gjelde ens kirkelig overordnede. Og der det dreier seg om biskoper, må det etableres en ordning med alternativt tilsyn. Kravene bæres imidlertid av en positiv visjon for medmenneskets ukrenkelighet og kan ikke forstås uavhengig av den. 

Bispemøtet har oppnevnt en komité for å se på vår henvendelse, men har ikke behandlet den enda. Det skal visstnok skje på det møtet som finner sted om få dager. Det er avgjørelser av stor betydning for Den norske kirkes videre utvikling som da skal fattes.

Knut Alfsvåg

DagenMagazinet 1. oktober 2008