Luther var ingen antisemitt

09.12.2016
Knut Alfsvåg
Martin Luther Antisemittisme

Luthers positive omtale av jødene var begrunnet i et ønske om å nå dem med evangeliet, og hans kritikk og polemikk var begrunnet i en forståelse av at dette ikke lyktes. At han formulerte dette på måter vi klart må ta avstand fra, gir oss imidlertid ikke rett til å tillegge ham motiver han ikke hadde.

Bispemøtet har med utgangspunkt i det forestående Luther-jubileum utgitt en uttalelse hvor biskopene tar avstand fra en del av Luthers utsagn om jødene.

Fra en side sett er det nokså ukontroversielt. Det er ingen i dag som vil forsvare alt Luther sa om jødene. Likevel kan en jo stusse litt ved en slik uttalelse. Når biskopene tar særskilt avstand fra det Luther sa om jødene, betyr det at de aksepterer det han sa om sine andre meningsmotstandere, altså papister, svermere og muslimer?

I sin begeistrede tilslutning til biskopenes uttalelse i Dagen 26.11. føyer imidlertid Vebjørn Selbekk for egen regning til en Luther-kritikk som ikke har dekning hverken i biskopenes uttalelse eller i kilder fra 1500-tallet. Selbekk skriver om «Luthers åpenbare jødehat» som kom til uttrykk ved at han ikke bare «stilltiende aksepterte samtidens antisemittiske forestillingsverden», men «gikk mye lenger enn det».

Det er en nokså tvilsom beskrivelse. Hvis man ser Luthers jødeskrifter under ett, var han gjennomgående langt mer positiv til jødene enn de fleste av sine samtidige. Antisemittisme forstått som rasistisk begrunnet motstand mot jøder og spredning av negative rykter om dem var relativt utbredt også i Luthers samtid, men vi finner ikke noe av dette hos ham. Luthers positive omtale av jødene var begrunnet i et ønske om å nå dem med evangeliet, og hans kritikk og polemikk var begrunnet i en forståelse av at dette ikke lyktes. At han formulerte dette på måter vi klart må ta avstand fra, gir oss imidlertid ikke rett til å tillegge ham motiver han ikke hadde.

Biskopenes uttalelse gjør ikke det; den holder seg til hva det er dekning for å si på grunnlag av kildene. På ett punkt blir imidlertid også deres uttalelse unøyaktig; det er ikke uten videre grunnlag for å si at Luthers skrifter ble «brukt som begrunnelse for antisemittiske holdninger i nyere tid». Da nazi-vennlige nordmenn i 1940 utgav Luthers skrift «Om jødene og deres løgner» måtte de nemlig redigere det nokså kraftig. Luthers teologiske begrunnelse for jødekritikken og hans forsøk på å overbevise jødene om riktigheten av den kristne tolkning av Det gamle testamente, måtte de la ligge. Dette var rett og slett ikke forenlig med nazistenes antisemittisme. I stedet nøyde de seg med å ta med polemiske utsagn som de klippet ut av konteksten og anrettet etter egne behov.

Biskopene har derfor utvilsomt rett i at «sitater fra Luther [ble] brukt i antisemittisk propaganda». Men som begrunnelse for en antisemittisk ideologi kan han ikke brukes.

 

Innlegget stod først på trykk i Dagen.