Stille takk

Børre Knudsen til minne (24.09.37-17.08.14)

En stemme er stilnet,

skjelvende hender falt til ro,

men budskapet, gjerningen, livet

vil videre blant oss bo.

For folket du ble et merke,

i kirken du var en røst,

ofte alene blant sterke,

for svake og små ble du størst.

Du sa: ”Slik barnet av Gud er sett

mens det ennå er båret av mor,

må enhver av oss gi det livets rett

til å fødes og leve på jord”.

Et menneske er jo så dyrebart,

det bilde av Skaperen bærer.

Du tegnet det for oss enkelt og klart,

slik Skriften så tydelig lærer.

Myndig og mildt du Ordet talte,

du levde slik som du sa.

Høy ble prisen dine betalte

og avkall på goder ga.

En stille takk fra dine venner

til Gud, som sin tjener tok hjem,

fra alle som arven i hjertet gjemmer,

fra barnet som ble båret frem.

Fred over Børre Knudsens minne,

gjennom tap fremmer Gud sitt rike.

Hva skal vi få se når tiden er inne

og gråten for gleden må vike?