Troen og livet

18.03.2017
Jon Syver Norbye
Aktuell kommentar Den norske kirke Kjønnsnøytral ekteskapslov

Kirkemøtets vedtak om vigselsliturgi for likekjønnede par lar seg ikke forene med hva Bibelen sier om samliv og ekteskap.

Apostelen Paulus betoner sammenhengen mellom Jesus som Frelser og som Herre. Rettferdiggjørelsen ved troen kan ikke løsrives fra gjenfødelsen og livet i Ånden: ”Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?” (Rom. 6, 2-3). 1. Kor. 6, 9-11 minner oss om hva livet med Kristus innebærer. Her nevnes ”menn som ligger med menn eller lar seg ligge med” på linje med andre synder, som utelukker fra Guds rike, om en ikke vender om. ”La dere ikke føre vill!”, advarer apostelen og føyer til: “Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd”. I Rom. 1, 18-32 blir homoseksuell atferd omtalt som “frafall fra Guds skapervilje ….og hører til blant de mange synder som påkaller Guds vrede” (Professor Hans Kvalbein i utredningen “Homofile i kirken”. 1995) Ifølge 1. Tim. 1, 9-11 er “menn som ligger med menn” blant dem som lever i strid både med Guds bud i loven og med den sunne lære ifølge evangeliet.

Troen og livet, troslæren og etikken må holdes sammen. Paulus viser til hva leserne har lært, når han formaner: “Vet dere ikke?” (Rom. 6,3; 1.Kor.6,9).  Troen på Jesus og dåpen til hans navn markerer et før og et men nå, som innebærer en endret livsførsel. En kristen kan ikke etablere seg i syndige handlinger. Dersom en tilgitt synder forsetter å leve i åpenbar synd, er det misbruk av nåden og friheten Kristus har kjøpt oss til.

I den nye liturgien uttrykkes Guds velsignelse over personer som velger en samlivsform som ifølge Skriften stenger dem ute fra Guds rike. Det er dypt alvorlig. Da står læren om frelsen på spill. Guds Sønn fikk navnet Jesus, “for at han skal frelse sitt folk fra deres synder” (Matt. 1,21). Uoppgjort synd skiller fra Kristus. Liturgien formidler en lære i strid med ordet om Kristus og forkynner et annet evangelium.

Vigsel for likekjønnet ekteskap konstituerer en atferd som Guds ord kaller “gjøre urett” til rett lære i kirken. Denne læren står i kontrast til ekteskapet som skaperordning og Guds vilje for mann og kvinne (1. Mos. 1. 26-27; 2.24; Matt. 19,4-6).  Ifølge Ef. 5, 22-32 er relasjonen mellom ektemann og hustru  begrunnet i Kristi kjærlighet til menigheten som forbilde, likesom brudgommen til sin brud. Liturgien for par av samme kjønn, der tekstene om mann og kvinne er utelatt, er kjønnsnøytral og står i skarp motsetning til Bibelens lære om ekteskapet. Den er derfor også i strid med hva kjærlighet er ifølge Bibelen.  Å elske Gud og sin neste uttrykkes her alltid i samsvar med Guds bud og formaninger og kan ikke spilles ut mot dem.

Ifølge evangelisk luthersk lære er det avgjørende kriteriet for kirkens enhet “å være enige om evangeliets lære og sakramentenes forvaltning” (Augustana art. 7).  “Evangeliets lære” dreier seg om å forkynne Guds ord rett, dvs som lov og evangelium, i samsvar med oppdraget Jesus ga:” – i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag” (Luk. 24,47). Får ikke Guds lov avsløre synd, blir ikke evangeliet et sant og frigjørende budskap om syndenes forlatelse. Den nye liturgien er videre i strid med Den lille katekismen, som også er forpliktende bekjennelsesskrift. Den avviker fra troens artikler om både skapelsen, frelsen og helliggjørelsen. Og mann/kvinne-relasjonen er en selvsagt forutsetning for ekteskap og familie i både det fjerde og sjette budet.

Kirkemøtets vedtak gir rom for denne læren om ekteskapet i Den norske kirke og fastholder at: “uenighet i dette spørsmålet teologisk bedømt ikke er av en slik karakter at det gudstjenestelige og sakram