Vi føler ikke, men er kjønn

05.03.2017
Nina Karin Monsen
Aktuell kommentar Kjønn Kjønnskamp Homofili

Vi føler ikke kjønn, vi er kjønn. Kjønn, mann og kvinne – dette er virkelighetskategorier.

Omtrent samtidig som forhenværende biskop Tor B. Jørgensen demonstrerer for papirløse flyktninger og bærer regnbueflagg med skjerf, skriver Vårt Lands sjefredaktør Åshild Mathisen følgende: «Etter tiår med vond homodebatt har Kristen-Norge fått granatsjokk. Man vil ikke gå inn i tematikk som kan bidra til at man beskyldes for å være ekskluderende».

Det har hun dels rett i. Men kristne jeg møter forteller oppriktig om feighet og latskap. Den merkelige tausheten som omgir de homoseksuelle er demokratiets form for sensur. Sterk sensur i demokratiet er ikke nødvendig, folk sensurerer seg selv og hverandre. Kristen-Norge svikter barn og unge om de lærer dem at kjønn er et problem, at sex er en teknikk og et betalingsmiddel, mennesket er bare et ord, kroppen et eksperiment og troen et påfunn. De deltar i et politisk spill, mens virkeligheten forsvinner.

Mathiesen hevder at «moderne kjønnsteori har på mange måter lagt fundamentet for dagens kjønnsroller. Både menn og kvinne nyter godt av at kjønnskategoriene rommer mer enn før». Gjør de det? Er det ikke snarere omvendt, ettersom flere og flere barn tror de kan behandles for å få «rett» kropp? Rosa er fremdeles fargen for jenter, blått for gutter, uniformeringen kan observeres på unge piker som alle har langt, helst lyst hår og identisk formede øyenbryn. Presset på utseende vitner ikke om mangfold og toleranse. Til og med kvinners kjønnslepper er nå under debatt.

Moderne kjønnsteori er ikke basert på forskning, men på ideologier som kommunisme, feminisme, gay-ideologer, queerisme – alle som ønsker at likestillingstoget aldri skal stoppe. Moderne kjønnsforskere er ikke interessert i virkeligheten, men bare retorikken de selv bruker. Deres retorikk transformerer noen til ofre, og andre til hatere. De gjør mennesket om til et språk som sier at mennesket kan gjøre med kroppen hva det vil.  

En representant for denne ideologien er Agnes Bolsjø, lesbisk og queer-teoretiker. I 2010 ga hun ut Folk flest er skjeive. Det er de skjeive (queers) som styrer og sensurer debatten; de hevder at virkeligheten slik den var i det heterosentriske verdensbildet er falskt. De opptrer som kirken gjorde på Kopernicus’ tid, den anerkjente ikke at solen var sentrum i kosmos, nei, det skulle være jorden.

For øvrig ble det bisarre ordet «hen» diskutert allerede på syttitallet i Norge. Kvinneforskning og kjønnsforskningsinstitutter i Skandinavia er nært forbundet. På tide å legge forslaget død: Hvilken mann eller kvinne vil gi fra seg den riktige benevnelsen for seg selv?

Vi som tror at virkeligheten er substansiell, iboende og medfødt er definert ut av debatten. Kjønnsidentiteten er ikke lenger en naturlig væremåte som de aller fleste individer umiddelbart forstår. Mor er bare en kvinnekropp, far en mannskropp, og begge kan når som helst skifte utseende om de føler for det. Kjønnsidentiteten skal i stedet undersøkes og betviles av den som måtte ønske det, ikke fordi den enkelte selv er en hermafroditt,