fbb.nu: Siste nyhetssaker

Samvittighet og reservasjon

Tue, 14 Feb 2012 21:51:00 +0100

Av Ragnar Andersen "Samvittighetens bud er viktigere enn de lover makthaverne gir for å gjennomføre sin politikk", sa Kåre Willoch en gang (i fjernsynet 05. desember 1991). Som i et lynglimt har han her gitt et forløsende svar til mennesker som utsettes for utidig press. Men det er ikke et billig svar. En kristen vet at han skal lyde Gud mer enn mennesker. Han vet også at det kan koste. Da Eivind Berggrav samlet kirken til oppgjør med urettstaten under okkupasjonen, var det med fare for sitt eget liv. ”Staten står under de av Gud gitte menneskerettigheter og samvittighetsplikter. Ingen stat kan blande seg med makt i sjelenes saker. Da blir den fordervet som stat.” Sa han i 1941. Vi er opptatt av presset på kirken fra politikere og opinion og opptatt av å verge presters samvittighet. Enn om vi brukte litt mer energi på den virkelighet folk flest er omgitt av, og det press andre yrkesgrupper opplever, for eksempel legene. ”Det ville være forræderi mot Kristus om kirken tidde når andres rett ble trampet på, så lenge bare dens egen frihet ikke var i fare”, sa Berggrav. Helse- og omsorgsdepartementet valgte å ”feire” reformasjonsdagen 31. oktober i fjor med et stygt rundskriv til kommunene, som ikke bare krenker det kommunale selvstyret, men også krenker samvittighetsfriheten for politikere, byråkrater og leger. Dette er makt skilt fra rett og en skam for demokratiet. ”Hvis makten skal komme først og så retten, da er vi i Satans rike. Luther kaller det tyranniet. ”En fastlege kan ikke sette sin egen overbevisning foran pasienters rett til helsetjenester. Jeg ønsker ikke at kvinner eller jenter skal havne i en situasjon der de må ta denne diskusjonen med sin lege, når storsamfunnet har tatt et valg”, sier statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen på departementets internettsider. Helsepersonell kjemper for sin reservasjonsrett. Samvittighetsfrihet er en grunnleggende rett, som ikke framkommer ved flertallsbeslutninger i nasjonale eller internasjonale organer. Den skal bare anerkjennes. Neppe noen vil tvinge muhammedanerne til å ete svinekjøtt, men forstår maktpersoner hvilket integritetsmord de krever om ikke jøder skal få omskjære sine barn, om ikke adventister skal få dagpenger uten å si ja til å arbeide på lørdagen, om ikke leger får lov å nekte å sette inn spiraler eller skrive ut hormonelle prevensjonsmidler, eller ikke får lov å nekte å henvise til abortinngrep eller kunstig befruktning? Norges kristelige legeforening sier: ”Reservasjonsrett for fastleger ved etisk omstridt behandling er viktig fordi det gir legen anledning til å beskytte sin samvittighet ved å slippe å måtte handle mot sine dype moralske overbevisninger. For noen fastleger er det å yte slik behandling ikke noe akseptabelt alternativ. De vil snarere oppgi sin fastlegepraksis enn å handle mot sin samvittighet. Reservasjonsrett handler derfor om toleranse for samfunnets moralske minoriteter. Retten beskytter også helsepersonells moralske integritet, noe som igjen er et gode for samfunnet, som nyter godt av at helsearbeidere har moralsk integritet.” Det er vel talt. Men det er fortsatt mye å lære av Berggravs foredrag ”Når kusken er gal”. Han sier (og året er altså 1941): ”Det er ikke slik at vi nølende og forsiktig, halvveis som om vi hadde urett, skal ta tørn med urettmessig øvrighet. Som alltid i sann kristen ferd gjelder det her ikke noe negativt - finne en utvei -, men positivt: Det er plikt å være ulydig.” I 2012 foreslår Norges kristelige legeforening følgende bestemmelse: ”Fastlegen har rett til å reservere seg av samvittighetsgrunner mot å henvise til eller yte behandling, såfremt andre fastleger i kommunen kan overta de aktuelle oppgavene, og såfremt pasienten ikke blir skadelidende.” En merker straks at her er vi i en annen verden enn Berggravs. Og jeg spør: Kan det virkelig være en oppgave å hjelpe urettstaten ut av dens dilemma? Lukter det kristenmanns blod av slikt? Er det her plass for den lege som ikke har samvittighet til annet enn å søke å hindre fosterdrapet? Hva om vi nå konverterer dette til en situasjon som i dag vekker sterke reaksjoner, men i likhet med fosterdrapet ikke vekket så sterke reaksjoner den gangen? La oss si at en kristelig politiforening i 1942 foreslår: Politimannen har rett til å reservere seg av samvittighetsgrunner mot å arrestere uskyldige jøder, såfremt andre tjenestemenn ved politikammeret kan overta oppgaven... Det er jo ikke aparte skrupler eller fobier vi snakker om. Det er i realiteten tale om å si nei til synd mot Gud og forbrytelser mot menneskeheten. ”Ingen kristen må medvirke til fosterdrap, eller ha befatning dermed.” Sa de før krigen i en tverrkirkelig uttalelse som Oslo biskop Johan Lunde stod som første underskriver av.

Sentralstyremøte på Høgsveen

Mon, 13 Feb 2012 21:19:00 +0100

FBBs sentralstyre avholdt møte på Høgsveen retreat- og gjestegård i Ringsaker 07.- 08. februar. Et fulltallig styre vedtok budsjett og drøftet ellers mange viktige saker om veien videre for foreningen. I tillegg til selve styremøtet var det satt av tid til sosialt samvær, og bønn i kapellet.

Gravminners symbolspråk

Fri, 03 Feb 2012 16:04:00 +0100

En vandring på en kirkegård kan gi grunnlag for mange refleksjoner. En kirkegård er en offentlig gravplass som er felles for alle innbyggere innenfor et geografisk område. I vår tid betyr dette mange steder at symboler av ulikt religiøst og livssynsmessig opphav vil være å finne der. Vi vet også at fremtiden vil bringe økende mangfold i symbolspråk i vårt land. Jeg tenker her på et bestemt sted, en landsens kirkegård i et område med lite innslag av mennesker med minoritetsbakgrunn. Knapt noen med slik bakgrunn er hittil blitt gravlagt på denne kirkegården. Likevel skjer det med tiden noen endringer. Det er interessant å sammenligne symboler på gravstøtter på den eldre og nyere delen, som ble åpnet for 20-25 år siden. Man kan konstatere at gravstøtter som er eldre enn dette, alle uten unntak, er utstyrt med et kristent kors. Der de nyere gravene ligger, finnes en blanding av ulike symboler. De rene korsene er ennå mest vanlig, men symbolet for tro, håp og kjærlighet forekommer også ganske ofte. Mer diffuse uttrykk er symboler for blomster og andre planter, men også dyr og landskaper. De to sistnevnte skal antakelig vise ettertiden hva avdøde var spesielt opptatt
av. Det slår meg jo også at det like godt kan være pårørendes mer enn avdødes ønske om symbolspråk som har vært utslagsgivende for utformingen av gravminnet. Her finnes dessuten gjenstander som er lagt ved noen gravsteiner. Noen har med en snor festet et hjertesymbol
rundt en gravstein, andre har lagt ”kosedyr” på gravstedet til sine kjære. Lignende er jo vel kjent fra mange andre sammenhenger der sorg markeres offentlig i vår tid. Ikke sjelden ses også hilsener stilet til avdøde sammen med lys og blomster. Det som er sikkert, er at tidligere fantes en fast og felles norm, det kristne kors, på en gravstøtte. De aller eldste gravminnene, de rustne og værbitte som i sin helhet er formet som et kors, vitner sterkest om dette. At vår tid er så annerledes, kan gjøre oss mollstemt. De nye formene virker forvirrende. En kollektivistisk tankegang er avløst av en langt mer individualistisk. Også på en kirkegård får denne individualismen konkrete uttrykk. Disse bærer bud om at mennesker av i dag har andre tolkningsrammer for liv og død enn tidligere. Men det finnes både på eldre og nyere gravminner påskriften ”Inntil dagen frembryter”. Ikke minst i en tid med all slags symbolikk er dette et fint vitnesbyrd om en kristen oppstandelsestro. Sammen med krokus som titter opp rundt gravminnene på Første påskedag peker dette på vår Herre Jesus Kristus som gir håp for tid og evighet. Han er vårt faste ankerpunkt. Vi håper og ber om at kirkegården også i fremtiden vil bære bud om mennesker som har satt sitt håp til Han. Astrid Sagnes

FBBs sommerstevne 2012

Fri, 03 Feb 2012 15:33:00 +0100

Hvem er Bibelens Gud?

Sommerstevne
fre. 29. juni – man. 02. juli 2012
på Fjellheim Bibelskole, Tromsø

Fredag 29.06
Fra kl.16.30: Registrering/innkvartering
Kl.18.00: Kveldsmat
Kl.19.30: Kveldsmøte. Tale v/Jan Bygstad: Den skjulte og åpenbarte Gud
Etterfølgende kveldskaffe
Kl.22.30: Kveldsbønn Lørdag 30.06
Kl.08.00-09.15: Fleksifrokost
Kl.09.30: Familiesamling/morgenbønn
Kl.10.00: Bibeltime v/Jan Bygstad: Den Hellige Gud.
Kl.13.00: Middag (grøt)
Kl.16.00: Ettermiddagskaffe
Kl.16.30: Seminar v/Torgeir Bygstad: Guds allmakt og det ondes problem
Parallelt seminar: v/Marit Gundersen: "Og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere" - praktisk gjennomføring i menighet og familie
Kl.18.00: Kveldsmat
Kl.19.30: Uflukt med grilling m.m., og med midnattssol Søndag 01.07
Kl.08.00-09.15: Fleksifrokost
Kl.09.30: Morgenbønn
Kl.11.00: Høymesse, flere steder
Tale: Thor Henrik With/Roland Gustafsson m.fl.
Enkel kirkekaffe
Kl.14.00: Middag
Kl.16.00: Ettermiddagskaffe
Kl.16.30: Seminar v/Thor Henrik With: Gudsforståelse i liturgien
Parallelt seminar v/Torgeir Bygstad: Trosforsvar anno 2012
Kl.18.00: Kveldsmat
Kl.19.30: Kveldsmøte v/Erik A.H.Okkels: Guds stemme og menneskers hjerte
Misjonsglimt v/Lise Rudvin.
Etterfølgende kveldskaffe
Kl.22.30: Kveldsbønn
Mandag 02.07:
Kl.08.00-09.15: Fleksifrokost
Kl.09.30: Familiesamling/morgenbønn
Kl.10.00: Bibeltime v/Roland Gustafsson: Guds vilje i dag - etiske utfordringer.
Kl.12.00 Kaffe
Kl.12.30 Seminar v/Thor Henrik With, Roland Gustafsson, Boe Johannes Hermansen m.fl.: Bibelens Gud i Nordens kirker - hvor fører Han oss videre? Samtale
Kl.14.00: Middag med avslutning

Velkommen til sommerstevne!

I 2012 arrangerer vi det 21. sommerstevne i rekken. For første gang legges stevnet til Nord-Norge, nærmere bestemt Tromsø. Hovedtemaet er: Hvem er Bibelens Gud? Gode talerkrefter både fra Sverige og Norge vil delta. Vi har forventing til at stevnet vil gi en dypere innsikt i Guds ord, og hjelp til å leve troens liv. Vi håper dagene vil gi rikt utbytte og styrke fellesskapet mellom oss. Stevnet vil også i år ha familiepreg. Under bibeltimene på lørdag og mandag formiddag blir det eget opplegg for de yngste. I forbindelse med seminarene lørdag og søndag ettermiddag, samt mandag formiddag tilbys aktiviteter med lek. Tromsø og omegn har en rekke fine severdigheter verdt et besøk. Disse kan besøkes før og etter stevnet. Det finnes gode buss- og hurtigbåtforbindelser fra byen. Se hjemmesiden: www.visittromso.no. Tlf. Tromsø turistkontor: 77 61 00 00, e-post: info@vistittromso.no. Velkommen - både nye og gamle deltakere - til hele stevnet og dagsbesøk. La oss be om Guds velsignelse for sommerstevnet 2012!

Hilsen stevnekomiteen

Astrid Sagnes, Åse Næss, Erik A.H. Okkels og Boe Johannes Hermansen.

Talere/seminarholdere

Jan Bygstad, prest i DELK, formann i FBB-Bjørgvin, tidligere formann i FBB
Torgeir Bygstad, master i teologi etter studier i København, Paris, Oslo og Aarhus
Roland Gustafsson, biskop i Misjonsprovinsen
Marit Gundersen, tidl. lærer og rektor på kristen friskole i Troms
Boe Johannes Hermansen, daglig leder i FBB, prest i DELK, misjonskonsulent i Normisjon, frilansjournalist
Erik A.H. Okkels, prest for valgmenighetene i nord, formann i FBB
Lise Rudvin, sykepleier og spesialpedagog, misjonær for Stiftelsen M28 i Pakistan
Thor Henrik With, biskop for valgmenighetene i nord, fung. generalsekretær i Norges Samemisjon, tidligere formann i FBB.

Fjellheim Bibelskole

ligger sør på Tromsøya, kun 15 minutters gange fra sentrum. Parkering på skolens område.
Adresse: Mellomvn. 96, 9006 Tromsø
tlf. 77 75 55 60, hjemmeside: fjellheimbibelskole.no
Buss forbi Fjellheim: rute 34 og 37

Reise til Tromsø

Fly: Både SAS, Norwegian og Widerøe har flyvinger til Tromsø lufthavn/Langnes. Det er bare 6,5 kilometer derfra til Fjellheim. Flybuss til/fra sentrum.
Bil: Mulighet til parkering ved Fjellheim.
Hurtigruta: Daglig anløp til Tromsø.
Tog/buss: Tog til Fauske, og buss videre nordover til Narvik/Tromsø.

Priser

Stevneavgift - Gjelder alle alternativer:

Voksne kr. 200 (dagsbesøkende kr.100)

Barn 0-4 år gratis

Barn 4-14 år kr. 100

Max pris pr. familie kr. 450

Alternativ I - Full pensjon (hele stevnet: 3 døgn)
Begrenset antall enkelt- og dobbeltrom. Sengetøy er inkludert.

Voksne kr. 600 pr. døgn i dobbeltrom: kr.1.800

kr. 700 pr. døgn i enkeltrom: kr. 2.100

Barn 4-14 år (madrass på foreldres rom) - halv pris

Barn under 4 år gratis.

Alternativ II - Sovesal

Sovesal kr. 100 pr. døgn (skolen har madrasser, sengetøy inkludert).

Alternativ III - Bobil eller campingvogn

På skolens område: Bobil eller campingvogn m/strøm kr. 125 pr. døgn. (Begrenset med plasser).

Alternativ IV - Kun måltider

Enkeltpriser: Voksen (4-14 år - halv pris)

Frokost kr. 60

Middag kr. 100

Kveldsmat kr. 80

Ettermiddags kaffe kr. 30

Kveldskaffe kr. 30

Tilsammen kr. 300

Alternativ V Tromsø Camping

9020 Tromsdalen www.tromsocamping.no

Tlf. 77 63 80 37 Mail: post@tromsocamping.no

Stevnearrangør

For Bibel og Bekjennelse (FBB), som er den eldste lutherske bekjennelsesbevegelsen i Norge, er åpen for både prester og lekfolk. Les mer om FBB på FBB.nu Det er ingen krav om medlemskap for å være med på stevnet.

For mer informasjon om sommerstevnet, kontakt:

FBBs daglige leder, Boe Johannes Hermansen tlf. 69 28 52 26/mobil 996 12822/e-post boe.johannes.hermansen@c2i.net

Påmelding sendes eller ringes - innen 15. juni - til:

Astrid Sagnes, Konvallveien 13 A, 3070 Sande, Norge

e-post: sagnesa@online.no tlf. 33 77 05 78 (fortrinnsvis etter kl.18.00)

Les hele programmet som pdf.

Bibelhelg 17.-18. februar i FBB Nord-Hålogaland

Fri, 03 Feb 2012 15:25:00 +0100

Nord-Hålogaland lokallag FBB (For Bibel og Bekjennelse) arrangerer bibelhelg på Fjellheim Bibelskole 17.–18. februar 2012.

Denne gang er det Øystein Rønhovde som er invitert som forkynner og foredragsholder: Øystein Rønhovde er faglig leder ved Sjelesorg-
senteret i Bergen, tidligere forkynner, forsamlingsleder i NLM og rektor ved Fjellheim Bibelskole.

Fredag 17. februar

* Kl. 19.00: Øystein Rønhovde: Tema: Den barmhjertige samaritan som min neste og mitt forbilde.
* Kaffe/samtale
* Årsmøte ca kl 20.30

Lørdg 18. februar

* Kl. 16.00: Øystein Rønhovde: Nå ser vi som i et speil. Om troen og håpet i kristenlivet.
* Pause med kaffe, noe å bite i og samtale.
* Kl 18.00: Øystein Rønhovde: En stor tro – en prøvet tro.
* Offer til FBB Sted: Fjellheim Bibelskole (alle møtene) Velkommen!
Ved spørsmål:
Kontakt Richard Skollevoll (telefon: 975 87 136) (Medlemmer og ikke-medlemmer som ønsker informasjon om disse bibelhelgene direkte på e-post, kan gi beskjed om dette per e-post til denne adressen: paaand2 alfrakrøll online.no)

Til helhet - "som mann og kvinne skapte han dem"

Fri, 03 Feb 2012 15:03:00 +0100

Forumet Til Helhet inviterer til dagseminar - alle dager kl. 10-16:

“’… som mann og kvinne skapte han dem.’
Bibelske, historiske og psykologiske perspektiv på en aktuell debatt.”

Tirsdag 27. mars – Oslo, Søndre Skøyen kapell (Dalbakkveien 39)
Onsdag 28. mars – Bergen, Betlehem IMF (Vestre Muralmenning 15)
Torsdag 29. mars – Trondheim, Betania NLM (Griffenfeldsgt. 2) Les hele programmet her.

Familien og fundamentene (Trondheim frikirke)

Thu, 26 Jan 2012 13:43:00 +0100

Et seminar om
- Den nye ekteskapsloven
- Det kristne syn på seksualitet og samliv
- Morsrollen i dagens samfunn Foredragsholdere:
Øivind Benestad og Lill May Vestly Les hele programmet her (pdf).

Om 22. juli som Guds straff

Wed, 25 Jan 2012 16:50:00 +0100

Av Knut Alfsvåg Noen har hevdet at terrorangrepet 22. juli skal forstås som uttrykk for Guds vrede over Norge fordi norske politikere har tatt feilaktige avgjørelser i viktige spørsmål. Ut fra den kristne tro kan en imidlertid ikke forholde seg til livets ulykker og prøvelser på denne måten. Vi kjenner Guds vilje ut fra det han har åpenbart for oss i sitt ord. Om vi dessuten hevder å kjenne hans hensikt med bestemte begivenheter i vår samtid, gir vi inntrykk av å vite noe vi ikke vet. Vi blander sammen vår tolkning av begivenhetene med Guds forståelse av dem. Dermed tillegger vi Gud motiver han ikke har fortalt oss noe om, og når vi gjør det, så bryter vi det 2. bud. Men denne måten å fortolke 22. juli på er også dypt problematisk av en annen grunn. I kristen bot og kristen syndsbekjennelse begynner en alltid med seg selv. Det er jeg som står som synder for Guds ansikt, ikke naboen eller de politiske ledere. Å se i livets prøvelser en straff for det de andre har gjort, kan nok være en fristelse det er lett å falle for, men når vi gjør det, viser vi bare at vi selv er fanget av syndes realitet i minst like stor grad som dem en på denne måten kritiserer. Det er slett ikke galt å forstå 22. juli som et kall til bot og syndsbekjennelse, men da må det være ut fra en forståelse av at det er våre egne synder vi kalles til å bekjenne, ikke andres. Det er en måte å tenke på som i første omgang kan virke forvirrende. De grusomheter Anders Behring Breivik da gjorde seg skyldig i, ligger jo langt bortenfor det de fleste av oss noen sinne har følt oss fristet til, langt mindre utført. De færreste av oss har noensinne ønsket noe som helst vondt for ungdommer på AUFs sommerleir på Utøya, og det er uansett ikke så mange av oss som føler behov for å skyte med skarpt mot ubevæpnede mennesker. Hvordan kan da det Breivik gjorde kalle oss til anger og bot? Fordi det viser oss menneskets potensiale for ondskap og grusomhet. Det er slik vi er. Og selv om det Bibelen kaller “lysten til det onde” for de aller, aller fleste av oss manifesterer seg på måter som er betydelige mer sublime og sosialt aksepterte enn det vi så 22. juli, så er den der. Og selv om den kan ha mer brutale uttrykksformer hos mange andre, så blir den ikke borte hos oss heller. Det som skjedde den dagen, viser oss hvor galt det kan gå. På det kan vi reagere på en av to måter. Vi kan si: “Takk for at jeg ikke er slik som han.” Da gjør vi oss skyldige i fariseer-synden, som ut fra Jesu måte å tenke på er den største av dem alle. Eller vi kan si, og etter det vi lærte den dagen, kan vi si det med større innsikt enn vi setter pris på: “Gud, vær meg synder nådig.” Og da er det håp for oss også. Og den som nå synes jeg setter saken på spissen, kan slå opp i Luk 18,9-14 og finne hvordan Jesus selv kommenterer slike dagligdagse og svært aktuelle hendelser.

Vårprogrammet for FBB-Østfold

Thu, 19 Jan 2012 16:09:00 +0100

Mandag 6.2.:

Kl. 19 i Missingmyra bedehus.
Odd Sverre Hove innleder: ”Evangelisk-luthersk i en økumenisk tid.” Møteleder: Ragnar Andersen.

Mandag 23.4.:

Kl. 19 i Missingmyra bedehus.
Ragnar Andersen innleder: ”Skilsmisse og gjengifte. Hva sier Bibelen?” Møteleder: Dagfinn Stærk. Spørsmål, ta kontakt med formannen i lokallaget: Ragnar Andersen, tlf. 69144308

Den glemte dåp

Wed, 18 Jan 2012 18:44:00 +0100

. . Av Benjamin Bj. Anda (18), Bryne Den første helgen i 2012 var jeg på Granstevnet som Kirkelig Fornyelse arrangerte. Temaet var ”Dåpens gave – dåpens liv”. Jeg hadde sett frem til dette mitt første Granstevne i lange tider og forventningene ble innfridd. Her var det gode foredragsholdere; Bjarte Hove, Dag Øivind Østereng og Reidun Jofrid Bødal Kleppestrand som med ulike, men gode innfallsvinkler knyttet til den hellige dåp. Likeledes er det alltid flott å være med på tidebønnenes tidløshet, messefeiring og noe som sjelden skjer, nemlig dåpspåminnelse. Jeg er oppvokst i en sammenheng hvor dåpen ikke har vært sentral, jeg er døpt og konfirmert, men dåpen vet jeg lite om. Dette på grunn av manglende undervisning opp igjennom, og da hjelper det lite at mine foreldre ikke bekjenner seg som kristne. Jeg savner mer undervisning om dåpen både i kirken og hvor jeg er med i bedehusarbeid. Jeg kan ikke huske sist noen snakket om dåpen. Først nå, etter Granstevnet, har jeg begynt å studere den hellige dåp for å lære hva den innebærer og hva det betyr at jeg ble døpt i Riska kirke en høstdag i 1993, da jeg ble signet med det hellige korsmerket i Treenighetens navn. Jeg ønsker meg mer dåpsforkynnelse i heim og kirke, barne- og ungdomsarbeid, bedehusmøte og høymesse. Vi som er unge og mange eldre vet ikke mye om dåpen. Da trenger vi gode lærere og hyrder som kan hjelpe oss til å forstå dette sakramentets mysterium. Jeg vil derfor utfordre både prester, bedehusledere, kateketer og ungdomsleder m.m. til å gi oss en grundigere opplæring i dåpen, slik at det ikke bare blir en ting vi gjør uten særlig mål og mening, med det resultat at dåpsattesten blir liggende på hyllen eller i en skuff. Dåpen er jo en av våre viktigste dager, om ikke den viktigste. Kanskje skulle vi også bli påminnet om den dagen vi ble tatt inn i Guds troende menighet og ble en del av Kristi kirke ved ånd og vann - i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Kanskje vi kunne hatt dåpspåminnelse av og til, for eksempel som på Gran hvor vi hadde dåpspåminnelse knyttet til festvesperen. Mitt budskap er uansett at vi ikke må glemme dåpen, dette er en troens milepæl for oss. Dåpen har betydning for meg - hver dag i kristenlivet, slik katekismen lærer oss. Vi trenger undervisning, forkynnelse og påminnelse om den hellige dåp!