Bokanmeldelse Skriftespeil – de ti bud, forklaringer og spørsmål til ettertanke og selvprøving som forberedelse til privat skriftemål

19.04.2019
Øivind Refvik
Bokanmeldelser Skriftemålet Syndsbekjennelse De ti bud Tilgivelse

FBB har oversatt skriftespeilet fra The Lutheran Liturgical Prayer Brotherhood sin bønnebok The Brotherhood Prayer Book: Second revised edition. Oversettelsen er et lite teksthefte på 39 sider uten illustrasjoner. Formålet med oversettelsen er, ifølge forordet til de norske redaktørene, tofoldig:

Skriftespeil

1. Man ønsker å løfte frem skriftemålet som viktig og glederikt.

2. Man ønsker å gi en ressurs som kan hjelpe til å stadig fordype seg i hva budene faktisk krever.

Det første formålet slutter jeg meg helhjertet bak. Edin Løvås fortalte at han oppsøkte en kristen broder som han så opp til for å skrifte. Men han fikk til svar at du er jo så from du trenger ikke det. Så dro Løvås trist hjem, i stedet for å få den trøst og glede som skriftemålet gir. Da en dansk prest jeg kjenner, bestemte seg for å få seg en skriftefar, landet valget på en katolsk pater. Vedkommende kjente ikke noen prest i folkekirken som selv gikk til eller tok imot skriftemål. Men mitt inntrykk er at tidene forandres. Stadig flere, spesielt blant de kirkelige ansatte, oppsøker skriftemål. Når prestene begynner å skrifte, lukter menigheten det, skal biskop Alex Johnson ha sagt. Stadig flere oppdager gleden av å gå til skrifte. Det er ikke lett og skal vel ikke være det heller. Å si frem sine synder og kjenne på skammen som kommer fra det man har gjort galt, er en fornedrelse. Men salig er de fattige i ånden! Etterpå kan man kjenne på trøsten og gleden av hånden på hodet og tilgivelsens ord. Så kommer den gode stillheten der ord blir overføldig… Så takk til FBB for å sette skriftemålet på dagsorden.

Til det andre formålet, å gi en ressurs som kan hjelpe til å stadig fordype seg i hva budene faktisk krever, er det et flott formål. Jeg kan huske jeg har sett to skriftespeil i mitt liv. Det ene i konfirmantboken jeg hadde for 30 år siden, det andre bruker vi på Solåsen pilegrimsgård som forberedelse til allment skriftemål før nattverd. Så skriftespeilet ønskes velkommen!

Når man skal konkretisere hva budene faktisk krever, så stiller man seg fort for hugg. En anmelder skal være kritisk, og jeg kan stille spørsmålstegn ved flere av de ransakende spørsmålene i skriftespeilet. Det kunne også vært mer kontekstualisert til norske forhold. Å holde konfirmasjonsløftet er ikke så aktuelt lengre i Norge, i alle fall ikke i Dnk, der løftet er byttet ut med forbønn og velsignelse. Men det spørsmålet jeg stusser mest over, som dessverre mangler litt sjelesørgeriske fingerspitzgefül, er spørsmålet: «Har jeg forsøkt å begå selvmord?» som konkretisering til det femte bud.

En mer ydmyk holdning til at konkretiseringene inneholder det budene faktisk krever og en noe mer sjelesørgerisk tilnærming kan etterlyses i dette skriftespeilet. Men den kritiske anmelderen blir ikke uberørt. Det er først og fremst jeg og mitt liv som kritiseres. Mange av konkretiseringene treffer dessverre så altfor godt.

 

Øivind Refvik

Retreatprest / daglig leder Peterstiftelsen og Solåsen pilegrimsgård