De hemmelige tekstene

Kirkelige lærestandpunkt skal være basert på en naturlig, kontekstbevisst lesning av de mest relevante bibeltekstene. Dette prinsippet ligger til grunn for både de oldkirkelige og de lutherske bekjennelser, og det styrer også kirkens klassiske liturgier.

Den romersk-katolske kirke kvittet seg med dette prinsippet i senmiddelalderen og bekreftet denne avvisningen på konsilet i Trent på 1500-tallet. Men det har aldri blitt helt borte, og i deler av den romersk-katolske kirke står det sterkere i dag enn det gjorde for noen hundre år siden.

I protestantismen har kravet om bibelbegrunnelse av alle lærestandpunkt vært omstridt siden 1700-tallet. De som mener kirken skal forkaste dette prinsippet, viser gjerne til to begrunnelser. Dels hevder man at lærestandpunkt som kan oppfattes som sårende, må bort. Hvordan denne konklusjonen er begrunnet, kan variere noe, men standpunktet har uansett lite med Bibelen eller kirkens trosbekjennelser å gjøre. Der finner man ikke en slik tanke.

Avvisningen kan også begrunnes med at en anser kravet om bibelsk begrunnelse av lærestandpunkt som umulig å gjennomføre. Bibelen inneholder nemlig mye som det i dag er umulig å forholde seg til, sies det. Derfor er vi uansett nødt til å gjøre et utvalg.

Når det gjelder Det gamle testamente, er dette riktig. Kravet om at kristne skal forholde seg til GT som en autoritet som på alle punkter skal tas bokstavelig, er avvist allerede i Det nye testamente. Bare les Galaterbrevet!

Det blir straks mer problematisk når avvisningen av bibelbaserte lærestandpunkt også anvendes på Det nye testamente. Også der skal det nemlig finnes tekster som det i dag er helt umulig å forholde seg til, sies det. Ber man å få vite hvilke tekster dette er, blir imidlertid svarene unnvikende. Det kan virke som det er best å holde det hemmelig hvilke tekster dette er, og heller holde seg til det generelle prinsipp om at de helt sikkert finnes. Ellers kunne det jo hende Jesus og apostlene kom og begynte å rive ned de lærebygninger man har slått seg til i.

Forestillingen om disse hemmelige tekstene undergraver menneskers bibeltillit og bibelglede. Den gjør det vanskelig å ta til seg og formidle et bibelbasert evangelium om Guds ubetingede tilgivelse av syndere. I stedet får vi ulike varianter av selvkonstruert moralisme. Den som vil studere hvordan dette utfolder seg i praksis, finner adskillige eksempler i dagens norske kirke- og samfunnsliv