Det store mord

En rekke journalister, politikere, hjelpeorganisasjoner og fagforeninger mv taler med store ord om folkemord og menneskerettighetsbrudd i Gaza. Så langt i krigen kan det være tale om nærmere 20.000 døde i Gaza. Trolig utgjør drepte sivile 11-13.000, mens øvrige er Hamas-terrorister. (Det er prosentvis få sivile døde i en krig i slike omgivelser, noe som isolert sett vitner om en relativt skånsom krigføring.) Man er særdeles opprørt over angrep på sykehus og at så mange barn er rammet av krigens brutalitet. Vår utenriksminister taler om doble standarder, når noen fordømmer Russland, men forsvarer Israel. Kan Russlands uprovoserte angrep på Ukraina sammenlignes med Israels respons på terrorangrepet 7.oktober og den eksistensielle trusselen fra Hamas? Er Hamas-regimet frihetsforsvarere på linje med regjeringen i Kiev?

Samtidig behandler stortinget om grensen for fri abort skal endres fra fosterets 12. til 18.uke. Hvert år tar leger på norske sykehus livet av mer enn 11.000 barn i mors liv, i tillegg til alle som blir drept kjemisk gjennom piller eller andre fosterfordrivende midler. Sykehus som skulle være det tryggeste sted i verden, er årlig åsted for like mange drap på uskyldige små barn som det er sivile ofre så langt i krigen i Gaza. Det farligste sted for et lite menneskebarn i Norge i dag er mors mage og sykehus, med langt høyere dødsrate enn barn i Gaza!

De samme leger, sykepleiere, hjelpeorganisasjoner, politikere og journalister mv, som skriker opp om folkemord i Gaza, om angrep på sykehus, og viser en veldig omsorg for barna der, med grusomme bilder av lemlestede og døde barn, de har samtidig ingen medfølelse med barna i mors liv og er til dels aktive pådrivere for «retten» til å drepe barnet i mors liv. Det er uaktuelt for journalister og media å vise bilder av lemlestede og døde foster, angrepet av mennesker i hvite frakker, velsignet av våre politikere.

På politikerspråk kalles fosterdrap for «reproduktive rettigheter», en menneskerett. Slik kan man omskrive det våre fedre kalte «det store mord» til frihet og rett. På denne bakgrunn kan man også framstille land og mennesker som kjemper for barna i mors liv som bakstreverske fiender av «menneskerettigheter». Barnet i mors liv gis ingen rett, ikke engang av Redd Barna, Amnesty, Leger uten grenser, sykepleieforbundet, biskoper og prester, snarere tvert imot. Og de samme som roper opp om folkemord og barna i Gaza, er blant de sterkeste pådrivere for «rett» til fosterdrap, både i vårt eget land og i resten av verden. Her er det i sannhet tale om doble standarder.

Per Bergene Holm

(Tidligere publisert i Dagen)