«Ekskluderende teologi»?

I Dagen 22.04 har Benjamin Haldorsen et innlegg der han går til angrep på Espen Ottosens lederartikkel av 05.04 hvor han hevder at homofilispørsmålet er et «testspørsmål» når det handler om bibeltroskap. Nå er Ottosen fullt kapabel til å svare selv. Undertegnede vil bare kort få bemerke følgende til Haldorsens innlegg:

1. Haldorsen hevder at EO’s forståelse av Bibelens tekster på dette område er uttrykk for hans subjektive/private tolkning. Dette er ikke riktig. Det handler her om en entydig forståelse av Bibelen som har vært rådende gjennom hele kirkens 2000-årige historie. Den «forståelse» som Haldorsen gir uttrykk for er en teologi- og kirkehistorisk nyhet som er fremmed for den universelle kirke. Og om dette gjelder maksimen: Den som innfører nyheter, innfører vranglære.

2. At en del protestantiske, vestlige kirker har innført denne nye «lære», endrer ikke på dette faktum. Det betyr bare at disse kirker er blitt heterodokse, og derfor ikke lenger svarer til Nicenums bekjennelse av hva en sann kristen kirke er: De bryter med kirkens enhet, hellighet, katolisitet og apostolisitet.

3. Haldorsens bruk av tolkningsbegrepet gjør det umulig å hevde at noe er sant i absolutt forstand. I sin konsekvens fører hans argumentasjon til at f.eks. Jehovas Vitners – eller en hvilken som helst annen – teologi kan være like god som den teologi som alle kirker av den Nicenske bekjennelse representerer. Tolkningsbegrepet hans fører til at sannheten relativiseres og subjektiveres. Dette er intet annen enn postmoderne avskrivelse av at det i det hele tatt er mulig å kjenne sannhet. Hvis det overhodet kan tales om sannhetskriterier i Haldorsens tenkning, handler det om hva mennesker «føler» i møte med forkynnelsen.

4. Haldorsen hevder videre at Ottosens understreking av det bibelske syn på dette området, er «ekskluderende teologi». Den kristne kirke har altså i 2000 år bedrevet slik ekskluderende teologi. Det er først i vår tid at en virkelig forstår hva «kjærlighet» er. Til dette må det sies: Jesu og apostlenes forkynnelse var en forkynnelse til omvendelse – omvendelse fra synd. Og det er Gud – som i sitt Ord – definerer hva som er synd, hva som er rett og galt. Omvendelsesforkynnelsen vil alltid medføre smerte. Den imøtekommer ikke menneskets behov for bekreftelse. Omvendelsesforkynnelsen skal ramme samvittigheten og få mennesket til å se seg selv i Guds lys. Den skal få den enkelte til å sette spørsmålstegn ved eget liv. For at en kan komme til Jesus med sin synd og bli frelst.

En kan muligens kalle dette «ekskluderende». Men faktum er at det menneske som går sine egne veier, utelukkes fra himmelen. Og: Den teologi Haldorsen representerer, er til hinder for menneskers evige frelse.

Jan Bygstad, formann i FBB

(Tidligere publisert i Dagen)