Et åndelig testamente

Poul Joachim Stender: Skriv et åndeligt testamente

Eksistensen

2. utgave, 1. opplag 2026

66 sider

Vi kjenner alle oppfordringen om å skrive et testamente av materielle verdier som vi eier og forvalter. Men henstillingen om å skrive et åndelig testamente, er nok mer sjelden. For noen er det kanskje en helt ny tanke.

Den danske presten Poul Joachim Stender oppfordrer oss til å skrive et "åndelig testamente".  Han sier i bokens forord: «Ethvert menneske har en historie at fortelle. Hver historie er ligeså unik som vores fingeraftryk eller DNA. Vi har draget erfaringer af at leve, vi har ophobet visdom, vi har fundet veje at gå, vi har drømt og fantaseret. Det er ikke meningen at den viden skal forgå ved vores død. Vores legemer skal brændes eller begraves efter vi er døde. Men det behøver vores insigt ikke. Den skal utformes til et åndeligt eller etisk testamente, som vores nærmeste kan tage til sig eller ej.»

Stender argumenterer for at våre livserfaringer, vår visdom, vår oppfattelse av livet, våre drømmer og visjoner er arvegods som er langt mere kostbart enn hus, nyre, kommode og gullbrosje. Han mener våre etterkommere har krav på å få annet fra oss enn ting og saker. De skal få vite hva vi fikk ut av å leve, så de kan bruke det i deres eget liv.

Stender peker på at et åndelig testamente også kan være en øyeåpner for oss som skriver. Har vi overhodet åndelige verdier å gi videre til dem vi holder av, spør han.

Han holder fram at vårt sterkeste våpen mot dødsfrykten er å tie døden i hjel eller ha det så travelt at det ikke er tid til å tenke på vår egen død.

Han sier at det å beskikke sitt hus innebærer at vi bør nedtone våre forventinger til den siste del av livet, som blant kan innebære en følelse av ensomhet fordi våre barn og barnebarn har det like travelt med å leve som vi hadde det i våre liv.

Selv om et åndelig testamente er kjærlig, skal der samtidig være ærlig. Vi må gjerne nevne de kamper vi har hatt gjennom livet i den omfang våre kjære kan få noe godt av å høre om dem. Kanskje de kan identifisere sine egne kamper med våre kamper, spør Stender.

Våre nærmeste ønsker ikke å møte en annen person enn den vi er. Og ingen bør avsløre mere om seg selv enn det de kjære kan får glede av, sier han klokt.

I boken har han med tre eksempler på testamenter, skrevet av forfatteren Maria Helleberg, forfatter og journalist Camilla Lindemann og folketingsmedlem og forfatter Naser Khader. I tillegg reflekterer han selv over livet og døden.

Det siste kapittelet tar for seg konkrete spørsmål til hjelp for å sette opp et åndelig testamente.

«Hvis livet kan defineres som et forord til døden, er det åndelige testamente et efterord til døden.» Uavhengig av alder, gjør det nå, oppfordrer forfatteren.

En interessant bok, med mange gode tanker og praktisk hjelp. Noen få spørsmålstegn i margen har jeg nok, men det går på det teologiske. Selve ideen med å skrive et åndelig testamente, bakgrunnen for hvorfor og hvordan man konkret kan gjøre det, er vel verdt å overveie. Selv om det ikke må være en plikt.

Boe Johannes Hermansen