Forkynnelse i Borg bispedømme

I utgangspunktet skal enhver forkynner og enhver preken kunne prøves og om nødvendig kritiseres og korrigeres. Men slik prøving må skje på grunnlag av Bibelen og kirkens bekjennelse. Slik biskopen begrunner sin kritikk i Dagen i sine innlegg 27. mars og 1. april,, er det neppe tvil om at han reagerer ut fra sin oppfatning av Bibelens budskap. Det hjelper imidlertid ikke når han tolker Bibel og bekjennelse på sin egen spesielle måte.

Vi har sett manuskriptet til prekenen. Den bar preg av alvor og ansvarskjensle. Når biskop Atle Sommerfeldt framstiller det som om Magnus ikke forstod at utskillingen av ugrasset fra hveten er i Guds hand ved tidenes ende, da gjør han predikanten urett. Men Magnus peker på at forsvar for abort, samboerskap og homoseksuelt samliv er å lokke til fall. Det er vranglære som kan få konsekvenser for evigheten. Når biskopen vil bagatellisere dette, må vi protestere. Bibelen taler alvorlig både om å leve i strid med Guds bud og om å støtte slik livsførsel (sml. Rom. 1,32).

Biskop Sommerfeldt reagerer videre på at Magnus sier at hveten og ugrasset er bilder på to forskjellige slags mennesker. Sommerfeldt mener at det er god lutherdom å lære ”at vi alle har både ugresset og hveten i oss”, men på dommens dag blir vi renset for ugrasset. Her kommer han nok i skade for å gi en temmelig upresis tolkning av at en kristen samtidig er rettferdig og synder. Sommerfeldts tolkning stemmer heller ikke med Jesu ord om skillet mellom rikets barn og den ondes barn, et skille som kan være skjult her i verden, men som blir åpenbart på dommens dag.

Vi må protestere når biskopen tar avstand fra denne forkynnelsen og sier at den ikke aksepteres i Borg bispedømme. Ingen må la seg målbinde av slik misforstått vegledning. Ingen bibeltroende prest må rette seg etter det. Om de som skal være vektere, er stumme hunder som ikke kan gjø (Jes. 56,10), setter de folket i livsfare.

Uttalelse fra styret i FBB-Østfold ved

Ragnar Andersen, Jon Fredrik Wisløff Norborg og Sverre Nilsen