Hatkriminalitet og kristen tro

Noen hadde kanskje håpet at dette er noe vi i vår opplyste og liberale tid kunne legge bak oss. Virkeligheten er dessverre helt annerledes. I Europa går det for tiden mest ut over muslimer, selv om en tydelig antisemittisme også er merkbar. I USA er det tradisjonelt svarte som har vært skyteskiven, men nå inkluderes også illegale immigranter fra Mexico og Latin-Amerika i hatretorikk og hatkriminalitet.

Bibelen er helt fra Moseloven av opptatt av å bekjempe slike holdninger. Israel oppfordres til å ta seg særskilt av innvandrerne (2 Mos 22,21). Jesus går et skritt videre og undergraver hele problemstillingen. Slik han framstiller det, er det ikke oss og de andre; det er ett menneskelig fellesskap under den allmektige Guds omsorg. Derfor lærer han at de vi kommer i et motsetningsforhold til og vil anse som fiender, på en særskilt måte omsluttes av vår kjærlighet og omsorg. I Bergprekenen sier han det slik: «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere» (Matt 5,44). Det er ingen enkel oppfordring, men Jesus ser da heller ingen grunn til å legge særskilt vekt på det som er enkelt og selvfølgelig.

Budet om fiendekjærlighet er begrunnet i gudsforholdet. Gud har skapt alle i sitt bilde, og omslutter alle med sin omsorg. I den grad vi er oss bevisst at vi står overfor den evige og allmektige Gud med våre liv, vil vi også behandle våre medmennesker slik. Så enkelt, og så vanskelig, er det.

En særskilt utfordring er at noen bruker kristen tro som en begrunnelse for fremmedfrykt og hatkriminalitet. Tanken er åpenbart at de som er annerledes, og som tenker og prioriterer ut fra andre verdier enn dem vi tradisjonelt har sluttet opp om, truer vår væremåte og det som er viktig for oss. Dermed blir kristen tro og kristen tradisjon en identitetsmarkør som brukes til å markere avstand fra dem som er annerledes. Kristne har ofte brukt slik argumentasjon mot jøder; nå rettes den også mot muslimer.

Men uansett hvem den rettes mot, er dette uholdbart. I den kristne tro er tanken om alle menneskers likeverd en kjerneverdi. Det må få konsekvenser for hvordan vi omtaler og omgås dem som lever og tenker annerledes enn oss. Det er i forhold til dem en slik måte å tenke på viser hva den er verd, ikke i forhold til dem vi selv identifiserer oss med.

Det betyr ikke at alle livssyn og kulturelle tradisjoner er likeverdige. De liberale demokratiers respekt for religionsfrihet og ytringsfrihet er en konsekvens av det kristne menneskesynet. Det samme gjelder respekten for kvinners og menns likeverd. Dette er verdier det er viktig å stå opp for og kjempe for. Dette innebærer også rett til å ta avstand fra og kritisere dem som her har andre holdninger. Men det må gjøres med respekt for andre menneskers integritet, og for deres rett til å stå for og forsvare sine standpunkt. 

VID/MHS 15. august 2019
Knut Alfsvåg
Formann i FBB