Hvorfor lider vi?

Det har han for så vidt rett i, og boken inneholder mange interessante refleksjoner. Problemet er at når dette presenteres i bokform, så forventer en leser at det er en form for sammenheng i framstillingen, slik at den f.eks. på en eller annen måte begrunner den påstand at det ondes problem ikke lar seg løse. Det gjør denne boken ikke. Den er, som det ganske riktig sies på bokens bakside, «et frit essay med lutter løse ender». Den framstår derfor som en samling av omtrent femti korte betraktninger som er samlet i to deler som kalles Del I og Del II. Om det er noen sammenheng mellom disse betraktningene eller de to delene, har jeg ikke klart å finne den.

Å lese dette som en bok gir derfor egentlig ikke mening. Den er løse observasjoner av vår forgjeves kamp med ondskapen. Hver for seg gir de stoff til ettertanke og refleksjon. Men boken gjør ikke noe forsøk på å forklare hvorfor observasjonene er stilt sammen, eller hva en vinner med å lese dem i sammenheng. En slags hovedtese er likevel påstanden om at samtidens forsøk på å undertrykke lidelsen og ikke å ta den på alvor, er et symptom på en kulturell krise.

Caspar Wenzel Tornøe, Hvorfor lider vi? Det ondes problem i kulturkritisk perspektiv. Fredriksberg: Eksistensen, 2020. 134 s.