Oppdatert 12. juli 2017

Oppdatert 10. juli 2017

Oppdatert 9. juli 2017

Oppdatert 27. juni 2017.

Axel Saxes kommentar til Jens Brun Kofoeds to bøker «Til syvende og sidst. Skabelse, tempel og hvile i Biblen og den gamle Orient» og «Konge, præst og gartner – Menneske i Guds verden»

Undertegnede har av daglig leder i FBB, Boe Johannes Hermansen, blitt spurt om å kommentere to bøker av professor i GT ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole / Dansk Bibel-Institut, Jens Bruun Kofoed. Det gjelder «Til syvende og sidst. Skabelse, tempel og hvile i Biblen og den gamle Orient» (København 2015), som siste år ble fulgt opp av «Konge, præst og gartner – Menneske i Guds verden» (Fredericia 2016). Begge bøkene har fått positive anmeldelser her på FBBs nettsider, selv om de etter min vurdering bryter med det skriftsynet som FBB legger til grunn.

Kofoeds hovedtese er at skapelsesberetningen i 1. Mos. 1:1 – 2:3 «skal genrebestemmes som en kosmisk tempelindvielsestekst», fordi genrebestemmelsen av teksten etter hans oppfattelse må ta «udgangspunkt i en sammenligning af teksten med samtidige tekster fra den samme kulturkreds» (2015, s. 248). Undertegnede innvendte i et innlegg i Dagen 6/10 -15 («Bibelens skapelsesberetning – en kategori for seg selv») at vi med Bibelens skapelsesberetning står overfor noe helt unikt som ikke kan sammenliknes med andre gamle skapelsesberetninger (som for eksempel den babyloniske «Enuma elish»).

Kofoed mener imidlertid at hvis man – som undertegnede – vil fastholde «det unikke i den gammeltestamentlige virkelighedsforståelse, så kræver det ... en forklaring af, hvordan dén forfatter, som modtog en sådan unik åbenbaring, blev istand til at forstå og formidle den» (2015, s. 191). En slik forklaring forsøkte jeg å gi i det nevnte innlegget i Dagen, idet jeg viste til hvordan «profetene i GT jo ikke umiddelbart selv forsto «hvilken eller hva slags tid Kristi ånd, som var i dem, viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter» (jf. 1. Pet. 1:10-12). På samme måten kunne Den Hellige Ånd selvsagt åpenbare for Moses (eller en profet fra før Vannflommen/Syndfloden) hvordan universet og alt ble skapt, uten at den som mottok åpenbaringen nødvendigvis forsto alt i den» (Dagen 6/10 -15).

Hertil svarte Kofoed (ikke i Dagen, men først et års tid senere i sin ovenfor nevnte andre bok om dette temaet), at «det (kan) naturligvis ikke udelukkes, at forfatteren til 1 Mosebog fik åbenbaret et naturvidenskabeligt sandt verdensbillede, som han blot ikke selv forstod. Men

som nævnt kan det modsatte – altså at forfatteren bruger en analogi, når han skal fortælle om skabelsen – heller ikke udelukkes. Og eftersom vi ikke i udgangspunktet kan udelukke hverken den ene eller den anden forståelse, bliver spørgsmålet, hvilken forståelse der giver bedst mening, når vi inddrager den bibelske kontekst og den tankeverden, som teksten er blevet til i. Og i lyset af, hvad vi ellers har set på omkring de litterære spilleregler og den verden, som teksterne blev til i, synes den bedste forståelse at være, at 1 Mos 1 bruger en analogi – nemlig en konstruktion og indvielse af et tempel – til at beskrive, hvordan Gud konstruerede og indviede sit kosmiske tempel, og at der samtidig tages udgangspunkt i et visuelt eller naivt-realistisk verdensbillede» (2016, s. 124f). 

Selv om Kofoed altså ikke vil utelukke «at forfatteren til 1 Mosebog fik åbenbaret et naturvidenskabeligt sandt verdensbillede», så anser han sin egen analogi-tese for at være «den bedste forståelse» av skapelsesberetningen i 1. Mos. 1:1 – 2:3. Men teksten selv gir absolutt intet hint om at det skulle være tale om en analogi! Tvertimot så har den i alle århundrer helt opp imot vår tid blitt forstått som en åpenbaring om hvordan Gud faktisk skapte «himmelen og jorden»!

Det Kofoed omtaler som «den bedste forståelse» av skapelsesberetningen i 1. Mos. 1:1 – 2:3 er således en forståelse som neppe noen før ham har hatt av teksten – mens den av undertegnede fremholdte forståelse er en som springer ut av en likefrem historisk-grammatisk lesning! Og det er vel en slik lesning av Skriften som er forutsatt i FBBs skriftsynsuttalelse fra 2014?

Axel Lundholm Saxe

cand.teol. & ord. misjonsprest

Knut Alfsvåg svar til Axel Saxe

Etter det jeg kan forstå, er Saxes innvending mot Kofoed at sistnevnte forstår skapelsesberetningen i 1 Mos 1 ut fra et analogibegrep som problematiserer at teksten formidler unik innsikt. Det er i så fall en relevant kritikk. Spørsmålet er hvor godt den treffer det Kofoed prøver å si. I sin anmeldelse av Til syvende og sist på FBBs webside, legger anmelderen vekt på at Kofoeds poeng er å forsvare en lesning av teksten innenfor Bibelens kanoniske helhet, og at teksten på den bakgrunn må forstås som et forsvar for creatio ex nihilo (skapelse av intet). Det er en lesning av denne teksten som samsvarer godt med FBBs bibelsynuttalelse fra 2014. De analogiske elementer i teksten må da dreie seg om den måten dette uttrykkes på, og ikke det teologiske poeng i teksten.

Ifølge Saxe er det imidlertid ikke dette Kofoed selv sier. Med de sitater fra Kofoed som Saxe gjengir, kan det se ut som Kofoed selv problematiserer at de gammeltestamentlige forfattere formidler unik innsikt. I den grad dette er en treffende gjengivelse av Kofoeds standpunkt, tror jeg Saxe har rett i at dette ikke er det samme som vi sier i vår bibelsynuttalelse. Saken kompliseres imidlertid av at det ser ut som det Saxe og Kofoed diskuterer, ikke egentlig er det unike i den teologiske innsikt 1 Mos 1 formidler (creatio ex nihilo og det gudsbildet som hører sammen med en slik skapelsesforståelse), men bruken av analogi og akkomodasjon i de elementer av et verdensbilde dette er formidlet gjennom.

Det siste avsnittet i FBBs bibelsynuttalelse dreier seg nokså direkte om denne problemstillingen. Der forsøker vi å ta høyde for det forhold at «ulike bibeltekster har høyst ulike ambisjonsnivå når det gjelder presisjon i framstillingen av historiske begivenheter», et poeng Kofoed også, så vidt jeg kan se, gjerne vil ha fram. Etter mitt skjønn åpner det for bruk av analogier i fortolkningen uten at det svekker tekstens evne til å formidle en unik åpenbaring. Vår uttalelse fortsetter imidlertid med å si: «Dersom bibel-kritikken bygger på den forutsetning at Gud av ulike grunner ikke kan tenkes å ha handlet slik Bibelen framstiller det, vil kritikken imidlertid ikke være forenlig med den holdning til Bibelen som Bibelen selv formidler.» Så vidt jeg kan forstå, er det akkurat det poenget Saxe er ute etter å få fram, og det er et viktig poeng. Om det er en treffende kritikk av Kofoed, er jeg imidlertid mer usikker på.

På vegne av FBBs AU

Knut Alfsvåg

16.06.2017

En kommentar 

FBBs svar v/Knut Alfsvåg på min kritikk av prof. Jens Bruun Kofoeds analogi-tese vedr. Bibelens skapelsesberetning går ikke inn på det avgjørende punktet i kommentarartikkelen min, nemlig om det er i strid med FBBs skriftsyn å lese teksten som en analogi, når det ikke fremgår av teksten selv at det er tale om en analogi. For siden det intetsteds fremgår av skapelsesberetningen i 1. Mos. 1:1 - 2:3 at det skulle være tale om en analogi, så kan det ikke herske tvil om at Kofoeds analogi-lesning av teksten er i strid med en historisk-grammatisk lesning (i motsetning til en historisk-kritisk lesning). Dessuten fremgår det av både den umiddelbare konteksten og av hele Bibelen, at 1. Mos. 1:1 - 2:3 er en beretning om hvordan det faktisk gikk til, da Gud i begynnelsen skapte himmelen og jorden!

Hilsen

Axel Saxe

En replikk

Slik jeg oppfatter det, er Saxes skarpe skille mellom en historisk-grammatisk og en historisk-kritisk lesning av teksten begrunnet i at han vil fastholde prinsippet om Skriften som sin egen fortolker. Det prinsippet er vi helt enig om. Det springende punkt er om skillet mellom det historisk-grammatiske og det historisk-kritiske kan anvendes så stramt som Saxe forutsetter. Også en analyse av semantikk og syntaks som vil utlegge Bibelen på dens egne premisser (historisk-grammatisk lesning) må være analogisk i den forstand at den bruker også utenombibelske kilder for å få tak innholdet i den bibelske teksten, uten at det betyr at de utenombibelske kilder av den grunn setter en absolutt ramme for forståelsen av bibelteksten. Det mener jeg er forutsatt i punkt 9 i FBBs bibelsynuttalelse. Slik jeg forstår Kofoed, formulerer han seg i samsvar med en slik modell. Derfor mener jeg, at det må være forholdsvis entydig utfra bibelsynuttalelsen og min kommentar til Saxe at jeg ikke anser Kofoeds framstilling til å være i strid med FBBs uttalelse.

Jeg går ut fra at også Saxe vil være enig i at utenombibelske kilder kan være relevante for bibelstudiet, og at det er mulig å gjøre bruk av disse uten at egenarten i den bibelske åpenbaring (i denne sammenheng: Skapelse av intet) dermed blir borte. Hva er det da mer presist som kjennetegner den analogiske bruk av disse kildene som Saxe mener må avvises?

Knut Alfsvåg

Et svar

Kofoeds analogi-tese går ut på at skapelsesberetningen ble skrevet som en analogi til byggingen av tabernaklet/templet i GT. Men her er det – slik Kofoed selv innrømmer – et spørsmål hva vei analogien går: Ble tabernaklet/templet konstruert som en analogi til skapelsesberetningen, eller omvendt? Kofoed mener altså at det sistnevnte er tilfellet, men dette har han intet grunnlag i verken teksten selv eller i den bibelske konteksten for å hevde. Her trekker han så inn utenombibelske kilder (som den babyloniske Enuma elish) og påstår, at det er det samme naivt-realistiske verdensbilde som ligger til grunn for utformingen av både disse og Bibelens skapelsesberetning. Derfor er lesningen hans ikke historisk-grammatisk, men historisk-kritisk.

For det er ikke bare skapelse av intet som er det unike i den bibelske skapelsesberetningen – slik Alfsvåg åpenbart mener - men hele beretningen er blitt til under Guds ånds inspirasjon. Blant annet har de seks skapelsesdagene av Gud selv blitt slått fast som et faktum, i og med lovens to tavler som Gud selv i utgangspunktet skrev på og ga til Moses på Sinai berg (jf. 2.Mos. 20:11, 31:17-18 og 32:15-16). Selv historisk-kritiske forskere som Gerhard von Rad og James Bahr har slått fast at dette er Bibelens utvetydige mening, og Kofoed bringer ingen nye forskningsresultater som rokker ved dette, jf. mitt innlegg i Dagen 6/10 -15: «Bibelens skapelsesberetning – en kategori for seg selv».

Axel Saxe

En respons

Det verdifulle ved Saxes tilnærming er at han bevisst søker å virkeliggjøre tanken om Bibelen som sin egen fortolker. Derfor har han et kritisk søkelys på analogier som kan bidra til å svekke egenarten i det bibelske budskapet. Her ivaretar han et anliggende han har felles med vår bibelsynsuttalelse.

Det problematiske ved Saxes tilnærming er at han ikke virkeliggjør sin egen intensjon. Når han opererer med skapelsesdagene som et faktum som er slått fast av Gud selv, kan det nemlig se ut som han leser 1 Mos 1 som en analogi til moderne vitenskapelig rapportskriving. Det er en høyst anakronistisk referanse, som er mye mer problematisk enn de historisk begrunnede analogier Kofoed opererer med. For uansett hva vi ellers måtte mene om 1 Mos 1, så er dette ikke en tekst som er skrevet på grunnlag av et moderne vitenskapsbegrep og for å svare på dens problemstillinger. Etter min oppfatning er det en tilnærming som ikke hjelper oss til å få tak i hva denne teksten vil si når den leses på sine egne premisser og som en del av den bibelske helhet.

3. juli 2017
Knut Alfsvåg

En siste replikk

Alfsvåg beskylder meg for å lese «1 Mos 1 som en analogi til moderne vitenskapelig rapportskriving», bare fordi jeg «opererer med skapelsesdagene som et faktum som er slått fast av Gud selv». Men Luther gjorde jo det samme, uten at han av den grunn ville kunne beskyldes for noe slikt! Jeg siterer fra et innlegg av høgskolelektor, cand.agric. Helge Nysæter i Dagen 21. mars, der han blant annet har oversatt følgende sitat fra Luthers 2300 sider lange latinske kommentar til 1 Mosebok:

«Derfor, hva gjelder Augustins oppfatning, forutsetter vi at Moses snakket bokstavelig, ikke allegorisk eller billedlig. Det vil si at verden, med all dens skapning, ble skapt i løpet av seks dager, slik det ordrett står. Om vi ikke forstår grunnen til dette, la oss forbli disipler og overlate oppgaven med å være lærer til Den Hellige Ånd.»

Som Luther her sier, så står det ordrett at Gud skapte alt i løpet av seks bokstavelige dager. Å lese teksten slik, er å lese hva det faktisk står, og Alfsvågs beskyldning om at jeg leser den som en analogi til moderne vitenskapelig rapportskriving faller derfor på sin egen urimelighet. Tvert imot leser jeg – slik som Luther – teksten på dens «egne premisser og som en del av den bibelske helhet»!

10. juli 2017
Axel Saxe

En avslutningsreplikk

Det er nok ikke fullt så enkelt som Saxe her forutsetter. Luthers polemikk mot Augustins skapelsesforståelse kan ikke uten videre flyttes til en moderne debatt om virkelighetsforståelse og verdensbilde uten at meningen forvanskes. Modernitetens problem i forhold til en bibelsk språk- og virkelighetsforståelse er at den prioriterer en forståelse av språket som registrering av fakta. Her følger Saxe moderniteten. Førmoderne bibelhermeneutikk generelt og Luthers språkforståelse spesielt er imidlertid orientert ut fra en mye større vekt på ordets evne til å skape nærvær: «Jeg tror at Gud har skapt meg og alle andre skapninger og hver dag gir meg det jeg trenger.» Å bruke Luthers kritikk av det han oppfatter som manglende inkarnasjonsrealisme i Augustins utleggelse av 1 Mos 1 på en måte som tilslører dette, gir ingen hjelp til forståelsen hverken av Bibelen eller Luther.

Jeg følger Saxe både når det gjelder betydningen av Bibelens litterære enhet og i hans vektlegging av at Gud faktisk handler i verden. I motsetning til Saxe tror jeg imidlertid ikke at modernitetens hermeneutikk er en utvetydig hjelp i å få tak hva dette egentlig dreier seg om.

Med dette ønsker jeg for min del å sette strek for denne debatten. Til ytterligere utdyping av mine synspunkter kan jeg vise til mine artikler «På Luthers vis: Om den sakssvarende bibellesnings forutsetninger og implikasjoner.» Theofilos 7 (2015), 33-44, «Gudsåpenbaring og virkelighets-forståelse: Kristen åpenbaringsteologi i dag.» Dansk Tidsskrift for teologi og kirke 42 (2015), 203-216, og “‘These Things Took Place as Examples for Us’: On the Theological and Ecumenical Significance of the Lutheran Sola Scriptura.” Dialog 55 (2016), 202-209. (Artikler av undertegnede.)

11. juli 2017

Knut Alfsvåg