Kærlighedens ansvar

23.02.2022
Knut Alfsvåg
Bokomtale Etikk Kristen tro Kristenliv Etterfølgelse Moral Jesu lære

Bokanmeldelse

Ulrik Nissen, Kærlighedens ansvar: Grundlag og områder for kristen etik. København: Eksistensen Akademisk, 2022. 256 sider.

Ulrik Nissen, Kærlighedens ansvar: Grundlag og områder for kristen etik. København: Eksistensen Akademisk, 2022. 256 sider.

Forfatteren av denne boken er lektor i etikk og religionsfilosofi ved Universitetet i Aarhus og professor II ved MF i Oslo. Bokens tittel kan få en til å tro at dette er en lærebok på innføringsnivå, en slags dansk parallell til den mye brukte læreboken til Thorbjørnsen og Heiene, Kristen etikk: En innføring, som kom i en ny og revidert utgave i 2021. Det er det imidlertid ikke. Dette er en essays-samling, hvor forfatteren i bokens ulike kapitler går inn på bestemte problemstillinger som opptar ham uten å ville leve opp til lærebokens krav om bredde og faglig representativitet. Det dreier seg altså om fordypning i noen få problemstillinger. Forfatteren framstår her som belest og velorientert, og gir gode og omfattende litteraturlister til alle bokens kapitler. Bare det gjør den til en bok både forskere og studenter bør ha høyt oppe på sin leseliste om de skal arbeide med de temaer forfatteren tar opp.

Grunnlagsetiske problemstillinger opptar bokens tre første kapitler. De er preget av et kritisk blikk på Løgstrup-tradisjonen i dansk etikk. Knud Ejler Løgstrup hevdet i sin bok Den etiske fordring, som første gang ble utgitt i 1956, at det ikke finnes noen særegen kristen etikk. I stedet var han ute etter å framstille det etiske krav som framsettes i og med Jesu forkynnelse som et bud på det universelt forpliktende. Nissen har kritiske perspektiver på dette prosjektet. Han mener at den kristne etikk slik den springer ut av kilder som både er spesifikt kristelige (Bibelen og kirkens tradisjon) og allmenne (fornuften og erfaringen), har et særpreg som det ikke er noen grunn til å prøve å skjule. Dessuten krever kristen tro å komme til uttrykk som kjærlighet. Gjerningene er troens frukter, og kristen etikk er derfor en nødvendig uttrykksform for kristen tro. Løgstrup var imidlertid skeptisk til å oppfatte de konkretiseringer etikken nødvendigvis må få i møte med praktiske utfordringer, som spesifikt kristelige. Som universelt forpliktende er fordringen taus, hevder han. Her argumenterer Nissen for at vi heller bør følge Bonhoeffers mer eksplisitt etterfølgelsesorienterte tilretteleggelse av etikkens balansering mellom det radikale krav og konkretiseringenes kompromisser.

Det er ikke svært vanskelig å kritisere Løgstrup når han avviser tanken om en kristen etikk for så å gå i gang med å utfolde dens særpreg. Etter min oppfatning har Nissen også rett i at Løstrups kritikk av alle etiske konkretiseringer som kontekstbetingede svekkelser av det radikale etiske krav, blir for ensidig. På den annen side er det et aspekt ved Løgstrups intensjon vi godt kan ta med oss. Er Jesus den han er, er den tradisjon han inspirerer, ikke primært å forstå som opphav til en moraltradisjon blant andre; den er en universelt gyldig fortolkning av virkeligheten og dens krav. Detaljer i det bildet Løgstrup så tegner kan man gjerne kritisere, men det er båret av en grunnvisjon som er forankret i uoppgivelige aspekter ved kristen skapertro. Den betydning Løgstrup har fått, viser også at han her har fått tak i noe med allmennkulturell relevans.

Når det gjelder områdeetikken, tar Nissen for seg fire problemstillinger: Bioetikkens utfordringer, økonomisk etikk, innvandring og økologi. Her henter han fram synspunkter inspirert av et kristens menneskesyn og en kristen virkelighetsforståelse, og viser hvordan disse kan fungere kritiske korrigerende og supplerende til synspunkter i den rådende debatt. Han redegjør godt for debattene og framhever både den kritiske og den konstruktive betydningen av den kristne etikkens bidrag i denne sammenheng. Samtidig er hans grunnholdning at vi her beveger oss i et ambivalent terreng hvor det er vanskelig å komme til helt entydige og klare konklusjoner. Ett av de få unntak er når han argumenterer prinsipielt for at vi bør avstå fra å spise kjøtt. Tidvis får derfor bokens andre del et visst preg av å være en kommentert litteraturoversikt. Det er interessant og kompetent gjort, men lever ikke helt opp til de forventninger forfatteren lar leseren sitte igjen med etter den mer ambisiøse framstilling i bokens første del.

22.02.2022

Knut Alfsvåg