Kvinneprester i Afrika

Tom Sverre Tomren

Lutherske kvinneprester i Kamerun: Historie, teologi, erfaringer og ekklesiologisk endring

Steinkjer: Embla Akademisk 2022

332 s.

Kvinnelige prester brer seg ut over hele verden. Tom Sverre Tomren, førsteamanuensis ved VID i Stavanger og ved Høyskolen på Vestlandet, med bakgrunn som misjonær i Kamerun og nå bispekandidat i Sør-Hålogaland, gir i boka jeg her skal omtale, eksempel på hvordan dette gikk til i den ene av de to store lutherske kirkene i Kamerun som NMS har vært tungt inne i. Åpningen skjedde her for ganske få år siden (første ordinasjon tolv år før Tomrens bok ble utgitt).

Boka er organisert i fire hoveddeler. Den første delen setter søkelys på forutsetningene for dette forskningsprosjektet, bakgrunnen i Kamerun med kvinnens stilling generelt og med en presentasjon av de ordinerte kvinnene, fordelt på periodene de ble ordinert i. Tomrens egen undersøkelse ligger til grunn for boka, og i tillegg til fotnoter og en litteraturliste er intervjuguider for samtaler med de kvinnelige prestene lagt til bak i boka ved siden av spørreskjema om holdninger til kvinnelige prester.

Del II er en historisk gjennomgang av hvordan kvinneprestreformen ble innført i L’Église Évangélique Luthérienne du Cameroun etter en redegjørelse for den generelle misjonshistorien i landet, herunder brytningene om slaveri særlig og menneskehandel. Tomren vier god plass til den teologiske debatten. Misjonsprest og lingvist Lars Lode spilte en viktig rolle på konservativ side med svært markante utsagn. I denne delen presenterer Tomren også ganske fyldig kvinneprestreformen i Den norske kirke, og i noen grad i amerikanske lutherske kirker. Forfatteren vier naturlig nok særskilt oppmerksomhet til behandlingen av spørsmålet i NMS.

I del III undersøker forfatteren hvordan de kvinnelige prestene har opplevd det å virke i kirken, også spørsmål om sikkerhet i arbeidet (på reiser i pastoraldistriktene), spørsmål som ikke vil være like relevante i vår del av verden. Tomren avslutter med en fjerde del som han kaller En teologisk drøfting av kilder til ekklesiologi.

Jeg har ikke kjennskap til den kamerunske kirken eller kildematerialet, men jeg sitter igjen med inntrykket av at Tomren har gitt en etterrettelig framstilling. Denne er svært lett å lese i tillegg til å være stimulerende og interessant. Tomren legger ikke skjul på LVFs pådriverrolle og økonomiske incentiver. Her kunne det vært nyttig med mer dypdykking, det samme gjelder også det underlige forløpet under den avgjørende avstemningen i kirkens synode hvor det første resultatet, nei, ble suspendert og tillatt fulgt av innlegg til fordel for nyordningen, blant annet i form av beskrivelse av hvilke uheldige konsekvenser som ville følge dersom synoden motsatte seg nyordningen. Tomren legger ikke skjul på dette, han er snarere min kilde til informasjonen, men spørsmålet hadde fortjent å bli løftet opp på mer analytisk nivå. For øvrig lar han ikke kvinneprestenes utsagn i del III, som jeg ikke har grunn til å betvile, veies mot noe; det skjer med andre ord ingen egentlig kritisk analyse av dette materialet.

På s. 127 skriver Tomren at landsstyret i Presteforeningen faset ut kjørereglene for kvinneprestmotstand i Den norske kirke i 2004, men at disse «til tross for vedtaket ble … praktisert og brukt i argumentasjonen». Her hopper han over at Bispemøtet tok over forvaltningen av kjørereglene. Det er enkelte dobbeltskrivinger av ord i teksten og andre skrivefeil. Den norske kirkes første kvinnelige prest Ingrid Bjerkås er dessuten blitt til Astrid Bjørkås.

Ole Fredrik Kullerud