Lite plausibelt fra elfenbenstårnet

I Dagen 26.05 finner vi et innlegg av Ole Jakob Filtvedt med overskriften «Jan Bygstads svar fremstår veldig lite plausibelt». Filtvedt er professor i Det nye testamente på MF. Han trer inn i den pågående debatten om katolisisme og lutherdom som teologisk overdommer, og mener at undertegnedes bibelforståelse ikke holder vann.

Til dette er følgende å si: Det handler ikke om undertegnedes bibelforståelse, men om reformasjonens og den lutherske bekjennelsens bibelforståelse. Det er denne Filtvedt hevder er «lite plausibel» og «marginal». Det er jo interessant at dette hevdes av en lærer ved en institusjon som utdanner prester til det som sies å være en luthersk kirke.

Filtvedt argumenterer punktvis med for det første å hevde at «Bygstads versjon av «evangeliet» (sic!) nesten utelukkende er forankret i noen få tekster hentet fra noen få av Paulus sine brev. Jesus selv og evangeliene om ham er plassert på sidelinjen, sammen med resten av NT.» Jeg gjentar: Det er ikke «min (private) versjon av evangeliet» det dreier seg om, men reformasjonens. Filtvedt kan ikke være uvitende om at læren om rettferdiggjørelsen, slik Paulus fremlegger den særlig i Romer- og Galaterbrevet, var fundamental for hele reformasjonen.

Dette er ikke en lære isolert fra NT eller Bibelen for øvrig (slik FIltvedt hevder), men er tvertom, slik Paulus argumenterer i angjeldende brev, en sammenfatning av hele Skriftens lære om frelsen.

Når begrepet rettferdiggjørelse står i sentrum for diskusjonen, er det ganske enkelt fordi det er et hovedbegrep i Paulus’ brev. I ordets paulinske betydning finner en dette begrepet bare én gang i evangeliene (Luk 18,14). Men Paulus kamp mot judaistene som bevitnes i bl.a. Galaterbrevet og Apostelgjerningene, svarer nøyaktig til Jesu kamp mot fariseerne og deres lære, og er derfor noe som slett ikke står isolert fra NT i øvrig.

At Filtvedt finner dette vanskelig å forstå og «ikke kjenner seg igjen» i dette, sier mer om Filtvedt enn om Paulus.

Filtvedt viser videre til «paulusforskningen i etterkrigstiden» som heller ikke «kjenner igjen» en slik lesning av Paulus. Jeg går ut fra at Filtvedt med dette sikter til det såkalte «nye paulusperspektiv» som har hatt stor innflytelse innen akademia særlig de siste 50 – 60 år. Det som kjennetegner dette «perspektivet», er to ting: Den lutherske forståelsen av Paulus anses som en misforståelse bygget på manglende innsikt i aposteltidens jødedom, og må derfor forkastes. Dernest: Paulus må forstås som fariseer, og hans frelseslære er i alt vesentlig beslektet med fariseernes lære.

De siste 150 år har vi sett den ene skoleretning etter den andre dukke opp i akademia. Troeltsch og Gunkel, Schweitzer og Bultmann danner hver sine «vitenskapelige» skoler. Og nå sist «det nye paulusperspektivet». De fører alle det store ord til en tid, for så å falle sammen og erstattes av nye «skoler». Det samme vil også skje med dette nye perspektivet, som i realiteten ikke er annet enn et forsvar for judaistene som Paulus bekjempet.

Men alt dette som foregår i akademia er til liten hjelp for Guds folk. Profeten sier om den slags: «- Noe gagn gjør de ikke dette folk» (Jer 23,32).

Jan Bygstad, formann i FBB