Menneskefrykt

Hva er menneskefrykt, og hvordan kan en bli fri fra det?

I podkasten Fryktløs intervjuer kaptein John Hammersmark, kjent fra Kompani Lauritzen, kjendiser om det å være fryktløs. Kjendisene forteller om hvordan frykt har fått mindre spillerom i livet gjennom hjelp, veiledning og støtte, samt egne erfaringer. I stedet for å styres av frykt, har de lært å trosse den. Emosjonen frykt er en naturlig del av vårt følelsesregister, og kan gi utslag fysisk, tanke- og følelsesmessig. I bibelsk perspektiv handler det å bli fri for menneskefrykt ikke om å slutte å oppleve emosjonen frykt, men om å frykte Gud. I dette ligger også nøkkelen til et liv preget av kjærlighet, tillit og lydighet.

Avslørt, men ikke avvist

Salomo skriver i Ordspråkene 29,25: «Den som frykter mennesker, setter feller for seg selv.» Bibelverset fortsetter med: «men den som stoler på Herren, er trygg.» Menneskefrykt er noe som hindrer en i å ha rett holdning til Gud. Det hindrer en også i å ha rett holdning til seg selv og andre. Det er som en ryggmargsrefleks som har vært en del av oss siden syndefallet. Det første sporet er da Adam og Eva skjulte seg og sin nakenhet for Gud. Det medvirker til at vi tar de valgene vi gjør, både bevisst og ubevisst. Det kan være menneskefrykten som vinner når tanken «hva vil andre mene ...?» trumfer over å gjøre det Bibelen sier eller det en opplever at Gud kaller en til. På ulike måter er menneskefrykt med på å holde liv i idéen om at livet kretser rundt oss selv, noe som dypest sett driver en til å gjøre det en kan for å unngå å bli avslørt og avvist.

Dette forteller noe om hva som er vårt dypeste behov; å bli satt fri fra fellen menneskefrykt. Det – menneskelig sett – absurde med dette, er at veien til å bli fri frykten for å bli avslørt og avvist, er gjennom å la seg bli avslørt av Herren Gud. Møtet mellom Jesus og den samaritanske kvinnen er et prakteksempel på dette (Joh 4,1–42). Kvinnen gikk for å hente vann på den varmeste tiden på dagen. Trolig for å slippe å møte andre, for å unngå nedlatende ord og dømmende blikk. Men en dag møter hun Jesus ved brønnen. Gjennom spørsmålene han stiller og ordene han taler, blir hun avslørt. Jesus ser tvers gjennom henne, han vet om hennes synd og skam. Men han gjør det i fullkommen sannhet og kjærlighet. Vi kan lese om hvordan kvinnen fikk et møte med seg selv og sin historie, men også hvordan hun begynte å se Jesus; kan han være Messias? Fri og frimodig løp hun inn i byen, til de hun hadde unngått, for å fortelle om denne mannen som visste alt om henne og likevel viste henne kjærlighet. Hun hadde blitt avslørt, men ikke avvist. Jesus satte henne fri.

Det kan føles smertefullt, virke skremmende og det kan sitte langt inne å la Jesus avsløre vår synd. For første gang og for n-te gang. Men Jesus gjør det ikke for å avvise. Han gjør det for å tilby sin fullkomne tilgivelse og frelse, og oppstandelse til et nytt liv. Det livet Jesus gir, er et liv der forholdet mellom Gud og menneske rettes opp i. Når Jesus får sette et menneske fri, løsner menneskefryktens grep. Perspektivet på og forståelsen av hvem jeg er i forhold til mine medmennesker endrer seg også radikalt. Jeg kan få se at min plass i verden er på linje med dem. De er ikke mine konkurrenter, trusler, noen å utnytte eller fiender. Menneskefrykt erstattes med gudsfrykt.

Gudsfrykt og tro

Det er både rett og godt å frykte Gud. I Matteus 10,16–31 er Jesus tydelig på vanskeligheter hans etterfølgere kan møte, og formaner til å frykte Gud og ikke mennesker. I tillegg trøster og oppmuntrer han med å minne om omsorgen Faderen har for dem som søker tilflukt hos ham. Gjentatte ganger i Bibelen, og særlig i Det gamle testamentet, finner vi budskapet om å frykte Herren Gud. Det står ofte som et tilsvar på å ikke frykte mennesker eller omstendigheter, og begrunnes med hvem Gud er og hva han kan. Selve gudsforholdet blir oftest beskrevet med gudsfrykt i GT. Mens gudsforholdet i det nye testamentet oftest blir beskrevet med å tro på Jesus, eller å tro på Gud. Med andre ord er tro på Gud en nødvendig del av gudsfrykt, og gudsfrykt er en nødvendig del av tro på Gud.

Lydighet mot én Gud

Hvordan kan gudsfrykt se ut? I Daniel kapittel 3 leser vi om Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, som nekter å følge befalingen om å bøye seg for og å tilbe gullstatuen som kong Nebukadnesar har laget. Selv når de får en ny mulighet til å gjøre kongens vilje, for å slippe straffen med å bli kastet i ildovnen, nekter de å bøye seg. Det er kun én konge de bøyer seg for. Det er ikke noe å diskutere, uavhengig av om Herren Gud vil redde dem fra ilden eller ikke.

I kapittel 6 leser vi om da Daniel nektet å tilbe kong Dareios. En ny lov forbød folket å tilbe noen andre enn kongen i 30 dager. Straks Daniel hørte om dette, gikk han inn i takkammeret sitt for å be til Gud. Han fortsatte som før; med å falle ned på kne, tre ganger om dagen, i bønn til Herren. Daniel møtte sin straff og ble kastet i løvehulen. Igjen grep Gud inn, lukket gapet på løvene og lot Daniel bevare livet. Hverken Sjadrak, Mesjak, Abed-Nego eller Daniel visste med sikkerhet om Gud kom til å spare dem for lidelse og død. Deres gudsfrykt gjorde det mulig å møte disse krevende og livstruende situasjonene. De valgte å være lydige mot den eneste, levende og sanne Gud.

De som frykter blir ikke avvist

Det siste eksempelet jeg vil trekke frem, viser en annen side ved gudsfrykt. Da i møtet med Guds sendebud. I kapittel 10 leser vi om Daniel som har et syn. Dette synet gjør at kreftene forsvinner fra kroppen til Daniel, og lyden av mannen i synet gjør at Daniel faller med ansiktet mot jorda. Men mannen rører ved Daniel, og sier at han som er høyt elsket skal reise seg. Skjelvende reiser Daniel seg opp. Mens mannen taler står Daniel med ansiktet bøyd mot jorden. Han er målløs, frem til «en som er lik et menneske» (Dan 10,16) rører ved leppene hans. Igjen forteller Daniel hvordan kreftene forsvant fra han i møtet med denne mannen, og igjen rører han som er lik et menneske ved Daniel og sier «vær ikke redd, du som er høyt elsket. Fred være med deg. Vær sterk, vær sterk!» Daniel forteller at han ble styrket i det disse ordene ble talt. Enda en gang ser vi at Gud ikke avviser den som kommer til ham og frykter ham.

Frykt Gud alene

Disse eksemplene viser at gudsfrykt gir en dobbel erkjennelse. En erkjennelse av sin stand som menneske i møte med den hellige og allmektige Gud. Og en erkjennelse av at den hellige og allmektige ser på oss med kjærlighet, at han vil gi syndsforlatelse og styrke til den som ingen krefter har. Våre utfordringer ser annerledes ut enn for Daniel og vennene, men Gud er den samme. Han har ikke endret seg. Eksemplene fra Daniels bok viser oss noe som er gyldig til alle tider: Guds ord står over de ord og lover som går imot hans ord. Når vi som enkeltpersoner og samfunn står overfor slike tilfeller, er det Guds ord vi er kalt til å følge og Ham vi skal frykte. Også om det betyr å gjøre noe med skjelvende knær og klamme hender.

Friere, om ikke ennå helt fri

Vi har sett at det å bli fri for menneskefrykt handler om å komme inn i den rette holdning overfor Gud. Om å bøye seg for Herren og stole på ham, og våge å stå med ham og hans ord. Likevel kan en oppleve at menneskefrykt noen ganger vinner over gudsfrykt. Vi sier gjerne at vi lever i et spenn mellom allerede og enda ikke. Det nye livet som en allerede har fått ved Jesu nåde, lever en enda på bortebane. Her lever vi i en kamp mellom det gamle livet vi er frelst fra og det nye livet vi er frelst til. Derfor er det kanskje en drøm å tenke at en kan bli helt fri for menneskefrykt i dette livet. Men det er fullt mulig å bli friere for menneskefrykt. Det er mulig å la gudsfrykt vinne mer plass. Det beste hjelpemiddelet for livet her på bortebanen, er å leve i Guds ord og leve ut Guds ord, ved hjelp av Guds ånd og sammen med andre troende. Det er ingen tvil om at et menneske som er fylt av Jesu kjærlighet i mye mindre grad er opptatt av frykten for å bli avslørt eller avvist av andre mennesker. For «HERREN er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg være redd for? HERREN er mitt livs vern, hvem skulle jeg frykte?» (Salme 27,1). Tillitsfull ærefrykt for Gud gjør et menneske friere fra menneskefrykt. Vi kan be som David; «HERRE, lær meg din vei så jeg kan vandre i din sannhet! Gi meg et helt hjerte, så jeg frykter ditt navn!» (Salme 86,11).

Ragnhild Naterstad, Phd-stipendiat FiH

(Tidligere publisert i Fast Grunn)