Misjonsbefalingen – en tilstandsrapport

Noen sentrale punkter i rapporten State of the Great Commission

I forkant av Lausanne-kongressen i Seoul 2024 kom den store rapporten State of the Great Commission ut. Den er på over 500 sider og presenterer både viktige data for hva som er status i øyeblikket, utsikter fram mot 2050 og deretter refleksjoner om utsikter i ulike regioner av verden. Mer enn 150 personer har bidratt i arbeidet med å utarbeide rapporten. Den er så omfattende at den ikke kan ytes rettferdighet i en artikkel som dette, men vi skal se på noen hovedpunkter som er av stor interesse for arbeidet framover.

Statusrapport

Første del av rapporten inneholder en mengde interessante data om kristendommens plass i verden og verdensmisjonens situasjon. Det første vi skal legge oss tungt på hjerte er at over 40 % av verdens befolkning fremdeles er å regne som unådde, det innebærer minst 3,34 milliarder mennesker. Svært mange av disse bor i områder av verden med høy befolkningsvekst og det ble sagt under kongressen at befolkningsveksten i verden er høyere enn takten på misjonsarbeidet. Antallet unådde mennesker øker med andre ord for hvert år. Det er en realitet vi må ta inn over oss.

Fremdeles er det en kraftig skjevhet i hvordan man prioriterer ressursene i misjonsarbeidet. Så mange som 97 % av verdens 450 000 misjonærer arbeider blant folk som allerede har tilgang til evangeliet, noe som betyr at kun 15 000 misjonærer jobber blant unådde. De landene i verden med flest unådde folkegrupper er India, Pakistan, Kina, Bangladesh, Nepal og Indonesia. Av disse er India, med så mange som 2135 unådde folkegrupper, klart i teten. Rundt 40 % av verdens unådde folkegrupper er muslimske. Selv om USA fremdeles sender klart flest misjonærer ut av landet, kommer etter hvert Brasil, Sør-Korea, Filipinene og Nigeria etter som store sendeland.

Kristendommen vokser raskest i Afrika sør for Sahara, hvor medianalderen for en kristen er 19 år. Det betyr at det i disse landene er like mange kristne under 19 år som over 19 år. Dermed er det liten tvil om at situasjonen i Afrika kommer til å spille en svært viktig rolle de neste tiårene. Her skal vi også merke oss at kirkeveksten i Afrika særlig domineres av karismatisk kristendom, selv om katolsk kristendom også vokser raskt. I denne delen av verden er det også en svært høy andel kristne som ikke har noen definert konfesjonell identitet. Den verdensvide kirke vil med andre ord bli mye mer preget av karismatiske og ikke-konfesjonelle kristendomsformer framover, med alle de følgene det får. For norske lutheranere er ikke dette bare gode nyheter, men det er like fullt en realitet å ta innover seg.

På grunn av disse mønstrene i kirkevekst har kristendommens tyngdepunkt endret seg kraftig. Kristendommen er ikke lenger å regne som en vestlig religion, for i dag bor 75 % av verdens kristne i land utenfor Vesten. Nedgangen går raskest i Europa og per i dag mottar Europa flere misjonærer enn man sender ut. Dette skaper en ny utfordring ved at det koster ti ganger så mye å sende misjonærer til Europa som til Asia, noe som gjør at det kommende arbeidet med å gjenkristne Europa kommer til å bli svært ressurskrevende og kanskje noe vi europeere må tenke på når vi prioriterer framover.

Fram mot 2050

I del II av rapporten brukes introdusere ti sentrale spørsmål som vil påvirke kirkens misjonsarbeid fram mot 2050. Det handler om endringer og utfordringer som kirken og misjonsbevegelsen må tilpasse seg og tenke nøye gjennom. Hvert av kapitlene inneholder en god del statistikk og deretter noen artikler som dukker dypere ned i enkelte temaer fra den statistiske delen av kapitlet.

De ti spørsmålene er som følger:

1. Hva er polysentrisk kristendom? Kristendommen har ikke lenger ett sentrum (Vesten), og kristendommens tyngdepunkt er nå å finne i det globale sør. Dette vil påvirke misjonsstrategier og lederskap, og samarbeid på tvers av land og kulturer vil bli enda viktigere. I tillegg innebærer dette en utfordring til å anerkjenne og verdsette ulike uttrykk for tro og tjeneste i ulike kulturer.

2.      Hva er kilden til håp? Mennesker søker etter mening og håp i en urolig verden preget av politisk uro, sekularisering osv. Kirken utfordres fra mange kanter rapporten spør etter hvordan evangeliet kan kommuniseres på en dypere og mer bærekraftig måte enn hva andre religioner, ideologier osv. kan.  

3.      Hva er grunnlaget for tillit? I en tid med «fake news» og svekket tillit til myndigheter og institusjoner, står kirken overfor en viktig rolle i arbeidet med å bygge samfunn basert på ærlighet, tillit og integritet. Kristne har et ansvar både i media, politikk og sivilsamfunnet.

4.      Hva er de fremvoksende demografiene? Det skjer noen viktige demografiske endringer i verden. Den eldre befolkningen (over 60 år) dobles innen 2050 fra 1 til 2,1 milliarder, samtidig som ungdom kommer til å utgjøre flertallet i mange afrikanske og asiatiske land. I tillegg vil middelklassen vokse kraftig, særlig i Asia, og stadig flere mennesker flytter til byer. Kirken må tilpasse misjonsstrategiene til disse realitetene og inkludere disse gruppene både som mål og medarbeidere. Hva kan vi gjøre for å nå disse store gruppene?

5. Hva er fellesskap? Migrasjon er et globalt fenomen og det dannes mange diaspora-kirker. Sammen med global urbanisering skaper dette en rekke nye former for kristne fellesskap. I byene smelter alt dette sammen, samtidig som de etniske, kulturelle og språklige forskjellene er reelle. Her må kirken klare å tilby gode og ekte fellesskap. Her merker vi oss også at svært mange av menneskene på flyttefot i verden er studenter, og ikke minst vestlige land tar imot mange studenter fra land hvor vi tradisjonelt har sendt mange misjonærer. Dette skaper nye og spennende muligheter.
6. Hva er rettferdig og rett? Kirken utfordres til å ta opp temaer knyttet til sosiale spørsmål, som blant annet religiøs forfølgelse, menneskerettigheter, slaveri, fattigdom og økonomisk urettferdighet, kjønnsbasert vold, inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser. Dette handler særlig om kirkens samfunnsengasjement.

7.      Hva er bærekraftig? Langs de samme linjene drøfter rapporten også bærekraft, forstått som miljøforvaltning, global helse og sosial rettferdighet. Med i dette bildet kommer også den økende mentale uhelsen man ser i mange land, kanskje særlig i Vesten. Hvordan kan kristne fellesskap bidra til utvikling og velferd. 

8. Hva betyr det å være menneske? I en tid med teknologiske framskritt og kulturelle endringer, behøves en refleksjon over menneskets identitet. Hva er kjønn, kropp og bevissthet i møte med vår tid. Her utfordres kirken til å gi gode svar om menneskeverd og hva det vil si å være skapt i Guds bilde.

9.      Hva er et digitalt liv? I denne delen utforsker rapporten hvordan digital teknologi former hvordan mennesker relaterer, tror, tenker og føler. Over 60 % av verdens befolkning er på internett med alt det innebærer av avhengigheter på den ene siden og nye fellesskap på den andre. Fram mot 2050 regner man med at vi går inn i en ny fase av internettsamfunnet (Web 3), der de store selskapene erstattes av en mer desentralisert modell der de ulike nettbrukerne både lager og eier innholdet. Hvordan kan kirken være til stede i det digitale rommet – og disippelgjøre mennesker i en digital kultur? Både dette og forrige kapittel fikk stor plass i Seoul Statement, som jeg presenterte i Fast Grunn-seksjonen i Utsyn for en tid tilbake.

10.  Hva er tjeneste i en digital tidsalder? Dette henger litt sammen med det forrige, men spør enda mer etter hvordan kirken kan tilpasse sin tjeneste i en stadig mer digitalisert verden. I dette kapittelet får også disippelskap god plass. Et svært interessant punkt her er knyttet til bibeloversettelse som ved hjelp av kunstig intelligens kan gjøres med en radikalt høyere hastighet enn tidligere.

Viktige satsingsområder

I tråd med innholdet i de to siste punktene ovenfor, spurte jeg ChatGPT om å identifisere noen særlig viktige satsingsområder for kristen misjon videre ut fra denne store rapporten. Følgende punkter ble nevnt og jeg må anerkjenne dem som viktige og relevante.

-          Digital misjon i en teknologisk tidsalder

-          Engasjement for den nye globale middelklassen

-          Aldring av verdens befolkning: En oversett misjonsmulighet

-          Barn og unge: En kritisk, men ofte oversett gruppe

For oss som bor i Norge, er det utrolig interessant å se på de to siste punktene. På den ene siden vokser det opp en generasjon som ikke kjenner Herren og hans gjerninger (jf. Dom 2,10). Det er viktigere enn på lenge at vi intensiverer det kristne arbeidet blant barn og unge og vi skal huske at det store flertallet blir kristne før de fyller 15 år. Samtidig står vi overfor en eldrebølge som består av en generasjon som på den ene siden har med seg mye kristendom i bagasjen, men som også er en generasjon sterkt preget av 60- og 70-tallets ungdomsopprør.

Knut Kåre Kirkholm

(Tidligere publisert i Fast Grunn)

Illustrasjonstips:

-          Det er en rekke grafer og illustrasjoner inne på nettsiden til rapporten. Følgende kan vurderes:

o   Utsendte misjonærer: https://lausanne.org/wp-content/uploads/2024/04/State_of_the_Great_Commission_Evangelized_Global_Missionary_Concentration.jpg

o   Medianalder for kristne: https://lausanne.org/wp-content/uploads/2024/04/State_of_the_Great_Commission_Global_Christianity_Median_Age.jpg

o   Unådde folk etter religion: https://lausanne.org/wp-content/uploads/2024/04/State_of_the_Great_Commission_Unreached_People_Unreached_People_Groups_by_Religion.jpg

o   Bibeloversettelse: https://lausanne.org/wp-content/uploads/2024/04/State_of_the_Great_Commission_Bible_Translation_Bible_Translation_Status.jpg

o   Global Age Distribution: https://lausanne.org/wp-content/uploads/2024/04/lausanne-emerging-demographics-global-aging-global-age-distribution-2048x598.png

o   Andel folk som bor i byer: https://lausanne.org/wp-content/uploads/2024/04/State_of_the_Great_Commission_Cities_Percentage_Urban_Population.jpg