Ny bok fra FBB

08.09.2019
Boe Johannes Hermansen
Aktuelt Bokanmeldelser

FBB har gitt ut boken: "Skal kvinnene tie? Om ordinasjon av kvinner til prestetjeneste".

Skal kvinnene tie?

12 artikler fra norsk og utenlandske forfattere, kvinner og menn. Se innholdsfortegnelse og mer om boken her.

--

Bokanmeldelse

Foreningen for Bibel og Bekjennelse (FBB) mener at tida er inne til en fornyet samtale om ordinasjon av kvinner til prestetjeneste. Dette er det nok ulike meninger om.

Knut Alfsvåg, Alf Danbolt, Boe Johannes Hermansen og Erik A. H. Okkels (red.):
Skal kvinnene tie? – Om ordinasjon av kvinner til prestetjeneste
FBB/Efrem forlag 2019
Mykbind, 256 sider

Mange vil mene at det er viktigere spørsmål som står på kirkas dagsorden nå og bør ha vår fulle oppmerksomhet, som for eksempel saker knyttet til ekteskapsforståelsen. Personlig ønsker jeg likevel både samtalen og boka velkommen, og jeg ser at her er mange paralleller mellom ekteskapsspørsmålet (inkl. homofilisaken) og spørsmålet om ordinasjon av kvinner til prestetjeneste, ikke minst når det gjelder bibelsyn og bibelforståelse eller hermeneutikk. At boka antakelig er kontroversiell får vi et forvarsel om i kolofonen, der det sies at «FBB har selv redaksjonelt ansvar for utgivelsen. EFREM FORLAG tar ikke stilling til bokens innhold, men støtter det frie ord og utgivers ønske om en saklig og velbegrunnet dialog og debatt.» Så kan vi håpe at boka ikke blir tiet ihjel, men at den kan stimulere til samtale, slik utgiverne ønsker.

Tilrettelegging for kvinnelig tjeneste

Til spørsmålet i tittelen er det å si at bokas svar er nei. Kvinnene skal ikke tie sånn i alminnelighet, og heller ikke i kirkelig sammenheng. Flere av bokas forfattere, som omfatter både kvinner og menn, er opptatt av å legge til rette for kvinnelig tjeneste i kirka, men ingen av dem mener det er rett å ordinere kvinner til prestetjeneste. Dette er begrunnet både i Bibelens ord om skapelsen og forholdet mellom mann og kvinne, Jesu utvelgelse av apostlene, ordninger og tradisjoner fra den første kristne tid, reformasjonens teologi, treenighetslæren og flere andre forhold. Et gjennomgående trekk ved boka er at den presenterer en «sterk» embetsteologi, der tjenesten med ord og sakrament i den kristne kirke blir forstått som et hyrde- og læreembete, opprettet av Jesus selv.

Opptrykk av eldre artikler

Spørsmålet om kvinnelig prestetjeneste var akutt i Den norske kirke på 1950- og 60-tallet, etter at Stortinget i 1938 og 1955 hadde gitt kvinner adgang til embeter i statskirka og den første kvinna ble ordinert til prest i 1961. Da ble det utgitt ei bok på forlaget Land og kirke med tittelen «Kvinnelige prester – hvorfor ikke? Kirken og dens embete i dagens debatt». Flere av artiklene i den foreliggende boka/artikkelsamlingen er hentet fra 1961-boka, mellom andre tyske Peter Brunners vektige utredning om «Hyrdeembetet og kvinnen». Andre artikler er hentet (og oversatt) fra boka «Women Pastors? The Ordination of Women in Biblical Lutheran Perspective: A Collection of Essays», som kom i 2009 på Lutheran Church – Missouri Synods forlag Concordia Publishing House. Det er gjennomgående velbegrunnede og prinsipielle artikler som står seg over tid, men det er likevel et savn at den foreliggende utgivelsen ikke har med noen nyere eller originale artikler. Så vidt jeg kan se, er de nyeste bidragene fra 2012. Det gjelder for eksempel Knut Alfsvågs innledende artikkel «Skal kvinnene tie? En vurdering av kvinneprestdebattens klassiske argumenter», som er en utmerket innføring i bokas tematikk og de etterfølgende artiklene, men som bærer sterkt preg av å være skrevet i 2011/2012, ved 50-årsmarkeringen av den første kvinneprestordinasjonen i Den norske kirke. Artikkelen er forøvrig den eneste skrevet av en nordmann.

Savner nye stemmer

Selv om spørsmålet om kvinners ordinasjon til prestetjeneste ikke er et provinsielt norsk problem, og derfor kan belyses og drøftes i en internasjonal (og interkonfesjonell) kontekst, mener jeg boka hadde tjent på å ha med flere norske stemmer og flere tidsaktuelle artikler med norsk bakgrunn. Hvilke argumenter er aktuelle i vår norske kontekst i 2019? Jeg savner også stemmen fra de norske lekmannsorganisasjonene som et friskt pust inn i en massiv embetsteologisk framstilling.

Bård Hauge

(Bokanmeldelsen har tidligere stått på trykk i Dagen)

 

Les også: