Pandoras eske. Mennesket og bioteknologien

Ola Didrik Saugstad har gjennom sin medisinske forskning bidratt til at mange tusen nyfødte har fått medisinsk hjelp. Den viktigste delen av hans yrkesaktive liv har vært som barnelege og arbeid med nyfødte. Forskning har vært en bærebjelke i livet hans. Dette har han kombinert med å være professor og leder for landets største pediatriske forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Hans forskning har fått stor internasjonal betydning og anerkjennelse.

I denne boken om mennesket og bioteknologien forteller han hvordan han som gutt fikk sterke inntrykk fra krigens ondskap når hans morfar, professor og rektor ved Universitetet i Oslo, Didrik Arup Seip, fortalte fra tiden han var fange i den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, og om hvordan han under dramatiske forhold ble reddet. Hendelser fra annen verdenskrig viste at forskning også førte til grove overgrep mot mennesker. Med en slik bakgrunn reiser Ola Didrik Saugstad spørsmålet om medisinsk forskning i dag også kan føre til slike overgrep. Han fremhever at vi ikke kan se bort fra at slike grusomheter som skjedde den gangen, kan ramme oss på nytt. Store deler av boken viser hvorledes medisinsk forskning og praksis også har blitt misbrukt og kan misbrukes til skade for mange av de man har ansett som de svakeste og minst livsdyktige blant oss.

Allerede som nyutdannet lege ble Saugstad klar over at medisinsk utvikling også kunne bli en trussel mot menneskeverdet. Den genetiske og bioteknologiske utviklingen kunne med alle sine fremskritt, også gjøre skade. Hvordan kan vi ta vare på det gode, samtidig som vi siler ut det negative? Hvordan kan vi demme opp for det som truer den enkelte, og til sist hele samfunnet og kulturen? Dette er noen av bokens vitale spørsmål.

Når det gjelder menneskeverdet, er det en lang historisk tradisjon fra antikken til vår egen tid, hvor liv som man mener ikke har livets rett, blir fjernet eller forhindret med forskjellige metoder. I dag skjer det blant annet med raffinert teknologi før et barn blir født. Samtidig er kjøp og salg av embryoer og fostre blitt salgsvare i en milliardindustri. Embryoer og fostre testes før de får lov til å fødes. Boken tar sikte på å tidfeste og gi innblikk i når denne utviklingen begynte. For å finne røttene til en slik utvikling, må vi tilbake til lenge før dagens abort og bioteknologi-debatt.

Menneskenes historie viser trangen til å eliminere syke og svake liv som man anser som verdiløse. Forakten eller redselen for at svake og mindre effektive mennesker skal gjøre livet mindre verd å leve, har ført til praktisering av drap av nyfødte og av spedbarn som ikke er «perfekte» eller ønsket. Boken viser hvorledes sterilisering ble brukt eugenisk for å «forbedre» befolkningens genetikk. Den beskriver Katy Anker Møllers engasjement for ugifte mødre og fremhevelse av kvinnens selvbestemmelsesrett over sin egen kropp. Boken gir en innføring i abortdebatten i 1930-årene og i etterkrigstiden. En viktig hendelse var forfatterens deltagelse i et debattmøte i Studentersamfunnet i Oslo i november 1972. Den var viktig for hans sterke engasjement for fosterets rettigheter. Han reagerte på møteformen hvor alle fire innlederne stort sett mente det samme. Det var ikke gitt plass for en innleder med motargumenter for å trekke frem fosterets rettigheter. Han gikk opp og talte fosterets sak og fikk piping fra salen som svar. Presisering av at abort som en nødutvei, ble viktig for hans syn. Etter hvert ble han også opptatt av et perspektiv Sigrid Undset fremhevet: Hva skjer med oss som mennesker og samfunn når vi fratar livet vern?

Saugstad fremhever at debatten om bioteknologi og abort ikke bare står som en kamp for at fosteret må ha rettigheter, men at den også er en kamp mot et menneske- og samfunnssyn som han frykter. Han fremhever at den nye bioteknologiloven som ble vedtatt i hast i Stortinget i mai 2020, reiser en rekke spørsmål som egentlig ikke kan løses. Det er klare trekk i den bioteknologiske utviklingen som peker mot transhumanismen og et dypt naturalistisk menneskesyn, hvor mennesket blir redusert til kun biologi, blottet for ånd og sjel. Denne utviklingen har gått via en abortlov som fratar en av partene rettigheter. Mange liker ikke at slikt skrives. Men dagens abortlov og tenkningen bak fratar oss mulighetene til å styre den teknologiske utviklingen som nådeløst beveger seg mot et samfunn som eliminerer mennesker, både fødte og ufødte, som man ikke ønsker. Med utgangspunkt i et snevert rettighetssynspunkt kan vi rett og slett ikke demme opp for den teknologiske utviklingen i form av prøverørsmetode, avansert testing av fostre på et tidlig stadium og gen-redigering av kjønnsceller. Ola Didrik Saugstad konkluderer med at det er uforståelig at politiske partier som hevder å ønske likebehandling av sine borgere, og som vil ha en viss kontroll med kapitalkreftene, har vært aktive pådrivere for å få loven vedtatt uten at den gikk gjennom prosedyrene man vanligvis følger.

Bokens hoveddel redegjør for den vanskelige debatten – Abort i vår tid og om Fosteret - De minste blant oss. Her får vi innblikk i mange vesentlige forhold og spørsmålsstillinger. Assistert befruktning. Eggdonasjon. Kjøp og salg, bruk og kast av fostre. Gen redigering og ønskelige egenskaper. Hvem eier genene våre? Hvem eier et barn? Hva med reservasjonsretten? Hvordan håndtere aborttvang?

Boktittelen: Pandoras eske kommer fra gresk mytologi og gir assosiasjoner til noen av problemstillingene og utfordringene som Ola Didrik Saugstad beskriver. Den greske forfatteren Hesiod forteller at Pandora var den første kvinnen som ble skapt på Zevs befaling. Hun ble opplært på kvinners vis av gudene, fikk ynde og evne til å forføre, men også et lumskt sinn. Hun ble pyntet med gylne smykker og blomster og fikk en krukke/eske som Zevs hadde fylt med «all verdens gaver». Gudene kalte henne derfor Pandora. Hun var den begavede kvinnen. Menneskene levet uten sorg eller bry. Men da Pandora ble nysgjerrig og åpnet esken, viste det seg at gavene Zevs hadde fylt esken med, var alle verdens ulykker og sykdommer. De bredte seg over landene til ulykke for folkene. Det eneste Pandora satt igjen med var håpet som en av gudene hadde smuglet inn blant alle sykdommene. Ola Didrik Saugstads bok er et håpstegn i en virkelighet hvor mye i den medisinske fremtiden kan se skremmende ut.

Ola Didrik Saugstad: Pandoras eske. Mennesket og bioteknologien

Lunde Forlag 2022

246 sider

Olav Myklebust