Presentasjon av luthersk teologi

06.11.2020
Knut Alfsvåg
Bokomtale Teologi Troslære Radikale lutheranere Luthersk teologi Melanchthon Paulus Romerbrevet Lov og evangelium

Steven D. Paulson, Lutheran Theology. New York og London: T&T Clark, 2011.

Forsiden: Lutheran Theology, Stephen D. Paulson

Forlaget T&T Clark har startet en serie, Doing Theology, hvor representanter for ulike teologiske tradisjoner (katolsk, anglikansk, reformert etc.) får presentere disse tradisjoners egenart i et format som skal være tilgjengelig både for studenter på lavere nivå og interesserte lekfolk. Presentasjonen av luthersk teologi er overlatt til Steven Paulson, professor i systematisk teologi ved Luther Seminary i St. Paul. Han gav allerede for noen år siden ut en innføringsbok, Luther for Armchair Theologians. I Lutheran Theology er framstillingen lagt opp på en måte som både er selvstendig og original, og godt egnet til formålet. Den er disponert etter Romerbrevet, slik at de ulike problemstillinger behandles i den rekkefølge de forekommer i dette skriftet, som utvilsomt må sies å være sentralt i luthersk teologi. Men framstillingen er ingen Romerbrevs-kommentar; stoffet er i alt vesentlig hentet fra Luthers (og den unge Melanchtons) skrifter, med noen sideblikk til hvordan senere teologer, både lutheranere og andre, har behandlet de samme problemstillingene.

Forfatteren står i tradisjonen fra Gerhard Forde og den såkalte Radical Lutheranism, og det merkes tydelig i framstillingen. Prekenen forstått som angrep på all form for loviskhet er hos Paulson kjernepunktet i luthersk teologi. Utvelgelseslæren og kritikken av den frie vilje får dermed en sentral plass, og det legges stor vekt på troen som frihet fra Guds vrede og på forståelsen av kristenlivet som frihet fra loven. At luthersk teologi ikke har sine aksjer plassert i noen form for utvortes tilpasning til lovens krav, blir svært tydelig gjennom denne framstillingen, uten at forfatteren av den grunn kan beskyldes for å gå antinomismens ærend. Forfatteren gjennomfører dette perspektivet med en styrke og ensidighet som knapt står tilbake for det en kan finne hos Luther. Det er noe av denne bokens særpreg og gjør den til nyttig lesning både for nybegynnere og mer erfarne studenter av luthersk teologi.

Framstillingen er velskrevet, lett å følge, og, fordi den legger så stor plass på prekenens betydning, antagelig av særlig verdi nettopp for predikanter. Den legger stor vekt på hvordan det er å leve under Guds vrede (Paulsons overskrift over det kapitlet er “Life Without a Preacher”), på formidlingen av Guds løfte som troens ankerfeste, og på den tilregnede rettferdighet og dens betydning for troens frukter. Dersom noen trenger en påminnelse om de realiteter en predikant etter Paulus’ og Luthers forståelse er i berøring med når det gjelder disse ting, vil de finne god hjelp i Paulsons bok.

Boken er imidlertid ikke uten svakheter. For denne anmelder blir kildetilfanget vel smalt. Det som finner nåde for Paulsons kritiske blikk er Luthers skrifter og Melanchtons Loci-utgave fra 1521; senere er det stort sett forfall, selv om det antydes visse unntak for Theodosius Harnack i det 19. århundre og Werner Elert i det 20. Anders Nygrens nykantiansk inspirerte agape-teologi er også noe Paulson har sans for. Forholdet til oldkirken legger han imidlertid betydelig mindre vekt på enn det Luther selv gjør. Det gjør at Luther framstilles som en person nesten uten historisk kontekst, og hans egen forståelse av rettferdiggjørelseslæren som aktualisering av den oldkirkelige kristologi blir omtrent helt borte. Paulson bruker riktignok noen sider på en framstilling av communicatio idiomatum som er både velskrevet og relevant, men all vekt ligger her på kritikken av Zwingli, mens kontinuiteten tilbake til Khalkedons kristologi bare er nevnt i forbifarten.

Denne manglende interesse for å se luthersk teologi i en økumenisk kontekst ligger kanskje også bak bokens svært kortfattede behandling av ekklesiologien. Dersom noen tar for seg Paulsons bok for å finne ut hva en luthersk kirke er og hva de gjør, de som går der, vil de antagelig bli skuffet. Jo, lutheranere er døpt, og de møter trofast opp for å få Guds løfter forkynt for seg. At det er sentralt, lar seg neppe bestride, og Paulsons styrke ligger i hans fokus på det sentrale. Men det hadde kanskje, selv i en innføringsbok som dette, vært naturlig å si noe mer?

Likevel vil en predikant som er villig til å utsette seg for et møte med den lutherske lære om lov og evangelium, utvilsomt ha mye å hente i Paulsons bok.

Knut Alfsvåg, Misjonshøgskolen

(Denne anmeldelsen ble skrevet til et tidsskrift da boken var ny, men ble ikke trykt. I stedet kommer den på FBBs webside åtte år forsinket).