Rapport om Awana

Sentralstyret har mottatt følgende rapport fra FBBs teologiske nemnd v/prof. em. Knut Alfsvåg mai 2026, som vi har sendt videre til Awana/IMF.

Awana har sin bakgrunn i amerikansk baptisme, men de norske utgiverne har fått frihet til å bearbeide det slik at det kan brukes i en norsk, luthersk sammenheng. De som står for den norske utgaven, mener selv at de «står inne for en evangelisk-luthersk teologi» og presenterer Awana som noe som svarer til dette (https://awana.no/awanas-teologi/). Konklusjonen for to år siden, var imidlertid at Awana måtte forstås som uttrykk for pentekostal arminianisme. Selv om Awana ikke uten videre ville vedkjenne seg en slik kritikk, tok de den likevel såpass på alvor at de har gått gjennom sitt materiale, visstnok delvis med utgangspunkt i vår kritikk den gang.

            Konklusjonen etter å ha lest kursmaterialet slik det nå foreligger, er at fokus på å lære barna opp til å bli profeter ved å lære dem å lytte til Guds stemme er kraftig redusert og rekalibrert i forhold til slik det var for to år siden. Det legges nok fremdeles en viss vekt på Åndens ledelse og det å høre Guds stemme, men det har nå en tydelig kristosentrisk og bibelfundert innretning. Ett eksempel kan hentes fra Trek Fra død til liv. 5.4. Ledet av Gud, hvor en taler om at en kan få innskytelser og lurer på om disse er fra Gud. Vurderingskriteriet er da slik: «Men hvis ordet er til oppbyggelse og stemmer med Guds ord, og vi kjenner at det er et ord som skal deles og ikke bare tas med i bønn, ja da kan det være rett å "hoppe i det" og dele det med den det gjelder.» Men det kan skli ut i det banale fremdeles, f.eks. når det i T&T. Nåde i aksjon. 1.2 Gud er hellig sies at «Gud kan og vil hjelpe deg i møte med store og små valg du må ta i hverdagen» og det er illustrert med valget mellom grønn og rød jakke.

            Preget av sakramentløs arminianisme er imidlertid like tydelig som det var for to år siden. I T&T. Nåde i aksjon. Startskuddet 3: Evangeliet er det framstilt slik: «Gud ga menneskene frihet til å ta egne valg. Adam og Eva tok et valg om å ikke gjøre som Gud sa. Det førte til at smerte og ondskap kom inn i verden. … Det er som i sjakk. Gud (Kongen) har allerede gjort sitt trekk. Nå er det din tur til å gjøre et trekk. Gud følger spillereglene og kan ikke ta to trekk på rad. Men så snart du har gjort ditt trekk, er han rask til å følge opp og komme deg i møte.» Berøringsangsten i forhold til bibelsk utvelgelseslære er sterk. At Moses var utvalgt av Gud, vet en nok (Trek. Fra død til liv. 3.3. Moses). Men å gå videre derfra ligger bortenfor horisonten. Frelsestilegnelsen er konsekvent framstilt som et resultat av eget valg: «Men denne gaven får vi ikke med mindre vi velger å ta imot den» (Trek. Fra død til liv. 1.1. Hva er det gode liv?). Det henvises med en viss regelmessighet til Rom 10,9, som i dette undervisningsopplegget fungerer som en slags dåpserstatning. Et annet eksempel: «Uten frihet til å avvise Gud, har vi ingen mulighet til å velge Gud. … Kanskje er du ikke sikker på om har tatt imot Jesus som din frelser? Da kan du gjøre det nå», igjen med henvisning til Rom 10,9 (T&T. Nåde i aksjon. 3.3 Jesus er Frelser).

            Styrken ved Awana er at det er et gjennomtenkt studieopplegg med et tydelig bibelfokus. For de litt voksnere ungdommene får vi her også konkret veiledning om ekteskap og samliv helt fri for skeiv ideologi. En prøver seg også litt i retning av det apologetiske, om enn ikke alltid med like stort hell. En flere ganger gjentatt påstand er at vitenskapsmenn i 2400 år, dvs. fram til Big Bang-teorien, var overbevist om at verden ikke var skapt, men evig. Det er rent tøys; allerede i den gresk oldtid stod skapertanken sterkt, og i det kristne Europa var den enerådende. I Journey. Advokater. 3.1. Vitenskap er det bedre framstilt. Treenighetslæren strever en med, og iblant brukes formuleringer som er åpenbart modalistiske (Cubbies, Bikuben, Disiplene får Den hellige Ånd). Den bibelske og oldkirkelige forståelse av de indretrinitariske relasjoner som det sentrale, mens treenighetens gjerninger utad er udelelige, ligger tilsynelatende utenfor horisonten. Muligens er det behovet for et separat fokus på Den hellige ånd som henger igjen.

Behovet for å unngå klassisk kristen dåpsteologi er så sterkt at skriftutleggelsen lider under det. Misjonsbefalingens betydning framheves flere ganger, og det er jo fint, men at den også handler om dåp, kan man faktisk ikke si. Påfallende er det også at en ikke trekker linjen fra Noah til dåpen slik NT gjør (Trek Fra død til liv. 3.1. Noah). Når en kommer så langt at en faktisk må si noe om dåpen (Journey. Disipler. 7.2 Dåp), lar en alle ambisjoner om lutherdom fare, og framstiller det lutherske og det baptistiske dåpssyn som likeverdige varianter. Her kan det virke som er det behovet for å kunne markedsføre Awana bredt som har overtatt styringen. Det gjør at opplegget som helhet får en kraftig slagside, hvor den pedagogiske gevinst om ligger i å gjøre trosopplæring til dåpsopplæring, blir helt borte.

Både når det gjelder menneskesyn, frelsesforståelse og sakramentforståelse virker Awana til å være utformet som indirekte polemikk mot Luthers Lille katekisme, noe som unektelig blir påfallende når de som står bak det, mener de «står inne for evangelisk luthersk teologi». Nattverden er noe bedre framstilt, og berøringsangsten er gjennomgående heller ikke så sterk. Men til klassisk kristen realpresenslære kommer en ikke: «Når vi tar imot brødet og vinen, blir vi en del av hans lidelse og død for oss» (Journey. Disipler. 7.1 Nattverd).