Strategi mot vranglærere i kirken

Bibeltro kristne har ikke noe fribrev til å bygge på egne synsinger og egen fornuft i valget av strategi mot bibelstridig vranglære i kirken. Det er ikke opp til oss å velge og vrake mellom fremgangsmåter, alt etter hva vi selv tror er fornuftig strategi. For bibeltro kristne har pålegg i Bibelen om slike strategivalg. Erstatter vi de bibelske påleggene med egne synsinger om hva som er klok strategi, da er vi ikke lenger bibeltro.

I Det nye testamentet står det tekster imot vranglærerne i kirken både i Matteusevangeliet, Johannesevangeliet, Apostelgjerningene, Romerbrevet, Andre Korintierbrev, Galaterbrevet, Kolosserbrevet, Efeserbrevet, Andre tessalonikerbrev, Pastoralbrevene, Hebreerbrevet, Johannesbrevene og Åpenbaringsboken. Med andre ord fins det læretukt-tekster i så godt som alle skriftene i NT. For ikke å snakke om alle tekstene mot falske profeter og falske hyrder i GT.

Læretukttekstene i NT inneholder dels konkrete handlings-påbud, dels kriterie-angivelser og dels læretukt-motivasjon. Her er en oversikt over NTs konkrete handlings-påbud til oss når det gjelder læretukt:

• Vi må «vokte oss» mot de falske profetene og «kjenne dem på fruktene», sier Jesus i Bergprekenen (Matt 7:15ff).

• Vi må «flykte fra fremmede hyrder» ved å «kjenner dem på røsten» (røsten = læreinnholdet), heter det i Jesu hyrdelignelse (Joh 10:1ff).

• Vi må «vokte Guds menighet» mot vranglærende rovgriske ulver, sier Paulus i avskjedstalen i Milet (Apgj 20:26ff).

• Videre: I Rom 16:17 går handlings-påbudet ut på at vi skal «holde øye med» vranglærerne og «vende oss bort fra dem».

• Vi skal «ikke tåle» vranglærere med «et annet evangelium», står det i 2Kor11:3.

• Slike vranglærere skal vi anse som «forbannet», står det i Gal 1:6ff.

• Vi må «se til at ingen får fanget oss» med vrang lære, heter det i Kol 2:4ff.

• Og: vi må «ikke ha samkvem» (= menighets-samkvem) med kvalifiserte vranglærere, heter det i 2Tess 3:14f.

• I brevene til Timoteus og Titus går handlings-delen av læretukt-forskriftene ut på at vi skal «formane» vranglærerne, «vise fra oss» vranglærerne og «vende oss bort fra» vranglærerne (1Tim 1:3, 4:7, 6:20). Nærmere bestemt skal vi «formane dem en gang og to ganger» og deretter «vise dem fra oss» (Tit 3:10).

• Og i Johannes-brevene pålegges vi å «prøve åndene» (1Joh 4:1), «ta oss i vare» mot vranglærerne og «ikke ta imot dem i husene våre» (= gudstjeneste-lokalene) eller «ønske dem velkommen» (= som talere, hyrder og lærere) (2Joh 7ff).

For å oppsummere: Handlings-påbudene i læretukt-tekstene handler dels om årvåken vaktsomhet, dels om læremessig tilrettevisning, dels om å forlate forsamlinger med vranglærende hyrder, dels om brudd på prekestol-fellesskap og dels om brudd på menighets-samhørighet. Det er dette som er handlings-påbudene vi er pålagt å adlyde i møte med kvalifiserte vranglærere i kirken.

Odd Sverre Hove

prest og skribent

(Tidligere publisert i Dagen)