Teologisk konferanse om unionisme og konfesjonalisme

Teologisk konferanse om unionisme og konfesjonalisme i Krakov oktober 2025

Ole Fredrik Kullerud

Det tsjekkiske Luther-selskapet arrangerte sammen med Missourisynoden 13.-15. oktober 2025 en konferanse i Krakov med temaet unionisme og luthersk konfesjonalisme. Deltagerne kom fra USA, Tsjekkia, Slovakia, Polen, Latvia, Litauen, Ukraina, Ungarn, Italia, Israel og Norge, til sammen 40, nesten bare menn. Tre teologiske foredrag ble holdt av representanter for Missourisynoden, mens en slovakisk og to tsjekkiske teologer foreleste om spørsmålet ut fra en historisk synsvinkel i sine områder. Opphavet til unionismen i Tyskland var viet et eget foredrag.

       Til den første gruppa hørte foredragene til Klaus Detlev Schulz, David Preus og Jonathan Shaw. Klaus, som er professor i missiologi ved Concordia Theological Seminary og for tiden generalsekretær i International Lutheran Council (ILC), betonte med Hermann Sasse (Hermann Sasse and Unionism) at bekjennelsen er objektiv i sin natur, luthersk forstått, med basis i et gitt læreinnhold; den forholder seg dermed prinsipielt ikke til subjektive erfaringer. Av denne grunn har den lutherske kirke i motsetning til den reformerte ikke regionale bekjennelser. Utvetydig på den bekjennende kirkens side mot det tredje riket med dets raselover, avviste Sasse like fullt den antinazistiske Barmen-erklæringen fra 1936 som reformert, etter som den tiet om den allmenne åpenbaring og om skjelningen mellom lov og evangelium. Hos oss er Sasse kjent som en viktig inspirator for Leiv Aalen. I likhet med Aalen sørget Sasse over «slutten på de lutherske landeskirkene i Tyskland», som i enden av 1940-tallet, da den forente evangeliske kirken (EKD) ble opprettet, var heretiske ifølge Sasse og umulig å være medlem av for en lutheraner.

       David Preus, for tiden for tiden ansvarlig for Eurasia-regionen i Missourisynodens arbeid og misjonær i Romania, tok i forelesningen sin (Doctrina qua: Lutheran Union in Doctrine and Practice) for seg den ortodokse lutherske teologen Balthasar Meisner (1587-1626) som definerte læren som det guddommelige middelet som forener kunnskap om Gud og rett gudsdyrkelse. Derfor kommer sann enhet i kirken av en felles forståelse av evangeliets lære, som omfatter hele evangeliets innhold. Av den grunn problematiseres bruken av uttrykket lex orandi, lex credendi («bønnens lov er troens lov»), i den grad det kan utvanne læremessige forskjeller og redusere kristendommen til ritualer eller subjektive opplevelser.

       Den pensjonerte feltpresten (oberst), nå økumenikkansvarlig i staben til presidenten i Missourisynoden, Jonathan E. Shaw, argumenterte for at det grunnleggende prinsippet for luthersk økumenikk er å «holde fast ved Kristi ord alene» (foredraget Holding to Christ’s Word alone: Adressing the Fellowship Failures and Fiascoes of assorted Agreements, Concords and Organizations). Læremessig enighet er en absolutt forutsetning for at kirkesamfunn skal kunne dele ord og sakrament (communio in sacris). Moderne økumeniske avtaler og organisasjoner har på sin side ofte søkt en ytre, organisatorisk enhet på tross av dype læremessige forskjeller. Guds Ord må tas på alvor som en levende kraft, og kirken må ledes av «evangeliets hermeneutikk» hvor Kristus er sentrum i Skriften.

       Noen av foredragene hadde som nevnt et historisk perspektiv. Den litauiske presten og professoren Darius Petkunas drøftet opprinnelsen til unionismen i Tyskland (The Prussian Union Agenda and the Awakening of Lutheran Confessional Consciousness). Uten å konsultere teologer eller liturgiske eksperter utarbeidet kong Friedrich Wilhelm III av Preussen i 1821 en ny gudstjenestebok for å forene de lutherske og de reformerte for å motvirke rasjonalismens innflytelse. Tross sterk motstand, først og fremst blant lutherske prester og menigheter, ble gudstjenesteboka gradvis innført i de fleste prøyssiske provinsene. Økt polarisering ble et av resultatene og dannelsen av den såkalte «gammellutherske» kirken etter kongens død. Dermed ble det også skapt en ny bevissthet om luthersk bekjennelsestro som fortsatt er levende. En del utvandret til Oseania og Nord-Amerika, i siste tilfelle med Missourisynden som et resultat.

       De øvrige tre historiske foredragene hadde tema fra det sentraleuropeiske området. Martin Grombiřík, prest i den lutherske menigheten i Brno og doktorand i systematisk teologi ved Universitetet i Praha, tok for seg «unionisme på tsjekkisk» (Unionism in the Czech Way). Denne har flere røtter. En av dem er mangfoldet av retninger i kjølvannet av Jan Hus, en annen lutherske og kalvinistiske strømninger fra 1500-tallet av. Perioder med religiøs frihet ble avløst av motreformasjon og tvungen katolisering etter protestantenes nederlag ved Det hvite fjell utenfor Praha i 1620, noe som førte til utvandring eller kristenliv i skjul. Med opplysningstiden og keiser Josef II (toleransepatent av 1781) kom en viss toleranse med påfølgende nasjonal oppvåkning og ønske om å vende tilbake til tsjekkiske tradisjoner. Etter opprettelsen av Tsjekkoslovakia i kjølvannet av første verdenskrig, ble lutherske og reformerte kirker samlet til én nasjonal kirke, men ikke uten motstand. De lutherske tradisjonene trakk det korteste strået. Den evangeliske kirke av bøhmiske brødre (CBCE) er en frukt av dette. Sammen med fire andre tsjekkiske kirker er den en del av Leuenberg-fellesskapet i landet. Men tilgrensende tematikk foreleste Józef Szymeczek ved Universitetet i Ostrava om forsøket på å integrere de lutherske menighetene i Těšín-regionen (landskapet Schlesien, grenseområde på grensen mellom Tsjekkia og Polen) CBCE i perioden 1945–1950.

       Den slovakiske menighetspresten Miloslav Gdovin foreleste om Lutheran identity in the territory of present-day Slovakia … The struggle for purity of doctrine. Luthers skrifter ble tilgjengelige i Slovakia allerede på 1520-tallet, mens lokale reformatorer fulgte dette opp, blant annet i form av lokale bekjennelser, den mest kjente fra 1549. Her fantes det med andre ord regionale lutherske bekjennelser! (min merknad). Senere ble kirken organisert med fire bispedømmer (1610); salmebok fikk den i 1636. De såkalte Bratislava-prosessene på 1670-tallet førte mange av de mer enn 300 evangeliske prester og lærere som ble anklaget for forræderi, til galeislaveri og død i Napoli. Josef IIs politikk førte til lettelser i den religiøse situasjonen. Under den nasjonale oppvåkningen på 1800-tallet spilte lutheranerne en viktig rolle, ikke minst i forbindelse med kodifiseringen av det slovakiske språket i 1843, litt før Ivar Aasen hos oss.