Tro og kunnskap

01.12.2019
Svein Granerud
Aktuelt Tro Samliv Veiledning Ideologi Kjønn Familie Homofilt samliv Homoterapi

Det begynner å bli krevende. Mediekjøret er sterkt, og de som våger å delta i den offentlige debatten, møter hardt skyts. Mange er glade så lenge de slipper å stå til regnskap for standpunktene de har. Og noen velger å endre syn.

Svein Granerud

Vi snakker selvsagt om den pågående debatten om homofilt samliv, og ikke minst om det som med tabloid språkbruk kalles «homoterapi». Å vinne kampen om språket, er viktig i enhver debatt. Det er ikke enkelt å komme til orde med begreper som tegner et annet bilde enn det som høylydt framstår som politisk korrekt. De av oss som ferdes rundt i kirkelandskapet, registrerer nok også at mange opplever å ikke ha tilstrekkelig kunnskap til å våge seg inn i samtale med dem som representerer majoritetsholdningen. Det kan gjelde både kjennskap til saksfeltet og kunnskap om hva Bibelen gir av veiledning i møte med samliv og seksualitet. Til det siste er å si at vi har betydelige forsømmelser å svare for når vi ser hvor sjelden disse spørsmål har vært tatt fram i forkynnelse og undervisning. For egen del kan jeg telle på en hånd de ganger jeg er spurt om å ta temaet opp på et møte eller på en bibelhelg. Og jeg har vel ikke foreslått det selv, heller. Det er en forsømmelse jeg ikke er glad for i dag. Men det er ikke for sent. Ønsker vi som kristne å være det Jesus kaller lys og salt i den verden vi lever i, må vi ikke tenke at slikt kommer av seg selv. Skal jeg være nær og relevant for mennesker jeg omgås, må jeg selv leve nær Ham som jeg ønsker å representere. Og har jeg tillit til at Bibelen gir rett og sann veiledning for livet, må jeg bruke tid til å bli fortrolig med hva Bibelen sier. Så her ligger utfordringer og venter, og dette er noe det er opp til oss selv å gjøre noe med. Samfunnet rundt oss er det vanskeligere å endre. Vi må forholde oss til at vi som kristne er en minoritet i et multikulturelt samfunn. Vi er en røst blant mange, og må på den politiske arena kjempe for et samfunn som gir rom for de grunnleggende menneskeretter som trosfrihet, meningsfrihet og ytringsfrihet er. Vi må tale høyt om at demokrati ikke bare er å sikre flertallets rettigheter, men i like stor grad å gi livsrom for trossamfunn og livsynsgrupper som ikke er en del av majoritetsbefolkningen. Et demokrati som kun sikrer flertallets retter, blir totalitært. 

Til alvoret i situasjonen hører å vite at samtalen om homofilt samliv og såkalt «homoterapi», bare en er liten del av de utfordringer vi må forholde oss til. Også i Norge er bevisste krefter opptatt av å «dekonstruere» hele den forståelse av kjønn og familie som samfunnet til nå har bygget på. Jeg er med i Frimodig Kirke, og der har vi på hjemmesiden nettopp lagt ut en gjennomgang av foreningen FRI´s statutter og målsettinger. Foreningen arbeider bevisst for at kjønn skal forstås som en sosial konstruksjon, og dermed noe en selv kan definere og velge, (noe norsk lov allerede gir adgang til). Alle samlivsformer skal likestilles, og rosa kompetanse skal bidra til at en helt fra førskolen av preger barna med holdninger som bryter radikalt med de verdier samfunnet til nå har bygd på.

Igjen gjelder det: vi trenger kunnskap – både om de ideologiske utfordringer i tiden og om hva bibelfundert kristentro gir oss å møte vår samtid med. Utfordringen gjelder alle, ikke minst ledere i forsamlinger og menigheter. Også de krevende temaer må løftes fram i forkynnelse og undervisning. Og vi som har forkynnelse og undervisning som vår tjeneste, må bygge opp kunnskap som setter oss i stand til å formidle det vi alle trenger som kristne i vår tid. Har vi tro på at det nytter? Det går an å kjenne på motløshet og frykt, men vi har en Gud som har lovet å gi sine disipler alt de trenger i tjeneste for ham. Frykt ikke, sier Jesus. «Jeg er med dere alle dager». Skal vi ta ham på ordet?

 

(Tidligere på trykk i Dagen)