Vern om livet: Gi meg et fast punkt!

Kamp for det ufødte liv gjelder ikke bare politikerne og lovgivningen. Den gjelder det enkelte ufødte barn. Den gjelder enkeltmenneskers valg. Og kampen tapes og vinnes hele tida. 

Stadig nye livsrettsrelaterte saker melder seg, men de gamle problemene kan ikke derfor glømmes. Abortinngrep, spiraler, hormonelle prevensjonsmidler, prøverørsbefruktning tar titusener ufødte medmenneskers liv.

"Gi meg et fast punkt, og jeg skal flytte jorda," skal Arkimedes ha sagt. Det faste punktet i møtet med de mange variable problemstillingene rundt det ufødte menneskeliv er dette: "Du skal ikke slå i hjel." Det femte bud setter vern om alt hva menneske heter. Men hvem er mennesker? Vi trenger et fast punkt til.

"På den dag Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds lignelse, til mann og kvinne skapte han dem, og han velsignet dem og gav dem navnet menneske på den dag de ble skapt." (1Mos. 5,1f) Adam og Eva ble skapt, ikke født. Du og jeg er født, men vi er også skapt. Og når ble vi det? Jo, da vi ble unnfanget. På den dag fikk vi navn, status og rett som menneske. Dermed har vi et fast punkt til. Og vi må slå ring om menneskets verd og rett fra unnfangelsen til naturlig død.

I dag diskuteres bioteknologi og assistert befruktning. For vi har fått en ny fosterdrapslov. Det var "lov om kunstig befruktning", nå er den blitt til bioteknologiloven. Men mye av diskusjonen er preget av at alt flyter. En har mistet ethvert fast punkt. Burde ikke kristne mennesker som med én munn ha tatt avstand fra donorinseminasjon og prøverørsbefruktning helt fra dette kom i bruk?

For det første er prøverørsbefruktning et gigantisk lotterispill med befruktede egg, det vil si med nyskapte mennesker. Og dermed har vi med det første faste punkt å gjøre: Du skal ikke slå ihjel. Også selve utviklingen av prøverørsmetoden har medført at nyskapte medmennesker i stor skala er gått til grunne. Normalt ville en erkjennelse av en slik tragedie framkalle krav om et strafferettslig oppgjør. Ikke så her. Alt flyter. Metodens far er belønnet med Nobel-prisen i medisin. Og prøverørsbefruktning vil etter all sannsynlighet også i framtida være et gigantisk lotterispill med mennesker, der de aller fleste dør.

For det andre griper donasjon av kjønnsceller inn i den gudgitte samhørigheten mellom mor, far og barn i ekteskapets ramme. Og nå høres også ordet surrogati til stadighet. Med mulighet for en masse variasjoner av morskap og farskap, så en kunne fristes til å ville klone Tore på sporet i hundre eksemplarer. Men jeg ser bare én mulig grunn til å drøfte surrogati, og det er at det vrimler av nedfrosne menneskeliv. Det må bli slutt på prøverørsbefruktningen, men hva bør skje med de små som i dag ligger nedfrosset? Bør noen prøve å bære dem fram, med risiko for å mislykkes? Eller bør de bli liggende nedfrosset? Det er lettere å spørre enn å svare. Men jeg vet i alle fall at det er galt å drepe dem, som det systematisk skjer i dag.

Praksisen med kunstig befruktning er ekstremt individorientert. Det handler om å realisere private drømmer sjølv om en må gå over lik. Må ikke en motkultur som er omvendelsen verdig, bringe abortproblemet og barnløshetsproblemet sammen i en løsning på barnets premisser, en løsning som heter adopsjon? "Vi bekjemper abort med adopsjon," fortalte mor Teresa da hun fikk Nobels fredspris. "Tusenvis av barn har funnet et hjem hvor de er elsket, hvor de er ønsket, og hvor de blir tatt vare på," sa hun som kom fra det fattige, problemfylte Calcutta til vårt rike land. Men om akkurat det med fattigdom og rikdom, sa mor Teresa: "For meg står det slik at de nasjoner som tillater abort, er de aller fattigste."

Adopsjon skal være den nødløsning som våre motstandere vil at abort skal være. Om en mor er så fortvilet at hun ikke skjønner hvordan hun skal kunne ta seg av det barnet hun bærer, kan hun jo vises til en skare ufrivillig barnløse som gjerne vil gi et lite barn en trygg heim. Og adopsjon, ikke forkastelige befruktningsmetoder, skal være løsning på barnløshetsproblemet. Det er en livsbejaende løsning på barnets premisser. Den fantastisk positive erfaringen i vår familie med barnebarn fra Colombia har også gitt et gløtt inn i at barn uten foreldre inderlig ønsker at noen skal komme og adoptere dem. Våre var så små da det skjedde, men spør de eldre barna på en barneheim der ute! Å sette i gang en prosess med utenlandsadopsjon er å tenke globalt og handle sosialt. Men hva gjør vi her i landet med barn foreldrene ikke synes de makter å ta seg av?

Det femte bud er det ene faste punktet. Men det er stor forvirring blant politikere og folk flest om det andre faste punktet jeg nevnte. Når et menneske blir til. Det er stor motvilje mot å erkjenne det elementære faktum at når sædcellen fra mannen og eggcellen fra kvinnen blir ett, da er tredjeperson der. Da er barnet der. Menneskelivet begynner med andre ord i og med befruktningen. Dette faste punktet må vi også ha klart for oss. Men helsedirektoratet sier i en rapport: "Argumenter som forutsetter at embryoet har moralsk status vil ikke være allment akseptert i en grad som gjør at de kan danne grunnlag for lovgivning". Hørte du det? Vi er ikke mange nok som har forstått det enkle faktum at vi er mennesker fra unnfangelsen av. På dette punktet har vi tapt ufattelig mye og ufattelig mange liv er gått tapt, men ikke bare på grunn av prøverørsbefruktningen.

De faste punkter tvinger oss til å rette søkelyset mot noe som kan være svært nærgående for enda flere. Mye prevensjon virker eller kan virke som det jeg kaller tidlig-abort-midler, det vil si at de lar befruktning finne sted, et nytt individ blir altså skapt, men dette lille medmennesket hindres i å feste seg i livmoren og fortsette sin vekst og utvikling der, det vil si at det dør. Det er utbredt enighet om at spiralene virker slik. Fagfolk vet også at de hormonelle prevensjonsmidlene kan virke slik, men det er det visst få vanlige mennesker som er klar over, idet folk flest synes å tro at p-piller for eksempel, alltid og bare hindrer eggløsning, men det er ikke sant, og så kan denne andre mekanismen komme inn, som faktisk betyr at det nye individet dør. Og dessverre kan alle typer p-piller virke slik. Jeg skal være forsiktig med tall, og tall er heller ikke avgjørende, men et anslag er 20 000 fosterdrap pr. år pr. 100 000 kvinner som bruker p-piller regelmessig, og ved spiral seks ganger så mange! Det er nok langt flere som dør på denne måten, kanskje ei uke gamle, enn de 15-16 000 eldre fostrene i abortstatistikken. Ut fra det femte bud, Du skal ikke slå ihjel, og erkjennelsen av at menneskelivet begynner i og med befruktningen må vi si klart nei til spiraler og p-piller og andre midler som virker eller kan virke som tidlig-abort-midler. Det er dødsfarlig for de minste av våre minste medmennesker om vi tier om disse ting av uvitenhet, taktikk eller menneskefrykt, og det undergraver vår troverdighet i abortkampen forøvrig. Og det er uforståelig at politikere som kaller seg kristne, kan ivre for hormonell prevensjon.