Bergen, FBB Bjørgvin og FBBs sentralstyre (For Bibel og Bekjennelse).

I år vil vi ha som hovedtema: «Gudstjeneste i Ånd og sannhet»

Å høre Jesus til, er å høre Guds folk til. Og siden tidenes morgen har Guds folk kommet sammen for Guds ansikt – til gudstjeneste. I gudstjenesten er det særlig tre hovedsaker som kommer til uttrykk: Hvem vår Gud er, hvem vi er, og hva vi tror og bekjenner. Ettersom troen lever av nådens midler, er gudstjenesten først og sist en samling rundt nådens midler, der vi som Guds folk tar imot nådens gaver – under takk, bønn og lovsang. Disse dagene vil vi fordype oss i hva vår gudstjeneste er og gir.

Hjertelig velkommen!

Praktiske opplysninger:

Sted: Hele konferansen vil foregå i DELK-kirken i sentrum av Bergen. Adresse: Rosenbergsgt. 1, 5015 Bergen

Deltakeravgift: Kr. 550, studentpris: kr. 250. Kun fredag: kr. 200, kun lørdag: kr. 450.

Påmelding: innen fredag 21. august ved å betale deltakeravgiften til FBBs konto: 3000.17.08119 eller vipps: 129372. Merk innbetalingen med konferanse og navn!

Overnatting: Det er mange ulike overnattingstilbud i Bergen sentrum, flere av dem i nærheten av kirken. Nærmeste mulighet er Scandic Bergen City.

Noen private overnattingsplasser kan skaffes. NB! Vær tidlig ute. Ta kontakt med Øystein Rønhovde (se kontaktinfo under).

Spørsmål kan rettes til Boe Johannes Hermansen, bojohermansen@gmail.com (tlf. 996 12 822) eller Øystein Rønhovde, oroenhov@online.no (tlf. 474 17 143)

Foredrag og bibeltimer:

Fredag 28. aug.:

Fra 17.30: Registrering

18.30: Velkomst. Jan Bygstad: Tradisjon og Skrift

19.30: Pause

20.15: Jakob Appell: Grunnloven for all tilbedelse og gudstjenesteliv

21.15: Kveldsbønn. Slutt

Lørdag 29. aug.:

Fra 09.30: Registrering

10.00: Morgenbønn

10.30: Jan Bygstad: «Gudstjeneste i Ånd og sannhet» - hva menes med det?

11.30: Pause

12.00: Knut Alfsvåg: Luther og gudstjenesten – hvorfor liturgi?

13.00: Pause med lunsj

14.00: Tomas Bokedal: Den himmelske gudstjenesten – gudstjenesten i

Åpenbaringsboken

15.00: Pause

15.30: Knut Alfsvåg: Gudstjenesten som samtidskritikk

16.30: Pause

17.00: FBBs generalforsamling

Ca 18.45: Pause

19.00: Kulturkveld

Ca. 20.30: Slutt

Søndag 30. aug.:

11.00: Høymesse i DELK-kirken

Liturg: Jan Bygstad. Preken: Jakob Appell

Ca 13.00: Kirkekaffe/påfølgende samvær

Talere:

Knut Alfsvåg, prof. em. dr. theol. i systematisk teologi ved VID misjonshøyskolen i Stavanger. Har tidligere vært misjonær i Japan for NMS. Gud, modernitet og postmodernitet er noen av hans tema som forfatter og foredragsholder. Tidligere formann i FBB. Bosatt i Stavanger.

Jakob Appell, ph.d., lektor i praktisk og systematisk teologi ved Församlingsfakulteten i Göteborg. Distriktsleder for Missionsprovinsen i vestre Sverige og tidligere kyrkoherde i Immanuelforsamlingen i Göteborg. Disputerte våren 2026 med en avhandling om Bo Giertz homiletikk. Bosatt i Mölndal. 

Tomas Bokedal, førsteamanuensis i Det nye testamentet og tidlig kristendom ved NLA Høgskolen i Bergen. Har tidligere undervist ved University of Aberdeen og Församlingsfakulteten i Göteborg. Bosatt på Sotra.

Jan Bygstad, dr. theol. h.c., har vært prest i DELK Bergen menighet siden starten og er formann i FBB. Tidligere prest i DnK og lærer på Bibelskolen på Bildøy. Er nå pensjonist, men reiser som forkynner og bibellærer. Skrevet flere bøker. Bosatt på Askøy.

Dette er et bind med tekster fra Dietrich Bonhoeffers hånd fra årene 1932 til 1936, utmerket oversatt til dansk av Erik H. Bennetzen, som er pensjonert sokneprest fra den danske kirke. Oversetteren gir også nødvendige bakgrunnsforklaringer. Bakerst i boken er det også tatt inn en oversettelse av noen tekster som forklarer bakgrunnen for dannelsen av den tyske bekjennelseskirken, som var en viktig referanse for Bonhoeffers arbeid disse årene.

Boken er delt i fire deler. Første del er tekster fra den tidlige fase av kampen mot nazismen og nazifiseringen av kirken. Her er det blant annet en interessant brevveksling med Karl Barth, hvor også Barths svar er tatt med. I denne delen får vi også en del artikler og prekener. 1. februar 1933, bare to dager etter at Hitler var blitt utnevnt til rikskansler, holdt Bonhoeffer et Hitler-kritisk radioforedrag som skapte en del diskusjon, og teksten til dette foredraget finnes også her.

Andre del er brev og prekener fra Bonhoeffers tid som prest for den tyske menigheten i London 1932 til 1935. Som Bonhoeffer forklarer i det brev til Barth som innleder denne delen, var regelen om at bare ariere kunne bli prester i den prøyssiske kirke en viktig grunn til at Bonhoeffer drog i eksil. Den tyske kirkekampen er slik sett nærværende også denne delen.

Bokens del tre inneholder også tekster fra tiden da Bonhoeffer var i London, men her dreier det seg om den økumeniske bevegelse og bekjennelseskirkens forhold til den. I august 1934 var det et stort økumenisk kirkemøte på Fanø utenfor Esbjerg hvor Bonhoeffer deltok som foredragsholder, selv om det var kontroversielt om bekjennelseskirkens folk skulle være med på dette møtet. I forhold til det økumeniske var Bonhoeffer opptatt av fredsarbeid og framstår her som pasifist.

Fjerde del er brev og noen andre tekster relatert til Bonhoeffers arbeid på bekjennelseskirkens pastoralseminar i Finkenwalde i 1935-36. Bonhoeffer var ikke bare opptatt av teologiens integritet i forhold til kampen mot nazismen og de tyske kristne. Det var også viktig for ham at studentene skulle leve i bønn og åndelig fellesskap, og det kommer klart fram i flere av disse tekstene.

Et sentralt aspekt ved de tekster vi finner i denne boken, er hvor kirkelig engasjert Bonhoeffer var. Det som var viktig for ham, var at kirken skulle bevare sin integritet i møte med samtidens utfordringer. Her kjempet han en tofrontskrig som var rettet dels mot nazismens angrep på det universelle menneskeverd, dels mot de tyske kristne og deres arbeid for

nazifiseringen av kirken. Samtidig var Bonhoeffer engasjert i den økumeniske bevegelse i dens tidlige fase. Bonhoeffers arbeid for at kirken skulle bevare sin integritet i forhold til samtidens utfordringer gjaldt den verdensvide kirke, ikke bare den tyske bekjennelseskirke.

Det er fint å få disse tekstene tilgjengelig på et skandinavisk språk. Det er nitti år siden de ble til, og kirkens sosiale kontekst er en annen. Likevel er det mye som ikke har endret seg. Hvordan skal kirken bevare sin integritet, katolisitet og kontinuitet i en tid hvor kirkens lederskap og mange av dens prester gir etter for krav om tilpasning til samtidens idealer? Mange av tekstene i boken kretser om slike spørsmål, og her er det både gjenkjennelse og inspirasjon å finne med henblikk på vår tids utfordringer.

Selv om oversetteren gir gode forklaringer i fotnotene og også har tatt med en datoliste over viktige begivenheter i Bonhoeffers liv i en tabell bakerst i boken, er dette ingen Bonhoeffer-biografi. De store trekk i den konteksten Bonhoeffer virket i, forutsettes kjent. For å få fullt utbytte av boken må en derfor ha med seg en forståelse av Bonhoeffers liv og virke i utgangspunktet, eller lese en Bonhoeffer-biografi samtidig med lesningen av denne boken.

20.4.2026

Knut Alfsvåg

Jeg vil kort svare på disse:

Når det gjelder slagordet «All in for Jesus» som undertegnede har påpekt er noe som forkludrer skillet mellom lov og evangelium og fører unge mennesker inn i lovtrelldom, svarer Søvik med å peke på at en kristen er kalt til å leve et liv i lydighet mot Guds bud. Det er et noe underlig svar, ettersom jeg aldri har anfektet dette eller har stått for noen form for antinomisme.

I ungdomsårene kom jeg selv til å stå under en forkynnelse svarende til den som har lydd under ‘The Send’, noe som førte inn i en trelldom som var fullstendig utmattende. Hadde jeg ikke i denne tiden møtt en gammel misjonær som lærte meg å kjenne det frigjørende evangeliet, var jeg neppe blitt bevart som en kristen.

Poenget er her at dette ikke handler om hvor vidt en kristen skal leve i omvendelse og helliggjørelse – for det skal vi. Men det handler om hvordan en ‘deler’ lov og evangelium: Der forkynnelse roter med forskjellen mellom lov og evangelium, fører den i trelldom. Derfor blir det galt når «evangeliet» kommer til å handle om å «gå all in for Jesus» i stedet for å være forkynnelsen av at Jesus har gått «all in for us». Og når forkynnelsen får den karakter som er kommet frem i The Send-konferansene, ender altfor mange unge inn i en trelldom som før eller siden fører til at de «møter veggen».

Særlig er det paradoksalt at en loves Den hellige ånds kraft, men likevel blir utbrent. Hvis det er Ånden som virker med sin kraft, hvordan kan det ha seg at en stakkars ungdom likevel brenner ut, blir så uendelig sliten? Årsaken ligger i en forkynnelse som ikke vet å gi hvile i evangeliet. Og så går en i egen kraft, men tror og innbiller seg at ens ungdommelige entusiasme er Åndens kraft. Inntil en møter veggen. For å gå «all in for Jesus» er over evne.

Vi kan her kanskje minne om hvordan den unge presten (i boken ‘Steingrunnen’ av Bo Giertz) forteller sin gamle sokneprest at han «har gitt hjertet sitt til Jesus». Soknepresten svarer med å spørre om det er noe å gi ham? Hjertet er jo ikke annet enn en tom blikkboks som ligger i veikanten ….

Jeg vil mene at når budskapet i et frigjørende evangelium møtes med innvendinger om at det er farlig for helliggjørelsen, er dette nøyaktig samme protesten som Paulus ble møtte med (Rom 3,7f: 6,1), og likeledes Luther. Dette er årsaken til at det også er problematisk når Søvik holder frem katolsk helliggjørelsesteologi som forbilledlig i sin tidligere artikkel. For det var nettopp denne typen teologi som var en hovedårsak til Roms forkastelse av den lutherske reformasjon og gjenoppdagelsen av evangeliet.

Søvik mener videre at det undertegnede har skrevet om profetisk tale er svak bibelsk teologi. Jeg er klar over at det er meget mer å si om saken både til å utfylle og nyansere det som ble skrevet. Men: Her vil jeg minne om at utgangspunktet for denne debatten var en begrunnet

advarsel mot å søke Gud og Guds røst i sitt eget indre, og mot bevegelser som holder kurs i den slags. Gud har gitt løfte om at vi vil finne ham i nådens midler, i Ord og sakrament. Han har ikke gitt løfte om at vi finner ham ad andre veier. Å søke ham i sitt indre er og blir svermeri.

Protestene mot denne grunnsannhet har så dukket opp fra den ene etter den annen på karismatisk hold, som alle vil identifisere sine indre røster med det Bibelen har å si om profetisk tale. Når Søvik ignorerer denne hovedsak – svermeriets problem – treffer han ikke det som har vært undertegnedes anliggende.

Siden den karismatiske «vekkelsen» vokste frem på 60- og 70-tallet, har uvilje overfor klare og bindende læreutsagn vært et gjennomgående kjennetegn ved svært mye av bevegelsen. En har i stedet kunnet høre sterke reaksjoner mot røster som reiser teologisk kritikk mot ulike sider av karismatikken. Disse hevdes «å stå Gud imot» og å hindre vekkelse og fornyelse. Samtidig høres det lite av intern kritikk mot svermeriet og de mange usunne utslag en ser innen karismatikken – det være seg helbredelsesforkynnelse, «power evangelism», «profetier» (OASE inviterte Kansas prophets), «lattervekkelsen» (Toronto), «å falle i Ånden» (Rodney Howard-Browne - «Den hellige ånds bartender»), NAR, Bethel Church (Bill Johnson), osv., osv.

I min tid som prest har jeg møtt litt for mange mennesker som lider psykisk på grunn av den åndelige usunnhet som gjør seg gjeldende i mye av dette.

Jeg regner med at en god del av det som er listet opp over, er slikt som Søvik ikke vil stille seg bak. Samtidig finner jeg grunn til å etterlyse tydelig oppgjør med mange av de ekstreme utslagene vi har sett i fotsporene av den karismatiske bevegelsen. Søvik var en sentral skikkelse i innføringen av karismatikken i vårt eget land. Nettopp derfor ville det vært velgjørende å høre kritikk med teologisk tyngde fra hans hold. Hvis han ønsker å være luthersk, må han også forholde seg til og ta på alvor reformasjonens oppgjør med svermeriet. Dette er jo ikke bare et historisk fenomen, men noe som har fått stor aktualitet nettopp gjennom den karismatiske bevegelsen.

Jeg vil derfor avslutte med å spørre Søvik: Hva er svermeri? Når blir karismatiske uttrykk «fremmed ild» (3Mos 10)? Hvor finner han svermeri og ubibelsk praksis i den karismatiske bevegelse?

Jan Bygstad, formann i FBB

(Også publisert i Dagen)

Onsdag 15. april kl. 18.30. Tema: Bergprekenen. Hvordan forstår vi den? Innledning ved tilsynsmann Bertil Andersson.

Podkast

Podkast

Samtidig er teologien i den eldste gruppa av akademiske fag. Det synleggjer for så vidt kyrkja si heilt sentrale stilling for framveksten av Europas universitet, men den saka få ligge her. Teologien samlar i seg mange allmenne disiplinar av språk, teksttolking, historie, systematisk refleksjon, kommunikasjon og menneske- og samfunnskunnskap. Det er få fagområde som får tatt i bruk ein så stor metodisk breidde.

På NLA opplever vi ein auke av unge kristne som vil lodde djupare i teologien. Noko av det første vi møter dei med, er påpeiking av at Gud både er objekt og subjekt for teologifaget. Vi studerer læra om Gud, men gjennom teologien vil vi også at studentane skal møte og erkjenne Gud sjølv.

Å studere teologi inviterer derfor til ei danning som legg bøn, andaktsliv og aktivt menighetsliv som rammeverk, og kall til etterfølging og teneste som utfordring. I Reformasjonen understreka dei at for på bli ein sann teolog, trengs øving i bøn, ettertanke og uroleg berøring («oratio, meditatio, tentatio»). Utan denne forankringa blir ein berre teolog i det ytre og ueigna til ei livslang teneste for evangeliet.

For ein kristen utdanningsinstitusjon som NLA er det heilt avgjerande at både teologien og dei andre fagkretsane bygger på ei kristen forståing av tilværet. Elles forsvarar vi ikkje retten vår til å vere til som kristen utdannings- og forskingsarena. Eit slikt rammeverk hindrar ikkje akademisk forsking og kvalitet, like lite som eit sekulært eller muslimsk rammeverk treng å hindre kvalitet.

For teologien inneber det at vi har ein ståstad som er offentleg kjent, ein basis som vi tenker og arbeider ut frå. Dette utgangspunktet er teistisk – vi er altså ikkje ateistar eller sekulære fornektarar av underet, kristent – vi er altså ikkje muslimar eller nyåndelege, og for vår del også evangelisk luthersk – altså verken romersk katolsk eller pentekostalt, sjølv om det konfesjonelle inneber langt mindre skiljelinjer enn dei først nemnde.

Kvar enkelt høgskoleigar har rett og plikt til å definere kva grunnlag institusjonane arbeider ut frå. Det eine treng ikkje vere akademisk verre enn det andre. I akademisk samanheng jobbar vi uansett med fagfellar frå ulike bakgrunnar av alle som er nemnde over – og fleire til. At vi klargjer premissa for arbeidet vårt, ekskluderer ingen. Eksklusjon skjer snarare når dei sekulære normene gjer krav på å tre sine trange «nøytrale» rammer nedover teologien.

På NLA er vi ikkje nøytrale i vår faglege vurdering av religion og religiøsitet. Vi arbeider på basis av felles søk etter sanning og objektiv kunnskap, og vi vurderer i lys av den overleverte kristne trua. Vi behandlar religionane sin teologi – og mangel på Gud – med sakleg respekt, men vi tar aktivt stilling til dei på basis av den kristne openberringstrua. Teologien er normativ, uansett kva utgangspunkt ein tar.

Vi presenterer sakleg sekulær etikk og livssyn, og finn jamvel vesentlege overlapp, men vi vurderer og kritiserer også i lys av den kristne trua sine kjelder og normer. Dette er ei sentral oppgåve for den kristne apologetikken.

På same måten har vi kapell for kristen bøn og forkynning, men legg sjølvsagt ikkje til rette for rom med gudsdyrking og tilbeding som bryt med bodet om ikkje å ha andre gudar enn han som er openberra i Jesus Kristus.

Bryt ikkje slik tenking og praksis med den rådande forventninga til eit livssynsope samfunn? På ingen måte. Min kollega, Egil Morland, kommenterte før påske at «poenget med ‘det livssynsåpne samfunnet’ er at samfunnet som helhet skal sikre arenaer der vi kan stå fram med våre trosuttrykk, ikke at vi innenfor ulike institusjoner og trossamfunn selv skal representere dette mangfoldet, og slik sett oppløse oss selv.»

Denne viktige presiseringa frå Morland viser kor viktig det er at samfunnet også legg til rette for og ønsker seg frie akademiske institusjonar som kombinerer høgt fagleg nivå og tydeleg verdiforankring. Då demonstrerer ein eit livssynsope mangfald. Når vi pressar desse institusjonane til å kompromisse på særprega sine, gjer vi samfunnet mindre.

På NLA tar vi imot ein flott generasjon av unge kristne til teologiske studium fortida. Vi lovar å forvalte dette tilsiget så godt vi kan, både med ein akademisk kvalitet som hevdar seg og med kritisk og nysgjerrig søk etter sanninga. I truskap mot han som er Sanninga.

Rolf Kjøde

(Også publisert i Dagen)

En kommentar til Johannes’ Breve

Torben Kjær

ProRex Forlag 2025

198 sider

249,95 kr

Som en god rejseguide viser Torben Kjær gennem Fornyelse, hvordan Johannes i sine breve inderligt opmuntrer sine brødre og søstre i Kristus til at holde sig til den kærlighed, som de har fået åbenbaret.

Situationen i Johannes’ første brev er denne, at den menighed, som Johannes skriver til, oplever, at nogen påstår at være uden synd. Johannes formaner dem, som påstår at være uden synd, til at leve i lyset – Guds lys, og ikke i mørket – uden for Guds lys. Dette kald til at leve i lyset og vogte sig for vranglære er også anledningen til Johannes’ to andre breve.

Johannes' til tider kringlede sætninger bliver udlagt af Torben Kjær, så det bliver klart, at brevene også er relevante i dag, som de var i deres oprindelige kontekst. Han skriver: ”Brevene viser indersiden af det kristne liv. Mødet med Gud i hans ord er forvandlende og fornyende, for da er sandheden i os, Gud er i os, og kærligheden i os.” Utroligt dybdegående og godt bibelsk funderet gennemgår Torben Kjær Johannes’ tre breve fra vers til vers, hvilket gør Fornyelse nem at gå til og bruge.

Særlig blev jeg glad for hans grundige gennemgang af første Johannesbrev kapitel 4 vers 7-21, hvor Johannes når højdepunktet i sin tale om Guds fuldendte kærlighed, da jeg selv finder utrolig meget glæde i at læse de vers. ”Mine kære, lad os elske hinanden, for kærligheden er af Gud, og enhver, som elsker, er født af Gud og kender Gud.” Sådan indleder Johannes i vers 7, og Torben Kjær knytter blandt andet følgende kommentar til: ”Gud kræver kærlighed af os, og Gud skænker denne kærlighed til os. Vores opgave er at lade Guds kærlighed flyde videre til vores medkristne.”

Fornyelse er et let anvendeligt værktøj til både lægfolk og teologer, og den har min varmeste anbefalinger til dig, som ønsker bedre at forstå Johannes’ tre breve.

Anton Lydiksen Friis

Tidligere publisert på nettsiden til FBBs danske søsterbevegelse: KSBB:

www.kirkelig-samling.dk

Njål var vestlending, født i Stranda 25. desember 1938 og oppvokst i Strandebarm og på Sunnmøre.

Han ble gravlagt fra Bryn kirke i Bærum 8. april. Mange hadde møtt fram for å ta avskjed med en avholdt prest, også langveisfarende fra menighetene i Slettebakken i Bergen og Holt ved Tvedestrand der han også har hatt sin tjeneste.

I Bryn (1976-1992) var Njål en av de tre prestene som arbeidet i team som en forsøksordning. Som pensjonist bosatte Njål og Anne Berit f. Schøien seg i et gammelt laftet hus som ble demontert og satt opp på ny på Skui, med stor egeninnsats. I gravferden der også det musikalske hadde stor plass - forrettet Njåls svoger presten Harald Schøien.

Bryn kirke er kalt «hvetekornets kirke» og under altertavlens motiv av den korsfestede, står teksten «Når hvetekornet faller i jorden og dør- bærer det megen frugt». Kunstneren Emanuel Vigeland står også for glassmaleriene i kirken, med hovedmotiv av den oppstandne Kristus. I 1987 fikk Njål Klevberg holde TV-overført påskegudstjeneste fra Bryn kirke på NRK. Opptaket ligger fortsatt i NRKs arkiv. Som så ofte knyttet her Njål budskapet til kirkens kunst og symboler. Han var genuint opptatt av kunst og kultur. Han malte selv, var sanger og spilte orgel. Alle steder der han gjorde tjeneste, sto samarbeidet med organist/kantor sentralt. Han var en dyktig liturg og sanger. I årene i Slettebakken (1968-1976) var han sentral i byens «Påskefestuke». Sangen og musikkens plass i gudstjenestelivet var viktig. Korarbeid og særlig guttekoret i Bryn, betød mye. Det er «trosopplæring» med tekster som bærer gjennom hele livet.

Mange konfirmanter har «møtt» Njål Klevberg gjennom hans konfirmantbok «Gud er», som ble brukt i mange menigheter. I konfirmantarbeidet fikk han brukt sine pedagogiske og kreative evner. Ja, i tiden som sokneprest og prost i Holt (1992-2006) dro han årlig med konfirmantkullet på pilegrimsvandring der målet var Nidarosdomen og spelet om Heilag Olav på Stiklestad. Han prioriterte alltid ungdomsarbeid, ikke minst i Slettebakken menighet der mange unge ble utfordret til å gå inn i kirkelig tjeneste. I minnesamværet etter gravferden var det mange som tok ordet og flere la vekt på at Njål hadde en unik evne til både å komme i kontakt med folk, i samtale og sjelesorg, men også i det å gi folk tilhørighet i den lokale menigheten. Han synliggjorde sin tjeneste ved å være ute blant folk på ulike arenaer. Deres fire sønner deltok aktivt i lagidretter og i korarbeidet og far ble involvert!

Flere mintes hans evne til å se verdien i det gamle håndverket, enten det var hus, møbler eller gamle støpejernsovner (noe som i lengden ble en «tung» hobby.) Sammen med sin kjære Anne Berit skapte de et åpent hjem som kan stå som forbilde på «prestegårdsliv» i moderne tid.

Njål Klevberg sto for en sakramental og liturgisk spiritualitet og var en aktiv deltager i Bønne-og arbeidsfellesskapet Kirkelig Fornyelse. Han satt også i sentralstyret i For Bibel og Bekjennelse (FBB) i to perioder (1985-91).

Mange som har sittet under hans talerstol takker ham for sentral, bibelsk forkynnelse. Det var fint å være med på avskjeden med Njål Inge Klevberg i Bryn kirke. I påsketiden blir vi minnet om Svein Ellingsens salmeord: «Se, i oppstandelsens tegn skal vi leve. Se, i oppstandelsens lys skal vi dø.» (NoS 209).

Helge Unneland, på vegne av hans mange venner

Mandag 17. juni til tirsdag 18. juni 2024 var jeg på vigselsforberedende samling i Den norske Kirke (Dnk), som kalles veien til vigsling (VTV). Hele programmet består av to fellessamlinger (VTV1 og VTV2) og til slutt ordinasjonssamtale (VTV3). Etter denne samtalen blir en ordinert til prestetjeneste i Dnk.

Jeg har lenge sett utviklingen innen Dnk gå i retning av manglende tro på Gud og Bibelen. På tross av dette tenkte jeg at det er mulig å gjøre en forskjell som prest. Jeg kom til samlingen og ønsket å ha et åpent sinn. Jeg var klar over at det var store forskjeller jeg kom til å møte.

Jeg kunne skrevet om flere hendelser; for det var mye rart som skjedde. Jeg vil imidlertid skrive om den mest alvorlige hendelsen. Det hendte tirsdag 18. på Adde-Zetterquist kunstmuseum, derav navnet: Adde-Zetterquist-hendelsen.

De nordligste bispedømmene ligger i samiske områder. Derfor var en del av temaene knyttet til samisk kirkeliv. På kunstmuseet hørte vi foredrag av en prest som var sentral i arbeidet i lulesamisk område, og ei som var ansatt som noe tilsvarende diakon, det var et samisk ord. Disse hadde foredrag, og etterpå skulle vi snakke og reflektere som gruppe. Vi gikk da inn i et annen rom og satt oss ned i sirkel. Vi ble fortalt at vi skulle snakke fritt, og uten håndsopprekning. Det skulle være et åpent og aksepterende rom. Dette var etter modell fra samisk vis, som vi hadde hørt om på foredraget før.

Det tok ikke lang tid før hun som hadde hatt foredrag begynte å snakke om hvem hun ba til og snakket til. Hun ba til: ørnen, treet, den hellige ånd, universets skaper (ikke Faderen). Etter kort tid tok biskop i Nidaros Herborg Finnset til orde og sa at nå er det tid for at trosbekjennelsen også må romme samiske guder. Dette var presten veldig med på. Og ikke lenge etter sa biskop i Nord-Hålogaland Olav Øygard og biskop i Sør-Hålogaland Svein Valle seg enige. Biskop i Møre Ingeborg Midttømme var taus.

Det var en deltager som gikk på VTV2. Hun sa hun ikke hadde vært kristen så lenge, men hadde ikke oppfattet at det var rom for flere guder i kristendommen. Hun ble avbrutt av biskop Finnset som svarte med å avvise dette. I svaret opplevde jeg biskopen som ubehagelig. Det var ikke mulig for flere å komme med kritiske tanker, uten at biskopen ble ubehagelig. Til tider kunne hun virke på grensen til aggressiv. Spørsmål som var i retning av kritikk ble slått ned på.

Siden denne samtalen var del i et vigselsforberedende program for prester i DnK anser jeg innholdet i det biskopene sa som et offentlig uttrykk for kirkens tro. Det er vanskelig å argumentere med at det en biskop forteller en som søker ordinasjon i sin kirke ikke er å anse som betydningsfullt. Disse prestene skal tjene medlemmer i DnK i framtiden. Det er derfor hensiktsmessig å gjøre allmennheten oppmerksom på hvilken lære de kan møte i DnK.

Det er en stund siden denne hendelsen. Hvorfor kommer dette fram først nå?

15. september 2025 var biskop Svein Valle på besøk på NLA, der jeg studerer. Jeg var ikke der. I ettertid fikk jeg vite at en medstudent, som jeg har fortalt om Adde-

Zetterquist-hendelsen, hadde spurt Valle om uttalelsene stemte. Biskopen nektet for det.

--

Takk, Thor Olav Gullbrå, for din redegjørelse. Det er viktig at det store frafallet fra bibelsk kristendom avsløres. At frafallet har gått langt i Sverige, har vært åpenbart lenge. Men at det har gått så langt i Norge, var for meg en skremmende nyhet.

Seth Erlandsson (Tidskriften Biblicum 1/2026) "Norsk versjon fra Biblicum på norsk: biblicum.info"

Halleluja. Jesus lever

Han stod opp i lysets drakt.

Halleluja. Jesus lever

Døden er han underlagt.

Halleluja. Halleluja

Påskedagen bringer bud

Til enhver i tvilens mørke:

Han er oppstått; han er Gud

Halleluja. Jesus lever

Han er blant oss her på jord

Halleluja. Jesus lever

Lyset skinner fra hans ord.

Halleluja. Halleluja

Her vi aner himlens glans.

Han vil frelse, han er nådig

Vi skal alltid være hans.

Halleluja. Jesus lever

Herren viser oss vår dåp

Halleluja. Jesus lever

Han vil gi oss tro og håp .

Halleluja. Halleluja

Jesus bor i oss som tror.

Vi skal lyse klart for andre

Så de ser hans lys på jord.

Kr. Edvard Skaar      (2026)

Mel. Rop det ut med hjertes jubel.

Samme melodi og mye likt innhold
som i påskenattssalme som finnes i liturgien
for påskenattsgudstjenesten som jeg skrev i 2026. 

De bør derfor ikke benyttes i samme gudstjeneste.

Først til det historiske: Det er riktig at ‘Sola Scriptura’ som slagord oppstod med reformasjonen. Men saken er like gammel som Bibelen selv, dvs. eldre en kirken. Bibelen forbyr uttrykkelig «å legge til eller trekke fra» det som står skrevet (5Mos 4,2; Åp 22,18). Paulus lærer menighetene «ikke å gå ut over det som skrevet står» (1Kor 4,6). Og Judas skriver at troens sannhet er gitt «en gang for alle» (Jud v. 3). Forsamlingen i Berøa var forbilledlig idet den prøvet det som ble forkynt på Skriftens ord (Apg 17,11).

Når slagordet ‘Skriften alene’ oppstod, var det i møte med en tradisjonsutvikling i middelalderen som førte til konflikt mellom Bibelen og tradisjonen. For en from munk som Martin Luther var det utenkelig at kirken kunne ta feil. Det kom som et sjokk på ham da han ble tvunget til å se i øynene at senmiddelalderens katolske lære på en rekke områder sto i konflikt med Bibelen. Og han ble tvunget til å velge: Er det Bibelen eller kirken/tradisjonen som er øverste autoritet? Reformasjonen valgte med Luther å stå fast ved at Skriften alene er høyeste autoritet i troens saker.

Verken Luther eller den lutherske reformasjon avviste tradisjonens betydning. Men: Hvor tradisjonen kommer i konflikt med Bibelen, er det bibelordet som er avgjørende. Hvilket betyr at Bibelen prinsipielt står kritisk overordnet i forhold til all tradisjonsdannelse og all kirkelig praksis.

I bevisst motsetning til den lutherske reformasjon formulerer konsilet i Trient (1545-63) sin lære om at den kirkelige tradisjon er sidestilt med Bibelen, og skal æres med samme pietet som Bibelen.

Det er dette som er en kirkehistorisk nyhet – ikke at Skriften alene er normativ i troens saker. Med dette fastslår romerkirken at frelsesåpenbaringen ikke er avsluttet med Bibelen, men fortsetter gjennom den kirkelige tradisjonsdannelsen. Rom lærer m.a.o. ‘revelatio continua’, en fortsatt åpenbaring i tillegg til det som er gitt gjennom apostler og profeter i Bibelen.

Eskeland presterer også å hevde at Skriften alene er en hovedårsak til den læremessige utglidning i Den norske kirke (DnK). Han synes ikke å være oppmerksom på hvilke filosofiske forutsetninger som entret vestlig teologi under opplysningstiden, og som de facto gjorde ‘fornuften’ til øverste dommer i troens saker i stedet for Skriften. Realiteten i frafallet i DnK er at tidsånden (i tråd med ‘opplysningens’ ideer) kommer til å gjelde som Den hellige ånds tale. Noe som resulterer i at teologer og kirkemenn som har stått for nyorienteringen innen DnK ser seg selv som redskaper for en fortsatt åpenbaring. De mener å ha en innsikt i Guds råd som gir dem frimodighet til å si at «Gud har ombestemt seg». Prinsipielt har vi derfor med nøyaktig samme åndshistoriske fenomen å gjøre i DnK som i romerkirken: En ‘fortsatt åpenbaring’ som er i strid med Bibelen.

Litt pussig er det at vi nå på ny får presentert katolsk kritikk mot ‘Skriften alene’ – samtidig som avisen mottar flere innlegg fra karismatisk hold som fremholder noe av det samme, nemlig at Den hellige ånds tale i Skriften ikke er tilstrekkelig, men må/kan kompletteres av ‘Åndens tale’ i menneskets indre. Det argumenteres med at dette ‘indre ord’ svarer til Guds tale til profeter og apostler, og at vi på tilsvarende vis kan motta guddommelig åpenbaring. I dette svermeriet står vi dermed overfor et lignende fenomen som beskrevet over, nemlig ‘fortsatt åpenbaring’.

I alle disse tre ulike kirkelige avdelinger – Rom, DnK og karismatikken – så forskjellige de enn er, finner vi altså en fellesnevner: Fortsatt åpenbaring, og med det en teologi som forutsetter at det Gud har åpenbart i sitt Ord, i Den hellige skrift, ikke er tilstrekkelig. Åpenbaringen i Bibelen må suppleres, evt. også korrigeres.

Til sist: Eskeland påstår på klassisk katolsk manér at ‘Skriften alene’ er årsak til den store forvirring innen kristenheten, og som kommer til uttrykk i de utallige ulike kirkedannelser. Med dette retter han baker for smed: Det er det moderne menneskes individualisme som er en hovedårsak i denne sammenheng.

Romerkirken har «løst» det hermeneutiske problem ved å monopolisere den rette forståelse av Skriften i det kirkelige magisterium, i pavens ufeilbarlighet. Den enkelte katolikk behøver ikke kjempe med troens spørsmål, for paven har som Kristi stedfortreder på jorden den rette tolkning av alle spørsmål. Så hvis jeg bare underordner meg hans autoritet, er jeg trygg. Det er denne underordning under pavens myndighet som etter katolsk tankegang sikrer kirkens enhet.

Etter reformatorisk tankegang konstitueres kirkelig enhet imidlertid ikke av kirkelig underkastelse, men av enighet i tro, lære og bekjennelse på Bibelens grunn.

Jan Bygstad, formann i FBB

(Publisert også i Dagen)

Jeg regner med at Thoresens artikkel er ment som respons til advarselen mot svermeri som bl.a. undertegnede har fremholdt i avisen. Jeg fastholder at kursene som holdes der en skal lære seg å høre Guds stemme i eget indre, er svermeri og i strid med Guds ord.

Problemet både med Thoresens artikkel og lignende innlegg er mangelen på klarhet. For det første gis det ingen definisjon eller forklaring på hva en mener er profetisk tale. For det andre vegrer en seg for å ta tak i spørsmålet rundt svermeriet og den åndelige usunnhet som følger med dette.

Hva er så profetisk tale? Vi har noen klare eksempler på dette i NT, først og fremst Peters tale på Pinsedag (Apgj 2). Her finner vi en klar forkynnelse av evangeliet om Jesus sammen med et ord som rammer samvittighetene: «Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet» (2,37). Under Åndens inspirasjon forkynner Peter et Guds ord som treffer. Noe lignende hører vi om Stefanus (Apgj 7). Også her ser vi et bestemt resultat: «Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet» (7,54),

Tilsvarende ser vi Paulus beskrive frukten av profetisk tale i Korinterbrevet: «Men dersom alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller ukyndig, da blir han avslørt av alle og dømt av alle, og det som er skjult i hans hjerte, åpenbares. Så vil han falle på sitt ansikt og tilbe Gud og bekjenne: Gud er sannelig iblant dere!» (1 Kor 14,24f)

Ut fra dette kan vi se at det som kjennetegner profetisk tale er en forkynnelse av Guds ord som har en åndskraft som avslører menneskers synd og derfor rammer dem i samvittigheten. Dette svarer til Jesu undervisning om Åndens gjerning: «Når han kommer, Sannhetens Ånd, skal han overbevise verden om synd ….» (Joh 16,8).

Forkynnelse som beskrevet i disse tekstene skaper åndelig sunnhet fordi de driver til omvendelse og skaper «frukt som er omvendelsen verdig» (Matt 3,8). Lignende profetiske budskap hører vi f.eks. i sendebrevene i Åpenbaringsboken, likeså ser vi det samme i Døperens forkynnelse.

Annet er ikke verd å kalle profetisk tale, - aller minst den slags åndelig pludring en tidvis kan høre fra mennesker som hevder seg å høre Guds/Åndens stemme i sitt eget hjerte.

Ved siden av den åndelige usunnhet som ligger i at en søker Åndens tale i eget indre, er det et annet problem som også gjør seg gjeldende i denne sammenheng, nemlig det psykiatriske. Mennesker som hører stemmer i sitt indre, befinner seg ikke sjelden i en psykiatrisk faresone. Og en spiritualitet som legger vekt på, ja, søker å fremelske det å lytte til stemmer i sitt indre, representerer en fare for nettopp slike sårbare sjeler. Det kan også stå i fare for å lede mennesker med en sårbar eller labil psyke inn i en type åndelighet som kan vise seg sykdomsfremkallende eller -forsterkende.

I møte med slike foreteelser er den lutherske/bibelske vektlegging på det ytre Ordet faktisk helsebringende. Det er gjennom de ytre midler som er oss gitt i ord og sakrament at Herren kommer til oss med sin Ånd. Herren har knyttet sine løfter til at vi bruker disse nådens midler. Likesom mat tilføres oss utenfra, så også med åndelig mat. Likesom øynene ikke ser seg selv, men det som ligger utenfor oss, slik skal også det åndelige øye rettes utad – mot Herrens gaver i nådens midler, ikke innad.

Men nettopp her ser vi også noe av det som har vært Guds folks problem gjennom alle tider: Å høre Guds ord slik det lyder i lov og evangelium – for alvor – det ser ut til å være vanskelig (se f.eks. Jer 7,22-28; Luk 10,38-42). Stillhet i møte med Guds ord er sjelden vare. Og i en tid der larmen blir stadig sterkere, og har trengt inn i menighetene, er det å bli stille for Ordet langt mer nødvendig enn å prøve å høre en stemme i sitt eget hjerte.

Jan Bygstad, formann i FBB

(Også publisert i Dagen)

      Den 24. juli 2025 ville John Newton, en av de mest kjente innen kirken i England i sin tid, ha fylt tre hundre år. Av hans sanger har særlig Amazing Grace blitt berømt. I denne framstiller han seg som en mann som en har fått del i en «forbausende nåde», en som en gang «var fortapt», men «ble funnet», som «var blind», men som nå kan «se». I sangen, som ble trykt for første gang i 1779, forteller han hvordan han utviklet seg fra å være en ateistisk spotter til å bli en kristen. Omtrent på samme tid uttaler han seg for første gang offentlig mot institusjonen slaveri. Newton vet hva han snakker om. [1] I en alder av 19 år hadde han blitt utsatt for tvangsrekruttering via en patrulje fra den engelske marinen og senere overgitt til et slaveskip. Da han i det senere Sierra Leone i Vest-Afrika ble syk, antakelig av malaria, og kjempet med døden, behandlet den innfødte kona til slavehandleren ham dårligere enn hva de afrikanske slavene gjorde. Minnet om dette glemte han ikke så lenge han levde. Han glemte heller ikke at han overlevde takket være disse slavenes barmhjertighet, som de utøvde i det skjulte.

       I begynnelsen av 1748 lyktes det ham å komme seg unna da en engelsk kaptein på oppdrag fra faren gjennomsøkte kysten for å finne ham. I en kraftig storm på hjemreisen begynte han for første gang siden barndommen å spørre etter Gud. Etter dette unngikk han å gjøre seg bemerket med gudsbespottelse, hasardspill og kappdrikking. I sin selvbiografi fra 1764 skulle han riktignok skrive at det tok lengre tid før han i «ordets egentlige forstand» ble en «troende». [2] Tilbake i England fikk han først en offiserstilling på et slaveskip. Senere hadde han som kaptein kommandoen over tre slike transporter. Etter et slagtilfelle i 1754 sluttet han med sjøfart, men investerte fremdeles sine penger i slavehandelen. Dette var også for finansielt å kunne være i stand til å inngå ekteskap med sin høyt elskede Mary Catlett. Først i 1788, 43 år etter at han selv hadde trukket seg tilbake fra slavehandelen, tok han stilling til den i et skriv som fikk mye oppmerksomhet: «Jeg hadde lenge syntes saken var ubehagelig, men jeg tror jeg ville ha vært nødt til å oppgi denne handelen tidligere hvis jeg, som i dag, hadde betraktet den som lovløs og urettferdig. Men på den tiden var slike betenkeligheter fremmede for meg, og det var heller ingen av mine venner som la slike tanker inn over meg…Jeg holdt dette for å være den livsoppgaven som det guddommelige forsynet hadde tiltenkt meg. Min samvittighet bød meg kanskje å behandle slavene, så lenge de var i min varetekt, med såpass mye menneskelighet som hensynet til min egen sikkerhet tillot.»[3] Vi som er født langt senere kjenner oss fremmede overfor et slikt utsagn. Av den grunn gjør vi lurt i å se litt grundigere på den historiske og samfunnsmessige rammen for slaveinstitusjonen og til slutt avskaffelsen av det.

       I 1755 ble Newton utnevnt til «tidevannsinspektør», en slags ledende tollfunksjonær for Liverpool havn. Der møtte han bl.a. evangelisten George Whitefield (1714–1770) som gjorde stort inntrykk på ham. Denne anglikanske geistlige var ved siden av Charles Wesley (1701–1788) en av grunnleggerne av metodismen. På fritida lærte Newton gresk og hebraisk, og han drev omfattende bibelstudier. I tillegg hadde han kontakter med så ulike kristne grupper som anglikanere, baptister, independenter, presbyterianere, kongregasjonalister, metodister og böhmiske brødre. Særlig de frikirkelige inviterte ham gjerne som lekpredikant etter at de hadde hørt om hans livshistorie. [4] Disse erfaringene gjorde at ønsket om et geistlig embete modnet i ham. Han fikk avslag på søknaden til biskopen i York fordi han ikke kunne vise til noen universitetseksamen. Til sist ble en velstående, innflytelsesrik og evangelikal kristen, lord Dartmouth (1731–1801), oppmerksom på ham.  I 1764 skaffet denne ham en stilling som anglikansk pastor på sitt gods Olney omtrent 70 km nordvest for London. Så fulgte en fruktbar tid på over 16 år. Tre år etter Newton kom poeten William Cowper (1731–1800) til Olney, Sammen skrev de åndelige sanger, de såkalte «Olney-hymnene». Ved siden av hans bøker, framfor alt selvbiografien og det standpunktet han senere tok til slaveriet, gjorde disse sangene Newton kjent over hele landet. I 1779 ble han kalt til rektor ved den anglikanske St. Mary Woolnoth-kirken i sentrum av London. Der virket han til sin død. Med sin utvungne nærhet til grupper i både stats- og frikirker framsto han som en uttalt økumen, noe som riktignok også gjorde ham suspekt i manges øyne.  
       Siden hvert menneskes verdighet beror på at det er skapt av Gud (1 Mos 1, 27), er det for oss i dag selvsagt at institusjonen slaveri er uforenlig med dette. Hvordan kunne det henge sammen at bibelkjenneren og den troende kristne John Newton trengte årtier for å komme til denne erkjennelsen?

2     Problemet slaveri

2.1 Den tidlige kristendommen

       Aller først må man huske at slaveri har eksistert til alle tider i menneskehetens historie. Slave ble man på grunn av forgjeldelse eller – og det forekom langt oftere – som krigsbytte. Som samfunnsinstitusjon gikk slaveriet for å være en helt ukontroversiell selvfølgelighet i f.eks. nytestamentlig tid, da det i store deler av Romerriket var et massefenomen. Med få unntak som den sofistiske filosofen Alkidamas († ca. 375 f.Kr.) – han forkastet slaveriet med den begrunnelsen at «naturen ikke hadde gjort noen til slaver» [5] – ble det forsvart av antikkens filosofer, især av de ledende blant dem, Platon og Aristoteles. Begrunnelsen var at det finnes mennesker med liten fornuftsmessig utrustning som trenger å bli «ledet av andre». [6]
       Når apostelen Paulus på forskjellige steder (Gal 3,28, Ef 6,8. Kol 3,11) framhever at «her er ikke slave eller fri…Dere er alle én i Kristus Jesus», er det klart han holdt slaveri på det åndelige plan for å være uforenlig med den kristne troen. I menigheten ble ingen andrapodistais («slavehandler») tolerert (1 Tim 1,10). Men på det samfunnsmessige plan formante Paulus slavene til å underordne seg (Ef 6,5–8 eller Kol 3,22f), riktignok med begrunnelsen å gjøre det «for Kristi skyld». På moderne vis kunne man forklare det slik: «Dere skal ikke bryte ut av disse forholdene, men heller ikke utvikle noen slavemoral!» Dette minner om utsagnet av den greske komediedikteren Menander (342–291 f.Kr.): «Vær fri i ånden, selv om du er slave. På den måten slutter du å være slave.»[7] Var den skandalen som slaveriet utgjorde, med dette ute av verden? Nei! Men vi må være klar over at de fåtallige kristne overhodet ikke ville ha hatt mulighet til å fjerne institusjonen. Det som var mulig, var å formilde følgene for den enkelte. Slik formaner Paulus slaveholdere og slaver som var blitt kristne, til å vise gjensidig respekt for hverandre som medkristne (f.eks. Ef 6,9, Filem). Dette var jo ikke et krav som ville finne noe gehør ut over menighetene.
       Man finner denne prinsipielle avvisningen av slaveri parallelt med en toleranse for det på det samfunnsmessige plan også i den tidlige, kristne tiden. F.eks. så kirkelæreren og filosofen Gregor av Nyssa (ca. 335/340–394 e.Kr.) i slavehold av mennesker en forbrytelse mot Kristi forløsergjerning.[8] Men man var også klar over hvilke følger det ville ha fått om institusjonen slaveri ble opphevet uten noen økonomisk og sosial avdemping. Biskopen av Antiokia, Theoderet (393–460 e.Kr.) advarte «med henblikk på det sikre utkommet til slavene i de velhavende familiene» mot å «øke de folkemassene i storbyen Antiokia som ikke har noe å leve av.» [9] Dessuten må man vite at frigivelse av slaver i den romerske tiden var meget utbredt. Dette i motsetning til det senere transatlantiske slaveriet. De frigitte slavene utgjorde følgelig en anselig del av det romerske folk. Deres levekår i de store byene var ofte elendigere enn det som var tilfelle for dem som ennå var slaver. Til tross for dette anså de kristne det å få friheten – riktignok ikke gjennom voldelige midler – som det foretrukne alternativet (Paulus i 1Kor 7,21). I brevet til biskop Polykarp av Smyrna fra Ignatius av Antiokia, død som martyr i det 2. århundret, får vi vite at slaver ble frikjøpt med midler fra menigheten. [10] Den romerske biskopen Clemens (ca. 50–97/101) forteller sågar at mang en kristen selv har påtatt seg slaveriet for å løse ut andre fra det.[11] Men det finnes også noen tidlige teologer, f.eks. Justin martyr (100–165) og Ireneus av Lyon (130–202) som rettferdiggjør – eller vi skulle kanskje heller si forklarer –slaveriet. De førte det tilbake til Noahs forbannelse over Ham (1 Mos 9,25). [12] Tenkemåten varte ved helt opp til det 19. århundret.

2.2 Den europeiske middelalderen

      Mot slutten av den klassiske antikken tørket institusjonen slaveri litt etter litt inn. Avgjørende for dette var foruten den utbredte skikken med å frigi slaver svekkelsen av den romerske militærmakten, som da knapt skaffet slaver som krigsbytte lenger. Her ligger det nær å tro at en endring i samfunnets innstilling grunnet innflytelse fra både den stoiske naturrettstankegangen, og vel også en styrking av kristendommen, har spilt en rolle, men antakelig ikke så entydig som vi kunne ha ønsket oss. I alle fall er det påfallende at den etterfølgende europeiske middelalderen avviser institusjonen slaveri juridisk ut fra prinsipielle overveielser. I avsnitt 2.1 nevnte vi Gregor av Nyssa. For ham var naturretten, ius naturale, som i prinsippet gjør alle mennesker likeverdige, overordnet ius gentium, den retten for folkene som gjør slaveriet legitimt: «Du dømmer et menneske, autonomt og av fri natur, til slaveri. Og du lager lover imot Gud ved å omstyrte den loven han har laget for naturen. Den som ble født for å være herre over jorden, den som er innsatt av Skaperen til å ha dette herredømmet, den underkaster du slaveriets åk; og dermed bryter du og bekjemper i ytterste forstand Guds bud.»[13]
       På lignende måte argumenterer 850 år senere middelalderens eldste rettsbok, Sachsenspiegel, forfattet rundt 1230 av Elke von Repgow. Med henvisning til Jesu lignelse om mynten til å betale skatt med, der det sies at mynten tilhører den som har sitt bilde på den, fastholdes det: Da mennesket er skapt i Guds bilde, tilhører det ham og ingen ellers. [14] Men dette betyr ikke at det ikke kunne finnes ufrihet og avhengighet i den vestlige middelalderen, [15] men det viser at dette ikke, som i antikken, var noen selvfølgelighet lenger. For bare å ta ett eksempel: De tolv artiklene til bøndene fra Memmingen begrunner i 1525 sitt krav om å bli fridd ut av livegenskap med at Kristus ved sitt blod har forløst alle mennesker (artikkel 3).

2.3 Fra den orientalske til den transatlantiske slavehandelen

       I middelalderen var det likevel ikke ukjent at mennesker ble bortført og gjort til slaver. Det var først og fremst eurasiske nomader som drev med dette. Etter det 8. århundret, i forbindelse med den islamske ekspansjonen, gjaldt det de islamske slavehandlerne. Antikkhistoriker Egon Flaig (* 1949) skriver om deportasjonsrutene som kunne strekke seg over et tusentall kilometer: «Søreuropeiske og bysantiske slaver ført over Middelhavet til Egypt, Syria og Irak; slaver fra Mellom-Europa over Donau og Volga til Egypt, Syria, Irak og Persia; dit kom også slaviske slaver – fraktet over Svartehavet og Kaspihavet; i tillegg indiske slaver i svært stort antall til Afghanistan, Usbekistan og Persia; kaukasiske slaver til Persia og senere også til Det ottomanske riket; svarte, afrikanske slaver fraktet først over Rødehavet og Indiahavet til Arabia, til Irak, Persia, India og Kina, senere i tillegg over Sahara til Nord-Afrika.»[16] Man antar at i tiden mellom 650 og 1920 var omtrent 17 millioner mennesker berørt. [17]
       Da europeerne, begynte å engasjere seg i slavehandelen etter at portugiserne var kommet til Afrika i det 16. århundret, var den for lengst i full gang. Det handlet så å si om en «arbeidsdeling». Arabiske og innfødte, afrikanske slavehandlere hadde monopol på jakten etter slaver og transporten av «varen» til kysten. Der ble slavene kjøpt opp av europeere som først sendte dem med skip langs kysten, så til de amerikanske koloniene hvor de ble satt til å arbeide på sukker-, tobakks- og bomullsplantasjer. Kombinasjonen av tre faktorer gjorde handelen økonomisk sett til en utpreget suksessmodell: kjempestore plantasjer i et oversjøisk land, høy etterspørsel etter varer fra fjerne land og anskaffelsen av billig, robust arbeidskraft, nemlig de slavene som var blitt fraktet bort fra Afrika. Også den arabiske slavehandelen fikk et ekstra oppsving på grunn av den voldsomme etterspørselen. Tallet på slaver som ble bortført til oversjøiske land i tidsrommet fra 1450 til 1870 blir anslått til minst 11,5 millioner. [18]

3   Slutten på slaveriet

       Det transatlantiske slaveriet oppviser en særegenhet i forhold til sammenlignbare systemer. Mens det spilte en meget betydelig rolle i oversjøiske land, særlig i Brasil, Karibia og Sørstatene i USA, forekom det så godt som praktisk talt ikke lenger i de europeiske moderlandene til koloniene. Den evangeliske teologen Jörg Lauster (* 1966) skriver når det gjelder England: «I England dominerte slave-økonomiens klassiske dikotomi der man ikke selv opplevde å være personlig berørt ut fra egen erfaring. Slaveriet var noe man knapt fikk se, for slavene ble ikke solgt til England, og på grunn av rettstilstanden i moderlandet bare svært sjelden tatt med dit.  Hvis slavene hadde kommet til engelsk jord, hadde de måttet bli frigitt. [19] De katastrofale, humanitære følgene av slaveriet avspilte seg altså i svært fjerntliggende territorier.»[20] Da problemet etter 1780 likevel rykket inn i europeernes offentlige bevissthet, måtte det før eller siden få vidtrekkende følger: Enten måtte slaveriet få fotfeste også i hjemlandene, eller så måtte det bryte sammen i de oversjøiske områdene, noe som så faktisk også skjedde. De viktigste stasjonene i denne prosessen var: I 1792 (med en overgangstid til 1803) innstilte Danmark slavehandelen, i 1807 forbød det britiske parlamentet den, i 1833 kom den generelle forkastelsen av den i Det britiske imperiet, i 1848 avskaffelsen i den franske innflytelsessfæren, i 1865 slutten på slaveriet i Sørstatene i USA, i 1886 hhv. 1888 forbud på Cuba og i Brasil.
       Hva var årsaken til forandringen? Historikeren Jürgen Osterhammel (* 1952) har ettertrykkelig vist til at den ikke var en følge av indre, økonomiske faktorer: «Slaveriet slutter i det 19. århundret verken av indre nødvendighet eller av egen skjebne. Det gjør seg ikke overflødig, svinner ikke hen, og det blir heller ikke litt etter litt modernisert vekk… Dette slavekomplekset taper ingen steder sin indre dynamikk eller bryter sammen fordi det motsier seg selv. Og det blir heller ikke offer for noen invasjon utenfra.»[21] Riktignok er vel Adam Smiths (1723–1790) credo om at det frie lønnsarbeidet per se er den mest lønnsomme formen for arbeid ikke uten betydning i den allmenne oppfatningen, men «sett under ett var avskaffelsen av slaveriet i økonomisk forstand meningsløst.»[22]
       Hva var da forklaringen på omslaget? Et nærliggende svar ville være at det var en følge av opplysningstiden i Europa og Nord-Amerika, men det stemmer ikke. Da slaveriet var på sitt høydepunkt, falt dette i tid sammen med den sene opplysningstiden, og i Sørstatene i USA var det på høyden enda senere. Lauster taler om en «gåtefull…vidtrekkende likegyldighet i opplysningsfilosofien som lenge overhodet ikke behandlet temaet, og så befattet seg marginalt med det.»[23] Noe lignende kan sies om den «stilltiende toleransen» i de store kirkene. [24] Til og med Karl Marx (1818–1883), pioneren for den proletariske revolusjonen, tonet ned problemet med slaveri ved at han «åpenbart syntes at slavene i Sørstatene fikk for mye oppmerksomhet sammenlignet med de hvite, kvinnelige lønnsarbeiderne i deres kamp for åttetimersdagen.[25]
      Og likevel er det et historisk faktum at det i England etter ca. 1780 i løpet av to generasjoner kom et kraftig omslag i den offentlige opinionen. Osterhammel sier til dette: «Hvis det hver gang man grep ned i sukkerkoppen virket som om det kom sukk fra slaver langt borte, ville slaveriet fra da av være dømt til undergang.»[26] Det var ikke de abstrakte problemene med «arten» slave som var utløseren, det var enkeltskjebnene som ble kjent. William Turners (1775–1851) bilde Slaveskipet fra 1840, der mannskapet kaster døde og døende slaver over bord, hadde et konkret forbilde i en hendelse fra 1781. På et britisk slaveskip ble da 133 mennesker kastet over bord for å få erstattet «varetapet» (£ 30 per slave) fra forsikringen. På lignende vis forholdt det seg i USA med romanen Onkel Toms hytte som kom ut i 1852, og som var skrevet av Harriet Beecher Stowe (1811–1896). Romanen beskriver skjebnen til plantasjeslavene gjennom «onkel Tom», en sympatisk, svart kristen. Sammen med et teaterstykke med samme navn nådde budskapet et millionpublikum.

4   Motivet

     Når vi ovenfor har fastslått at slutten på det transatlantiske slaveriet verken kom av ytre nødvendighet eller ut fra opplysningstidens ånd, vil vi nå ta for oss den egentlige drivkraften. Denne viste seg for første gang da den katolske keiseren Karl V (1500–1558) i året 1550 forordnet at samtlige erobringer i Amerika skulle stoppes inntil de juridiske og teologiske spørsmålene om de innfødtes status var avklart. Forut for dette hadde det vært en lengre debatt om det skulle tillates å gjøre urfolk til slaver. Tretten år tidligere hadde pave Paul III (1468–1549), etter initiativ fra dominikanerne på Hispaniola, forbudt dette i en pavelig bulle. Menn som dominikanerjuristen Francisco de Vitoria (ca. 1484–1564) og biskopen av Chiapas i Mexico, Bartholomé de Las Casas (1484–1566), kjent som «indianernes apostel», hadde gjentatte ganger krevd avskaffelse av tvangsarbeid og garanti for religiøs frihet for urfolk. Disse mennene ble først og fremst etterfulgt av jesuitter som ofte lyktes med å gi de innfødte vern og beskytte dem mot represalier. [27] Det er kjent at disse anstrengelsene hadde sine begrensninger i møte med conquistadorenes hensynsløshet, men likevel kaster keiserens skrupler et karakteristisk lys over den åndelige grunnholdningen hos i det minste en del av datidens elite. Man har innvendt at det for Karl egentlig ikke dreide seg om urfolket, men mye mer om frelse for hans egen sjel. Likevel: «Akkurat her ligger poenget: Aldri før hadde en monark vært engstelig for sin egen sjels frelse bare på grunn av slaveriet. Når det ble et spørsmål om det var en dødssynd å gjøre ikke-kristne mennesker til slaver, hadde det oppstått en kulturell situasjon som aldri før hadde forekommet i menneskehetens historie», skriver Egon Flaig. [28]
       Foruten fra kvekerne[29] kom de første impulsene i det protestantiske området fra Herrnhut. I året 1731 hadde Nikolaus Ludwig, greve av Zinzendorf (1700–1760), i forbindelse med kroningen av sin fetter Christian VI (1699–1746) til dansk konge i København, fått høre om forholdene på den karibiske øya St. Thomas. Da en forhenværende slave, «kammermaureren» Anton, kom til Herrnhut og ba om hjelp til å utbre evangeliet i sine hjemtrakter, besluttet to unge menn, Johann Leonhard Dober (1706–1766) og David Nitschmann (1696–1772) å ta oppfordringen til følge. På slutten av 1732 nådde de St. Thomas. En venn av Zinzendorf ved hoffet i København hadde sørget for overfarten dit etter at det danske Vestindiakompaniet hadde forhindret dem i å reise. [30]
      Kolonistene hadde all grunn til å være lite begeistret da pietistene fra Europa dukket opp. Det betød jo at folk i hjemlandet før eller senere ville få vite om tilstandene på deres plantasjer. Da Zinzendorf besøkte disse på sin første reise til Amerika, måtte han først få dem ut av fengsel. Kirkehistorikeren Erich Beyreuther (1904–2003) skriver angående dette: «De hvite farmerne ville ikke ha noen omvendte slaver. De hadde jo ingen sjel, og i lovene var de ikke registrert under rubrikken ‘mennesker’.»[31] Først levde herrnhuterne – for plantasjeeierne var de et absolutt No Go – slik som Anton hadde rådet dem til, nemlig som «håndverkermisjonærer» blant slavene. Senere leide de eller kjøpte slaver fra de danske farmene og begynte å bygge opp egne virksomheter med disse. Slik ville man også demonstrere at man kunne stole mer på omvendte slaver enn på uomvendte. Vi hadde ventet at de ville ha frigitt slavene, men i stedet var også herrnhuterne opptatt av ikke å rokke ved samfunnets status quo, dog av å behandle dem menneskeverdig innenfor denne rammen. Gottlieb August Spangenberg (1704–1792), Zinzendorfs etterfølger som leder av Brødremenigheten, beskriver hvordan Zinzendorf ved sitt besøk på St. Thomas formante slavene til å akseptere sin verdslige status. Sitat: «Vi vil minne dem på at det ikke er tilfeldig, men gudvillet, at noen mennesker er herre, andre en slave.»[32] Samtidig betegner Spangenberg «slaveriet i Vestindia som en så umenneskelig ting at håret reiser seg på ens hode når man får en skikkelig forståelse av det.»[33]
      Da en gruppe velstående kristne fra forskjellige grupperinger mot slutten av det 18. århundret fant sammen i det engelske soknet Clapham – i dag en del av London – for å gå til felts mot den engelske slavehandelen, handlet det om mer enn å lindre slavenes lodd. Målet var å fjerne slaverisystemet fullstendig fordi man anså det for å være uforenlig med kristne verdier. Den viktigste representanten for Clapham-gruppen ble underhusrepresentanten William Wilberforce (1759–1833). Som venn av den jevnaldrende William Pitt (1759–1806), i tiden fra 1783 til 1801 og fra 1804 til 1806 britisk statsminister, kunne han skaffe seg politisk gehør. Kampen var langvarig og stadig kjennetegnet av nederlag inntil den førte til seier med avskaffelsen av slavehandelen i året 1807, og den 29. juli 1833, på Wilberforces dødsdag, et generelt forbud mot slaveri. Fra da av sto Storbritannia i første linje i bevegelsen, først på Wienkongressen i 1814, da man forsøkte å ramme slavehandelen gjennom internasjonale traktater, senere gjennom britisk marines blokade av den afrikanske kysten. Fra 1807 til 1867 stanset man i alt 1287 slaveskip. Hvis kapteinen var engelsk, ble han hengt. [34] Da slavemarkedet til tross for alt dette ikke brøt sammen, begynte man å intervenere også på det afrikanske fastlandet, noe som førte til begynnelsen på det britiske koloniveldet. At dette, som så ofte i verdenshistorien, og på tross av en humanitær begynnelse, utviklet en egendynamikk som slett ikke hadde bare positive aspekter, er en annen sak.

5    John Newton og hans omverden

       Før den forhenværende slavehandleren Newton begynte å konsentrere seg om slaveriproblemet, hadde han mangfoldige kontakter med kristne fra de forskjelligste grupperinger, og som allerede hadde vært svært engasjert. Til disse hørte Lord Dartmouth som hadde hjulpet ham med å få stillingen i Olney. Lorden var blitt kristen under innflytelse av Selina Hastings, grevinnen av Huntington (1707–1791). Grevinnen hadde på sin side opplevd sin omvendelse ved en preken som Whitefield holdt. Det var ikke uten betydning at de viktigste representantene for metodismen forkastet slaveriet. Wesley skrev ned sine tanker om slaveriet der han redegjorde for at frihet er en naturlov: «I enda mindre grad er det mulig at noe menneskebarn noen gang skulle være født som slave. Frihet er en rett for enhver menneskelig skapning så snart den puster ut og inn den luften som trengs for å leve; og ingen menneskelig lov kan ta fra denne skapningen den retten som den har ut fra naturloven.» [35] Wesley hadde flere ganger lest Newtons selvbiografi, utgitt ti år i forveien. [36]
      En vesentlig suksessfaktor for motstanderne av slaveriet var kombinasjonen av strategier. På den ene siden skaffet man seg plass i det britiske parlamentet og kjempet gjennom juridiske prosesser, på den andre klarte man i økende grad å mobilisere en bredere offentlighet for temaet. På en tid da urinnvånerne i Amerika til vanlig fremdeles ble betegnet som «ville», finansierte grevinnen av Huntington i 1765 en foredragsreise for Samson Occum, en kristen indianer. In Olney møtte han også Newton, som ble svært imponert over ham.[37] Enda mer «subversivt» var det at grevinnen i 1775 finansierte trykkingen av Poems of various subjects, den første, publiserte afroamerikanske boken overhodet, og som til overmål var skrevet av en kvinne. [38] Hvem kunne nå fremdeles hevde at det var noen prinsipiell forskjell mellom åndsevnene til svarte og hvite forfattere? Også Newtons venn Cooper skrev flere dikt mot slaveriet, og disse ble mye lest. I et av dem heter det: «Kan du som er beæret med et kristent navn, uten å føle skam, kjøpe det som er født av en kvinne? Kan du handle med blodet av uskyldige og påberope deg hensiktsmessighet som rettferdiggjøring for gjerningen?»[39]
      Det som skulle vise seg å bety aller mest, var Newtons forbindelse med den 34 år yngre Wilberforce, som han hadde lært å kjenne allerede da denne var barn. Fra 1785 ble Newton en slags faderlig venn og rådgiver for ham. Som sådan rådet han ham til å bli værende i politikken, fordi han best kunne tjene sin sak der. Da Newton siden fikk trykt sine tanker om slavehandelen samt noen ytringer fra tiden etter, gjorde han det ikke minst for å støtte opp om Wilberforces arbeid. Newtons styrke besto i at han kunne beskrive tingene ut fra gjerningsmennenes perspektiv. Hans biograf Turner skriver om dette: «Mennesker som handlet så brutalt, slik argumenterte han, ville gjennom slike erfaringer forråes stadig mer. Enhver som hadde med slavehandelen å gjøre – fra mellommennene til kapteinene, fra slavene til handlerne – var fordervet. Fra egen erfaring nevnte han eksempler på hvordan siviliserte engelskmenn hadde blitt forvandlet til avstumpede barbarer. Mannskapsmedlemmer hadde voldtatt jenter, kapteiner hadde torturert opprørske slaver og en sjømann hadde sågar kastet en baby over bord fordi han ble forstyrret av babyens gråt.[40]
       Newton fikk oppleve at loven som i 1807 fordømte slavehandelen, ble vedtatt. Det var den neste generasjonen av slaverimotstandere som kjempet kampen for å oppnå den endelige fordømmelsen av slaveriet. Disse ble anført av parlamentsmedlemmet sir Foxwell Buxton (1786–1845) som i året 1840 med mer enn rundt 500 personer (blant dem noen ledende politikere) var blant stiftelsesmedlemmene til World Anti-Slavery Convention. Den ble en realitet gjennom den engelske kvekeren Joseph Sturge (1793–1859). Som allerede hos Newton er den utvungne interaksjonen mellom representantene for de høyst ulike kristne grupperingene iøynefallende når det gjelder å oppnå det målet som de alle holdt for å være genuint kristent. Men det betød ikke at ikke-kristne om de hadde arbeidet mot det samme målet, ville ha blitt utelukket. Buxton forklarte i parlamentet at slaveriet var «uforenlig med prinsippene i den kristne tro og den britiske forfatningen.»[41] En offentlig aksjon som på noen uker samlet 1,3 millioner underskrifter, støttet opp om den parlamentariske debatten fra 1833.

6   Tillegg

      Problemet med det transatlantiske slaveriet ble i virkeligheten løst først når det ble overvunnet også i Sørstatene i USA. Det var som kjent en utvikling som, i motsetning til i Europa, ikke var fredelig, men endte i den amerikanske borgerkrigen. Også på den andre siden av havet var det iherdige arbeidet til en liten gruppe bevisste kristne den avgjørende utløseren for samfunnets fordømmelse av slaveriet. Vi har allerede vist til Harriet Beecher Stowe og hennes roman Onkel Toms hytte. Abolitionist-bevegelsen, som arbeidet for avskaffelse av slaveriet, fikk i midten av 1830-årene medvind, på et tidspunkt da England allerede hadde fullført en konsekvent avslutning på slaveriet. Av dem som sto sentralt i denne bevegelsen, var to tredjedeler evangelikale geistlige.[42] Som i England var det viktig at ledende predikanter rent ut forkastet institusjonen slaveri. F.eks. Charles Finney (1792–1875) beskrev den som «avskyelig vederstyggelighet».[43] Viktige talerør mot slaveriet var for det meste privatdrevne teologiske utdanningssteder som Illinois College, der også afroamerikanere kunne studere, og det evangelikale Technological Seminary i Cincinnati, Ohio, hvor Lyman Beecher, Harriet Beecher Stowes bror, var rektor ved grunnleggelsen.
      Det spørsmålet vi til slutt må stille, er: Hvordan var det mulig at en håndfull målbevisste kristne – mot samfunnets konsensus, uten nevneverdig støtte i opplysningstiden og mot motstanden fra håndfaste, økonomiske interesser – kunne være i stand til å avgjøre slavespørsmålet i samsvar med sin egen forståelse? Jörg Lauster gir følgende svar: «Også i kulturkretser der man ikke lenger aksepterte den kristne verdensordenen som selvsagt, talte appellen … til hjertene… for den oppfylte lengselen etter en… høyere verdensorden…Den kristne appellen berørte affektivt en siste transcendent dimensjon av virkeligheten…Antislaveribevegelsen er et tidlig belegg for det som gjerne siteres som Böckenförde-dilemmaet: ‘Den frihetlige, sekulariserte staten lever av forutsetninger den selv ikke kan garantere’».[44] Allerede av den grunn gir det mening å beskjeftige seg med de hendelsene i det 19. århundret der John Newton på en framragende måte var involvert. Dessuten har Lauster rett når han sier at kristendommen «i moderne tid ikke bare har tapt. Avskaffelsen av slaveriet er et eksempel på at et urkristent ideal får gjennomslag først i moderne tid…På dette punktet har kristendommen etter en lang vei funnet seg selv i moderne tid.»[45]

Artikkelen er hentet med tillatelse fra Diakrisis 46 (2025)/3 (September), ss. 148-162.

Teksten er oversatt fra tysk av Astrid Sagnes.

[1] Med hensyn til opplysninger om John Newtons liv vises til følgende:
Turner, S. (2002): Amazing Grace. John Newton und die bewegende Geschichte seines weltbekannten Liedes. Brunnen Verl. Gieβen; Dunn, J. (1994): A biography of John Newton. New Creation Teaching Ministry, https://newcreationlibrary.org.au/books/pdf/285_JohnNewton.pdf; Newtons selvbiografi (Newton, J., 2003: Out of the depths. The autobiography of John Newton, Hillman, D., Hg., Grand Rapids), romanen av Grace Irwin: Rebell und Heiliger. John Newton. Sklavenhändler, Dichter und Pfarrer (f.eks. Evangelische Verlagsanstalt Berlin, 1971) holder seg nært opp til de historiske fakta.

[2] Newton, J. (2003), Autobiographie, ibid, s. 84

[3] Turner, S. (2002), ibid, s. 69.

[4] Turner, S. (2002), ibid, s. 93.

[5] Utsagnet befinner seg i Det messeniske logos, en tale til helotene i Sparta.

[6] Lauster, J. (2014): Die Verzauberung der Welt. Eine Kulturgeschichte des Christentums. Verl. C.H. Beck, München, s. 550. Til Aristoteles‘ forståelse av slave jf. Baruzzi, A. (1968): Der Freie und der Sklave in Ethik und Politik des Aristoteles. Philosophisches Jahrbuch, http://philosophisches-jahrbuch.de/wp-content/uploads/2019/03/PJ77_S15–28_Baruzzi_Der Freie-und-der Sklave-in Ethik-und-Politik-bei- Aristoteles.pdf.

[7] Allinson, F.G. (1921): Menander. The principal fragments. William Heinemann, London, s. 533.

[8] Klein, R.: Geldgier und Sklavenzwang. Die Christen im Sozial – und Wirtschaftsgefüge der römischen Kaiserzeit. i: Seeliger, H.R. (1993) (Hg.): Kriminalisierung des Christentums? Karlheinz Deschners Kirchengeschichte auf dem Prüfstand. Herder Verl.; Freiburg/Basel/Wien. s. 289–302,298.

[9] Klein, R. (1993), ibid, s. 298.

[10] Ignatius’ brev til Polykarp 4,3. Berger, K.& Nord, C.(2015): Das Neue Testament und frühchristliche Schriften. Insel Verl., Frankfurt, M./Leipzig, 2. Aufl. s. 813–816.814.

[11] 1. Clemensbrev 55.2. Berger, K.& Nord, C. (2015) ibid, s. 686–723.717.

[12] Grieser, H. (2023): Debatten frühchristlicher Autoren: Kann Sklaverei gerecht sein? www.katholisch.de/artikel/45130-debatten-fruechristlicher-autoren-kann-sklaverei-gerecht-sein

[13] Sit. i: Flaig, E.: Abolition und Weltgeschichte. Geschichtstheoretische Überlegungen zu einer kulturellen Besonderheit. I: Hermann-Otto, E. (2011); Sklaverei und Zwangsarbeit zwischen Akzeptanz und Widerstand. Georg Olms Verl., Hildesheim/Zürich/New York s. 219.

[14] Flaig, E. (2011), ibid, s. 220f.

[15] I Vest- og Mellom-Europa forsvant faktisk ikke institusjonen slaveri med ett slag. I f.eks. England vendte Westminster-konsilet seg i 1102 mot salg av engelske slaver til irene. Et halvt århundre senere synes slaveriet, på samme måte som på det kontinentale fastlandet, å være forsvunnet, eller avløst av andre former for livegenskap. I Skandinavia og Øst-Europa holdt slaveriet seg lenger (Rösener, W., (2017): Neuere Forschungen zur Sklaverei im mittelalterlichen Europa. Ztschr. d.Savigny-Stiftung für Rechtsgeschichte. Germanische-Abt., Vol. 134(1), s. 1–40).

[16] Flaig, E. (2011), ibid, s. 185.

[17] Austen, R.A.: From the Atlantic to the Indian Ocean: European abolition, the African slave trade, and Asian economic structures, i: Eltis, D. & Walvin, J. (1981) (Hg.): The abolition of the Atlantic slave trade, Madison, s. 136.

[18] Austen, R.A. (1981), ibid, s. 136.

[19] I året 1770 hadde den troende anglikaneren og juristen Granville Sharp (1735–1813) fått på plass en rettsavgjørelse som gjorde at enhver slave som satte foten på engelsk jord, automatisk skulle være fri.

[20] Lauster, J. (214), ibid, s. 552.

[21] Osterhammel, J. (2020): Vortrag vor der Carl Friedrich Siemens Stiftung München. www.bing.com/videos/riverview/relatedvideo

[22] Lauster, J.(214), ibid, s. 553.

[23] Lauster, J.(214), ibid, s. 551.

[24] Det er kjent at banebryteren for opplysningstiden, John Locke (1632–1704), som ettertrykkelig gikk inn for menneskenes frihet og likeverd, samtidig rettferdiggjorde institusjonen slaveri og investerte sine penger i den transatlantiske slavehandelen (f.eks. Därmann, I., 2020: Philosophen waren selbst Täter. Interview mit der TAZ. taz.de/Kulturwissenschaftlerin-ueber-Sklaverei/!5728681/). På lignende vis investerer Den anglikanske kirke i det 18. århundret en del av sine finanser i et fond ved navn Queen Anne’s Bounty. Om dette var det kjent at det investerte i South Sea Company, et foretak i slavehandelen (Schumacher, J., 2023: Versklavt im Namen Gottes – und des Profits. Christliches Medienmagazin Pro, Heft 4. s. 42–44).

[25] Sitat Därmann, I., (2020), ibid.

[26] Osterhammel, J., (2020), ibid.

[27] Sml. Zerbst, U. (2021): Ich glaube, darum denke ich. Christlicher Glaube angesichts der Herausforderung durch den Zeitgeist. Logos Editions, Ansbach, Abschn. 6.2.5 „In alle Welt“, s. 207ff.

[28] Flaig, E. (2011), ibid, s. 225.

[29] Kvekerne uttalte seg i 1727 mot slaveriet. Et halvt hundreår senere ble enhver som på en eller annen måte hadde noe med slavehandelen å gjøre, utelukket fra deres fellesskap (Turner, S. (2007), s. 123.

[30] Olsthoorn, T.: «Wir haben keine Ohren“. Kommunikationsprobleme und Missionsverständnisse bei der Verbreitung und Rezeption des Christentums in Grönland und Labrador im 18. Jahrhundert. i: Sträter, U., (Hg.) (2014): Pietismus und Neuzeit. Ein Jahrbuch zur Geschichte des neueren Protestantismus. Vanderhoeck & Ruprecht, Göttingen, Band 39, s. 47–86,49.

[31] Beyreuther, E. (1978): Geschichte des Pietismus. J.F. Steinkopf Verl., Stuttgart, s. 207.

[32] Spangenberg, G.A. (1982): Von der Arbeit der evangelischen Brüder unter den Heiden. Sit. i: Schumacher, J. (2024): Mit Peitsche und Bibel. Sklavenhaltung bei den Herrnhutern. Christliches Medienmagazin Pro, Heft 1, s. 30.

[33] Sit. i Bayreuther, R. (1978) ibid, s. 209.

[34] Flaig, E. (2011), ibid, s. 189.

[35] http://jochenteuffel.com/wp-content/uploads/2021/04/wesley-gedanken-ueber-die-sklaverei.pdf.

[36] Turner, S. (2002), ibid, s. 116.

[37] Turner, S. (2002), ibid, s. 117.

[38] Turner, S. (2002). ibid, s. 118.

[39] Turner, S. (2002), ibid, s. 118.

[40] Turner, S. (20029, ibid, s.126.

[41] Tidball, D.J. (1999): Reizwort Evangelikal. Entwicklung einer Frömmigkeitsbewegung. Edition Anker, Stuttgart, s. 260.

[42] Wirt, S.E., 1968: The social consequences of the Evangelical. Harper & Row, New York, s. 39.

[43] Tidball, D.J. (1999), ibid, s. 262.

[44] Lauster, J. (2014), ibid, s. 554.

[45] Lauster, J. (2014), ibid, s. 554.

Liturgiene for disse gudstjenestene overrasker på to punkter. Man kunne ha tenkt at når en inviterer til gudstjeneste for å ta et oppgjør med ting som ikke har vært slik de skulle, så ville syndsbekjennelsen stå sentralt. Liturgiene har imidlertid ingen syndsbekjennelse. Det ser ikke ut som man har noe å be Gud om tilgivelse for. I stedet har liturgiene en inngangsbønn hvor liturgien ber Gud om å velsigne «vår kamp for rettferdighet». Dette følges opp av en kort forbønn hvor en ber «for alle som kjemper for rettferdighet» blant annet «for skeive i kirken og verden». Denne tendensen til selvbekreftelse blir overtydelig i lystenningsdelen, hvor en går langt i å gratulere seg selv fordi en har lykkes så godt med å åpne for alle. Ekkoet fra fariseeren i tempelet er her svært tydelig; her takker man i realiteten fordi man ikke er som de andre, som i sin vantro enda ikke har grepet evangeliet om de skeives inkludering.

Samtidig overrasker denne liturgien ved å legge tydelig avstand til de «byggeklosser for regnbuegudstjenester» som ligger på kirkens egne websider. Her fins det alternative forslag også til Kyrie, Gloria og trosbekjennelse. Disse alternativene avviker på mange punkter så tydelig fra Den norske kirkes gudstjenesteliturgi at det dreier seg om en annen tros- og virkelighetsforståelse. Dette stoffet har en ikke ønsket å gjøre bruk av, antagelig fordi de som står bak unnskyldningsgudstjenestene, ikke ønsker å gi uttrykk for en så avvikende trosoppfatning. Det får være tilstrekkelig at en ikke har bruk for evangeliet om syndsforlatelse.

På ett sentralt punkt står imidlertid unnskyldningsgudstjenesten i Oslo sammen med byggekloss-forslagene, og det er i avvisningen av kirkens lære om den treenige Gud. I liturgien slik vi kjenner den både fra Den norske kirke og andre kirkesamfunn, er de interne relasjoner i Gud personrelasjoner; det er kjærlighetsrelasjonen mellom Faderen, Sønnen og Ånden som trosbekjennelsens fundament. Både i byggeklossene og unnskyldningsgudstjenesten i Oslo er dette erstattet av «Skaper, Frigjører og Livgiver». Personrelasjonene i Gud er omgjort til egenskaper, og troen på den treenige Gud slik den er kjent fra Det nye testamente og kirkens trosbekjennelse, er i realiteten borte. Er ikke det en

vel høy pris å betale? Er det absolutt nødvendig at inkluderingen av skeive gjøres på en måte som bryter med kirkens tro?

Knut Alfsvåg

(Tidligere publisert i Dagen)

Selvlaget gudstro kommer i mange varianter. Den som er enklest å avsløre, er den tro som sier at det ikke er noen Gud å tilbe. Da har man laget seg en Gud i sitt eget bilde som man så sier ikke finnes. Det er i og for seg helt riktig, men om en blir stående der, blir en selvlaget religionserstatning alt en har, og det blir i det lange løp tomt og perspektivløst.

Et annet og antagelig mye mer utbredt feilgrep er å lage seg en Gud som passer med egne forventninger og behov. Man er da overbevist om at Gud selvfølgelig er på parti med en selv og de som tenker og tror på samme måte, mens alle andre tar feil. Denne tilnærmingen fins også i mer subtile teologiske varianter, hvor en er overbevist om at en har klart å fange Gud gjennom de rette holdninger og/eller korrekte formuleringer, og derfor er avvisende til alle som ikke har nådd opp til ens egen høye standard. Denne varianten er utbredt på tvers av skillet mellom såkalt liberal og konservativ, og er en viktig grunn til at dette skillet alltid er misvisende; det skjuler mer enn det viser.

Den kristne trosbekjennelse insisterer på problemet med å skille mellom Gud og avgud har én og bare én løsning, og det er at Gud selv ble et menneske som manifesterte fylden av gudsnærvær blant oss. Dermed er også alle alternativer til bekjennelsen av Jesus som sann Gud og sant menneske avvist som avgudsdyrkelse. Det tok kirken noen hundre år å komme til klarhet i dette, men siden har dette vært den felles kristne trosbekjennelse.

Dette gir oss ikke det definitive svaret på spørsmålet om hvordan vi skal unngå avgudsdyrkelse, men det lar oss stille spørsmålet mye mer presist. Ingen av oss finner Gud i forlengelsen av våre egne forventninger og overbevisninger. Gud er alltid et annet sted; han kommer alltid til oss fra et sted utenfor oss. Det er en regel uten unntak, og den gjelder uansett hvor fromme og skolerte vi blir. Men det stedet er ikke hvor som helst; det er der Jesus er. Det stedet er i en kirke nær oss når det der forkynnes og manifesteres et evangelium om frelse i kraft av Guds nådige nærvær og intet annet. Der, og bare der, kan vi befris fra avgudsdyrkelsens fristelse.

Knut Alfsvåg

(Tidligere publisert i Dagen)

Innledningsvis problematiserer Wang henvisningen til De Schmalkaldiske artikler, som er et av bekjennelsesskriftene i Konkordieboken. Wang peker på at dette ikke er forpliktende bekjennelse for Den norske kirke. Til dette vil jeg bare sitere prof. Leiv Aalen som i sin tid sa at «En kan muligens være lutheraner uten Konkordieboken, men en kan ikke være luthersk i strid med Konkordieboken.» Poenget med de bekjennelser som kom til i lutherdommen etter bekjennelsen i Augsburg (1530), er at disse gir nødvendige presiseringer og avklaringer av ulike spørsmål som det ble strid om i årene som fulgte. Sitatet jeg anførte i min artikkel inneholder en slik presisering i forhold til Augustana 5, der det sies: «Ved Ordet og sakramentene som midler blir Den Hellige Ånd gitt».

Når den lutherske bekjennelse fremholder dette så sterkt, er det fordi Gud med dette har bundet oss til nådens midler, og da først og fremst til Ordet. Sine løfter har han knyttet til at vi bruker Ordet. Han har ikke gitt løfter knyttet til å søke ham andre steder, f.eks. i vårt eget indre.

At Gud har bundet oss til disse ytre midler, betyr ikke at han har bundet seg selv. Herren er suveren og gjør det han vil når han vil. Derfor hører vi i Apostlenes gjerninger at han kan åpenbare seg direkte for Filip, Paulus og Peter. Men det sies ingenting om at disse hadde øvet seg opp til å høre en røst i sitt indre. Hvis Gud vil tale, gjør han det uavhengig av om en har øvet seg og gått på kurs. Bibelen har mange beretninger om hvordan Guds tale og kall kom overraskende og uforberedt på f.eks. Moses, Gideon, Jeremias, osv. Men: Dersom Gud ikke vil tale, hjelper det ikke om en øver seg aldri så mye.

En Herrens engel åpenbarer seg i en drøm for Kornelius (Apg 10) og byr ham å sende bud etter Peter. For «Han skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved» (11,14). Vi skal legge merke til at engelen ikke forkynner evangeliet for Kornelius, men henviser ham til Peter som kan forkynne med ytre, lydelige ord. Og idet de lytter til evangeliet, skjer det: «Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet» (Apg 10,44). Ånden kommer der Ordet lyder!

Dette er et viktig kriterium for hvor vidt en drøm, et syn, en åpenbaring er fra Gud eller ei: Om det henvises til det ytre ord, til ordet som er gitt i Bibelen. Drømmer som vi kan høre om blant muslimer som blir omvendt til kristen tro, har regelmessig dette kjennetegn: De får muslimene til å søke kilder der de kan høre Guds ord.

Av denne grunn er de kurs som handler om å øve seg opp til å høre Guds røst i sitt eget hjerte, en avvei. For det første fordi det forutsetter en åpenbaringskilde i tillegg til Ordet. For det andre at slike «åpenbaringer» er tilgjengelige ved hjelp av øvelser, - altså mine fromhetsgjerninger (motsatt Gal 3,2-5). For det tredje at den subjektivisme som ligger i de «budskap» som kommer fra slike åpenbaringer, umuliggjør prøving på klare kriterier. Hvordan skal piken som får høre at hun ikke må gifte seg med sin forlovede, kunne vite om dette er fra Gud, eller om det er tale om åndelig manipulasjon?

Da den karismatiske bevegelse vokste frem på 60- og 70-tallet, var et av de sentrale slagordene «Gud har mer å gi!» Den så på seg selv som en fornyelsesbevegelse som ville gjenreise den levende og dynamiske kristendom som en mente seg å finne i Apostelgjerningene.

For mange kristne som følte at de kom til kort i sin kristendom og som kjente seg fattige og skrøpelige, ble dette et tilbud som de ikke kunne si nei til. Tenk å kunne «få det til» å leve som kristen, få «en kristendom som fungerer». Åndskraft skulle erstatte Åndens fattigdom, liv ta plassen for død vane. En skulle få se og oppleve «det Gud gjør i dag», ikke bare nøye seg med en historisk tro.

Alt dette var knyttet til en lære om «Åndens dåp», eller – der en ville være med forsiktige med slike uttrykk – til løfte om å få «oppleve Ånden og Åndens kraft».

Problemet med slagordet «Gud har mer å gi» er at det ikke er sant. Han har gitt oss alt i sin Sønn (Ef 1,3; 2Kor 8,9; m.fl.). Rikdommen vi eier i Kristus er uendelig meget større enn vi noen gang kan forstå. Vårt problem er at vi ikke ser, har vansker med å tro.

Praksisen med kurs i «høre Guds røst» er en variant av slagordet fra karismatikkens første år: «Gud har mer å si» enn han har gitt oss i sitt ord synes å være tankegangen. Fortsatt handler det om at en ikke synes at Guds nærvær i Ord og sakrament er «nok», og derfor vil gjøre Gud synlig og erfarbar utenom og uavhengig av Ord og sakrament.

Jan Bygstad

(Tidligere publisert i Dagen)

Bogen er skrevet af fem danske teologer, som ”… en kommentar og et genmæle til en bog af Lars Sandbeck: ”Når kærligheden dømmer, fra 2024. Sandbeck, er ph.d. lektor ved Folkekirkens Uddannelses- og Videnscenter (FUV). ”

Forfatterne beskriver tilblivelsen sådan. Nogle af dem mødtes til studiekreds efter åben invitation på Facebook. Senere deltog to mere. Herefter kom Lars Sandbecks bog ”Når kærligheden dømmer” i handlen, og man enedes om, at drøfte den og udgive ´Genmælet´. Gruppen har læst hinandens artikler, men står alene til ansvar for sit eget bidrag. Der er således af og til overlap i kapitlernes indhold.

Forfatterne har følgende hovedsigte med bogen: ”Det er vores håb, at den må kunne tjene til eftertanke og inspiration både for Sandbeck og ikke mindst for præster, menigheder og andre, som ønsker at studere og drøfte de angreb på bekendelsen og de grundlæggende spørgsmål, som Sandbeck lægger op til i sin bog.” (s. 13 f)

Bidragyderne tager i de følgende kapitler stilling til Sandbecks hovedanliggende. Sandbeck kritiserer det, han opfatter som hele den vestlige kirkes afsporing, at der findes en evig fortabelse.

Steen Skovsgaard, forhenværende biskop over Lolland-Falster Stift og redaktør af bogen, indleder med et kort afsnit: ”BEKENDELSEN HAR FUNDET SIT LEJE SOM BRUDT.” Artiklens overskrift refererer til bogens forsidefoto af en knækket hjørnesten under en kirke. Forfatteren forstår godt noget af LS´ anliggende, at ”fortabelsens mulighed er kontroversiel, forargelig og et åbent sår i kristendommen, som forståeligt nok har givet og stadig giver anledning til kritik.” Men understreger, at den kristne tro skal fastholde dette bekendelsens mysterium. Bekendelsen er som en suppeterning, der værner troen mod farlig og kættersk forenkling. Bekendelsen søger at være trofast mod det bibelske åbenbaringsvidnesbyrds mysterium om Jesus Kristus – ”Gud af Gud, lys af lys, sand Gud af sand Gud, født, ikke skabt, af samme væsen som Faderen.”

Jesper Birkler, cand.theol. fhv sogne- og fængselspræst. Birkler giver i sit afsnit ”DER ER SLET INTET NYT UNDER SOLEN” et rids over læren om´alle tings genoprettelse´(apokatastasis) og dens historie i kristen kontekst. Han redegør kort for den tidlige kristne kirkes afvisning af denne lære, som især repræsenteredes af teologen Origenes. Afvisningen var resultatet af kirkemødet i Konstantinopel år 543. Herefter refererer Birkler kendte kirkehistoriske skikkelser, som repræsenterede synspunktet, for at ende ved tre fra dansk kontekst de sidste 20 år. Birkler redegør dernæst for den lutherske bekendelses (Confession Augustana (CA)) afvisning af denne lære i artikel 17. Således accepterer CA, at verdensordenen kan ende i det, LS betegner som ”… evig disharmoni….” (s 26)

Birkler forsøger herefter at afdække, hvad der kunne ligge til grund for, at apokatastasis har fået grobund i vores tid. Han fremhæver nutidens´kristelige slaphed,´som ingen forståelse har for, hvad menneskets synd er, nemlig en grundlæggende modstand mod Gud. Folkekirkelig behagelighed og en begrænset forkyndelse af, at ”Gud er kærlighed”, fortier, at denne kærlighed må modtages.

Artiklen nævner, at LS og tilhængere af apokatastasis generelt er selektive i deres valg af henvisning til bibelsteder. Med forkærlighed citerer de skriftsteder, som taler om, at Gud vil, at ”… alle mennesker skal frelses… ” Men disse steder, hvor ordet ”alle” er centralt, løsrives fra helheden, som viser, at Jesu ”… ambition er at frelse alle, men han giver også åbenlyst udtryk for, at ikke alle bliver frelst.” (s. 30)

Birkler konstaterer, at LS´teologi udvander etisk ansvarlighed: alle bliver frelst, om de vil det eller ej. ”Gud vil føre sin vilje igennem og i sidste ende se bort fra menneskers adfærd og tro. Man må derfor stille det teologiske tungtvejende spørgsmål, om tilgivelsen ikke derved bliver devalueret?” (s. 31). Forfatteren slutter sit indlæg med at konstatere, at LS udfører et bevidst angreb mod folkekirkens bekendelsesgrundlag ”… som således er truet. Påfaldende nok afficerer det ikke ret mange.” (s. 31)

Steen Skovsgaard skriver et afsnit ”KRITIK AF LARS SANDBECHS KRISTENDOMSFORSTÅELSE”. Han konstaterer til at begynde med uden omsvøb, at LS er ”uden agtelse eller forståelse for dem, han er uenig med.” (s. 34)

Skovsgaard redegør herefter for sine hovedpunkter i kritikken: LS tegner et ”gennemgående fordrejet billede af sine teologiske modstandere …” (s. 34), hvorved en evt. dialog egentlig er umulig. Skovsgaard finder denne fordrejning i LS´s behandling af en række teologiske modstandere og skævvredet opfattelse af østlige teologer, som LS ellers vil mene støtter hans opfattelse. Skovsgaard bemærker, at LS´s teologi snarere ligger tæt på Islam (s. 45ff.) Skovsgaard sætter nu fingeren ned på det ømme punkt, at LS´s ”… grundlæggende udfordring er teodicé-problemet: Gud har al magt, Gud er kærlighed, det onde er til… Ja, hvorfor valgte Gud korsdøden fremfor at bruge sin magt og tvang?” (41) Selv om LS vil præsentere et modsigelsesfrit verdensbillede, hvor alt ender godt til sidst, må han alligevel støde på denne uløselige knude. Skovsgård slutter med at gentage spørgsmålet til LS, hvorfor Gud ikke bruger sin magt til at fjerne ondskab ” … allerede nu? Eller hvorfor gjorde han det ikke allerede ved – eller endnu bedre før – syndefaldet?” (s 53) Således slutter kapitlet med en udfordring til drøftelse med LS, om han virkelig er helt uden anfægtelse. Og dermed gives bolden op til næste afsnit.

Flemming Baatz Kristensen, pastor em., efterlyser i sit afsnit ”HVOR ER ANFÆGTELSEN?” spor af netop anfægtelse hos LS. Han hæfter sig ved, at LS kun sporadisk forholder sig til den udfordring, at de nytestamentlige forfattere efterlader dette indtryk: ”… Måske skal de uretfærdige lide en evig straf. Måske skal de ikke. Det er åbent for fortolkning. ” (s. 58) Kristensen understreger, at frelseren selv græd over det hårdhjertede Jerusalem. Og fortsætter med reference til LS: ”Men denne side af Jesus negligerer Sandbeck, for der er ikke noget på spil for ham. Der er ikke noget at risikere. ” (s. 59) Kristensen konstaterer, at flere bibelske hovedtemaer i denne forbindelse mangler hos LS: Omvendelsen; at arbejde på frelsen med frygt og bæven; at dom netop betyder en grænse for ondskab; den gode sjælesorg overfor den anfægtede; at kirken tror på og håber, at alle får tilbudt frelsen og derfor kalder til længsel efter tro. Kristensen konkluderer, at LS med sit projekt kommer til ”… at vaccinere mennesker med en trøst, der er falsk, i stedet for at møde anfægtelsen og fortvivlelsen ved at vise os hen til Kristus og knytte mennesker til ham.” (s. 67)

Johannes Bartholdy Glenthøj, dr. theol. i patristisk teologi og pastor em., bidrager med bogens længste afsnit: ”SANDBECKS BRUG AF DE OLDKIRKELIGE TEOLOGER OG DEN LUTHERSKE BEKENDELSE.” Han har som flere andre bidragydere et overordnet opgør med LS på grundlæggende teologiske punkter. Han lægger i sit kapitel vægt på korrektion og kritik af LS´ brug af de oldkirkelige teologer.

Glenthøj gennemgår de vigtige oldkirkelige teologer i en dialog med LS fra tre vinkler. Den første er at behandle de teologer/filosoffer, som LS hælder til. Glenthøj fremdrager modsat LS dokumentation for, at disse de facto lå langt uden for den kristne kirke.

Den anden vinkel er at imødegå LS, hvor denne har forsøgt at´miskreditere´ anerkendte kirkefædre. Glenthøj afdækker, hvordan LS og den sekundærlitteratur, LS holder sig til, skævvrider disse teologers standpunkt på meget væsentlige punkter. Det sker bl.a. ved for snæver og ensidig læsning af teologernes skrifter. LS mener f.eks. på sin side, idet han citerer Johannes Værge, at den toneangivende kirkefader Tertullians ”… juridiske tænkemåde fremhæver Gud som dommer på bekostning af mødet med Gud som far (s.247)” (s. 75). Dette skulle så, ifølge LS, i mange århundreder have præget vestlig kristendom i uheldig retning. Heroverfor citerer Glenthøj fra Tertullians gennemgang af ´Den fortabte søn´, hvor han skriver om Faderen: ”ingen er så meget fader, ingen er så kærlig.” (s. 75)

I en tredje vinkel henviser og referer Glenthøj fra centrale syriske kirkelærere, som LS af en eller anden grund forbigår. Det er især Johannes Chrysostomos og Efraim Syreren. Disse for østkirken afgørende teologer peger i en helt anden retning end den, LS mener gjaldt for disse kirker.
Alt i alt et afsnit med tungtvejende kritiske bemærkninger og væsentlige henvisninger til primærlæsning af østkirkens toneangivende teologer i den første kirke.

Herefter bidrager cand.theol., poet og salmedigter Lars Hougaard Clausen med bogens lyriske del: ”POETISK EKSKURS.” Hertil har han digtet syv strofer ”MELLEM STJERNER SYV, DET ER IKKE LYV.” med tydeligt afsæt i Johannes Åbenbaring. Det er en hilsen til Grundtvigs kæmpedigt ”Kristenhedens Syvstjerne” om hele verdens historie, set i Guds ovenlys. Clausen savner nemlig i LS´ dogmatisk/filosofiske fremstilling af verdens ende det kirkehistoriske aspekt. Digtet udgør et livfulgt supplement til bogen.

Helga Døssing Bendfeldt, cand.theol. og sognepræst, skriver overskriften: ”REFORMATION ELLER DEFORMATION AF DEN DANSKE FOLKEKIRKE” om den farlige lighed mellem LS´ og platonisk filosofi. LS karakteriserer nemlig Kristus sådan: ”Kristus er et andet navn for Guds evige plan eller mønster” (s. 117). Herved lægges grunden til en anden opfattelse af fællesskabet med Gud end den traditionelle kristne. Ifølge denne forstås det som et ”… fællesskab (´participation´) med en levende Gud og Guds Helligånd. ” (117) Således som også Luther fastholder kirkens lære. I stedet ser Sandbeck frelsen som en fremadskridende, af troen uafhængig delagtighed (´participation´) med Gud. Men det er vitterligt to forskellige forståelser af denne ´participation´. For Sandbeck gør det ikke noget, at vi mennesker endnu ikke er som Gud vil, for det kommer. Blot man kan have ”… det samme sind som Jesus og tage del i værensfællesskabet med ham” (s 124) ”… denne fuldkommengørelse sker automatisk hos Sandbeck” (s. 116). Han betegner det selv som en ”participatorisk kærlighedsteologi.” (s. 118). Bendfeldt forklarer, at hermed kommer et centralt anliggende hos LS frem, nemlig hans afstandtagen fra det, han benævner som ”… individualistisk kontraktteologi … Kontrakter er objektive og uafhængig af følelser.” (s. 119) En teologi, der blot interesserer sig for om ”… det vi tror eller mener er sandt om Gud.” (s. 119) En teologi, LS netop gør op med. Men selv om Bendfeldt kan genkende noget af LS´ anliggende, så advarer hun mod, at man ved således at tage afstand fra troens objektive side, mister konfessionens hegn mod vildfarelse. Bendfeldt skriver med erfaring fra bekendtes skæbne om, hvordan denne konfessionsløse erfaringskristendom kan være med til at skabe noget, der ”minder om helvede for os alle sammen.” (s. 124) Hun henviser tværtimod til Paulus, som holder de to sider af troen sammen: ”Det participatoriske udtrykkes her gennem ordene: ´Det er ikke længere mig der lever, men Kristus lever i mig.´ Det konfessionelle udtrykkes gennem ordene: ´Og det liv jeg nu lever i kødet, det lever jeg i troen på Guds Søn´” (Gal. 2,20-21, 1948 oversættelse) (s. 119)

Erik Holmgaard, cand. theol, sognepræst i Gl. Haderslev sogn, bidrager med kapitlet: ”NÅR KÆRLIGHEDEN DØMMER, SMIDES DJÆVELEN I HELVEDE.” Holmgaard fokuserer på, hvordan en kristen kirke må forkynde om emnet. Han mener, LS går uden om væsentlige domstekster. Holmgaard slår ned på Joh 3,36, et prægnant sted, som LS netop forbigår: ”Den, der tror på Sønnen, har evigt liv; den, der er ulydig mod Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede bliver over ham.” (s 128) [Anmelderens bemærkning: teksten læses 4. søndag i advent 2. tekstrække.] Selv om Holmgaard medgiver LS, at Ny Testamentes vidnesbyrd om fortabelsen ikke kan ” harmoniseres til et klart overblik … ” giver det os dog ” … et billede af noget ganske aldeles forfærdeligt.” (s. 129) Hvor LS mener, at ”vi ikke kan leve og slet ikke frelses, hvis nogen overhovedet går fortabt” (s. 130), svarer Holmgaard, at kirken er kaldet til at se alvoren i øjnene og ikke prædike let, men ”… prædike Guds kærlighed og frelsens mulighed ved dåb og tro på Jesus.” (s. 131)

Jesper Birkler og Erik Holmgaard slutter bogen med et kort rids over folkekirkens forpligtelse på sit bekendelsesgrundlag. Derefter adresserer de tre direkte spørgsmål til bestyrelsen for Folkekirkens Uddannelses- og Videnscenter (FUV), hvor Lars Sandbeck er lektor. De konstaterer at Lars Sandbeck i ”årevis og i flere medier vedholdende har angrebet den evangelisk-lutherske bekendelse.” (s. 136) Herefter stiller de tre spørgsmål om, hvordan bestyrelsen forholder sig til dette – om det harmonerer med Folkekirkens bekendelsesgrundlag, og om det styrker præsters virke. Disse spørgsmål er sendt direkte til FUV’s bestyrelse. Dermed er bolden skudt videre med stor styrke.

Bogens hovedanliggende, som er en folkekirkelig kommentar og kritik af Lars Sandbecks skriverier, er hermed slut. Men ‘Genmælets’ forfatter ønsker at vise, at emnet har en alvor, som rækker langt videre. Bogen afsluttes med små udblik, som trods deres korthed giver repræsentative indtryk.

Den danske ortodoxe præst Poul Sebbelov konkluderer: ”Den ortodokse kirke lægger afgørende vægt på menneskets frie vilje, som Gud respekterer.” (s. 140)

For den katolske kirke svarer pastor Daniel Nørgaard med henvisning til Den Katolske Kirkes Katekismus fra 1997 om viljens frihed: Gud vil ”… at alle mennesker skal blive frelst.” … dog gør Gud ikke ”… vold på menneskets frie vilje.” (s. 141) Nørgaard præsenterer også en toneangivende teolog, der bevæger sig mod ´Alles frelse,´ men stadig fastholder menneskets begrænsede indsigt i Guds usporlige veje, med henvisning til Romerbrevet 11,33.

Grundtvig refereres af Johannes Glenthøj. Han giver eksempel på nogle salmers skarphed at: ”Fortabelsen er for Grundtvig en virkelighed” (s. 145) Men at Grundtvig også er tilbageholdende mht prædikenens ”… hvor tit og hvor udførligt … ” (ibid)

Dernæst 13 korte og prægnante citater fra forskellige teologer, som varierer bogens anliggende.

Poetisk epilog
Bogen rundes af med endnu et digt af den nutidige L. H. Clausen og et længere citat fra et digt af Efraim Syreren, som med en strofe afslutter bogen (s. 155):

”Ja, hvem undrer sig ikke over, at du sidder ved Faderens højre hånd,
mens støvet, som sidder i støvet,
udforsker dig fra toppen af støvbunken.”

Konklusion:
Da Lars Sandbeck som en af Kristeligt Dagblads klummeskribenter for tiden ret flittigt skriver om emnet ‘Alles frelse’, er bogen ”Et folkekirkeligt genmæle” stadig meget aktuel. Den giver den, som er anfægtet af emnet, stof til sund eftertanke. Bogen danner også et solidt fagligt grundlag, som kunne fremme en debat, hvorvidt en decideret lære om alles frelse skulle kunne rummes i Folkekirken og for den sags skyld i andre kirkesamfund.
Bogen kan hermed varmt anbefales.

Pastor emer. Claus Henry Olsen, Skive

Prest Arne Jørgen Lund, Stathelle runder 80 år tirsdag 24. mars. Han er født og oppvokst i Råde. Etter gymnaset startet han på teologistudiet ved Menighetsfakultetet, hvor han ble cand. theol i 1972. Året etter tok han praktikum og ble ordinert til feltprest.

I 1974 ble han prest i Bamble, en stilling han hadde i 39 år, til han gikk av med pensjon. Jubilanten er fortsatt bosatt på Stathelle, sammen med sin kone Anne. Han mistet sin første kone, Torill, i kreft påskeaften 2006.

Arne er en livsglad person, med et ustoppelig humør og en sjelden positiv innstilling. Han har den gode kombinasjon med nærhet til både mennesker og til Gud og hans ord. Han er opptatt av sine medmenneskers liv, og formidler Guds nåde og vilje inn i deres hverdag. Samtidig er han tro mot Guds ord, uten å bøye av. Han har i flere perioder vært medlem av sentralstyret i For Bibel og Bekjennelse (FBB).

80-åringen har evnen til å fornye seg og har derfor kunnet være prest så mange år på samme sted. I tillegg til Bibelen har han minst en bok til som han leser.

Arne er også opptatt av lokal- og kirkehistorie og har bidratt med sitt store engasjement i ulike prosjekter, skrevet artikler i bøker og blant annet redigert boken om Bamble kirke 175 år. Det er heller ikke få foredrag og kåserier han har holdt gjennom årene.

Arne er en praktiker og jobber mye dugnad. Han er med på å bygge opp et bygdemuseum på Eik gård. Aktiviteten på Gautefall fjellkirke er han også opptatt av å holde vedlike. I det hele er han en hjelpsom mann, som ikke er redd for å bli svart på fingrene. Han er stolt over sin bakgrunn fra bondemiljøet i Råde.

Familien med barn, svigerbarn og barnebarn står høyt i kurs. Gratulerer hjerteligst med 80-årsdagen!

Boe Johannes Hermansen

NYLT (Network of Young Lutheran Theologians) 2026 ble avholdt i Riga, Latvia fra 5. til 8. februar
2026. På grunn av jobb torsdag 5. februar kom jeg til Riga først på kvelden på torsdagen, og gikk glipp
av den første introduksjonen.

Fredag 6. og lørdag 7. februar gikk i undervisning og faste tidebønner. Fredag tok Dr. John
Bombaro oss gjennom sentrale momenter i filosofihistorien, fra antikken, til Kant og fram til vår tid, for
å forklare og redegjøre for avgjørende filosofiske tanker og skoler. Dette brukte han videre til å peke på
hvordan samfunnet og teknologien i dag, og i tidligere tider, er påvirket av det grunnlaget disse
filosofiene har lagt. Han redegjorde spesielt for utfordringene dette presenterer i møtet med teologien,
og hvordan dette også har påvirket kirken gjennom tidene.

Lørdag bygget Dr. David Preus videre på grunnlaget fra fredagen med å vende blikket mot
hvordan vi som lutherske kristne kan møte disse filosofiske strømningene på en god bibelsk måte. Han besvarte
her spørsmål om forholdet mellom filosofi og teologi, f.eks. forholdet mellom rasjonalitet og tro, nåde og
fortjeneste med Skriften og hvordan man kan gjøre seg nytte av filosofiens arbeid i teologiens tjeneste.
Han gikk også inn på teologiens grunnlag og natur, med en klar og forståelig framstilling av teologi
som bibelsk og pedagogisk vitenskap.

Vi deltok til søndagstjenesten deltok vi til siste tidebønn før den felles morgenmaten, som fant sted i hymnessis i St.
Johannes’ kirke i gamlebyen i Riga på søndag. Både undervisningen, tidebønnene og gudstjenesten
opplevdes oppbyggelig, danner et solid grunnlag for både informasjonsflyt, det bibliske syn på Bibelen og den
lutherske bekjennelse.

Konferansen har, i tillegg til åndelig og faglig påfyll, en stor intensitet i å skape nettverk
mellom konservative, lutherske teologer og predikanter i ulike tjeneste­settinger i Europa. Nye vennskap ble knyttet,
gamle pleies og tanker, innsikt ble delt og vies. Vi fikk også oppleve kirkeliv i den latviske lutherske kirken,
besøke Luther Academy Riga og sett nye steder og kulturer gjennom konferansen.

Oslo, 16. februar 2026
Robert Mikalsen

Søvik går ikke inn på det avgjørende spørsmålet i denne sammenheng, den grunnleggende forskjellen mellom lov og evangelium. Utfordringen til å gå «all in for Jesus» er ikke evangelium, men usminket lovforkynnelse. Loven krever jo nettopp dét: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte …!»

I Konkordieformelen bekjenner vi at «forskjellen mellom loven og evangeliet er et særlig herlig lys som tjener til at Guds Ord blir rett delt og de hellige profeters og apostlers skrifter riktig forklart og forstått» (FC SD 5.1). Poenget er at lov og evangelium er hovednøkkelen til rett forståelse av Bibelens budskap. Ser en bort fra denne hovedsak, er resultatet en annen kristendomsforståelse (med ditto spiritualitet).

Forskjellen mellom lov og evangelium dreier seg (noe forenklet) om at mens Loven taler om hva vi skal være og gjøre, taler evangeliet overhodet ikke om hva vi skal være eller gjøre, men om hva vår Herre Jesus har gjort til vår frelse. Loven stiller opp bud og krav, evangeliet gir alt for intet.

Å være en kristen er å leve under evangeliet, ikke under loven. Her er det et enten – eller, det gis ikke noe både – og (jf. Galaterbrevet). Og det er dette som er problemet: En forkynnelse som taler om å gå «all in for Jesus», blander lov og evangelium og fører unge mennesker inn under loven. Når en i tillegg under slike konferanser bruker musikk (såkalt «lovsang») som suggestivt virkemiddel, fungerer dette fort som åndelig manipulasjon.

Bonhoeffer advarer mot «billig nåde». Dette er en berettiget advarsel i møte med en kristendomsforståelse som bruker evangeliet til å avskaffe eller gå på akkord med Guds hellige lov. Evangeliet om hva Gud har gitt oss i sin Sønn forvrenges dersom det brukes som legitimering av min livsførsel (Rom 3,8; 6,1f). At Gud frelser syndere for intet, betyr ikke at Guds lov dermed er avskaffet eller kan tilpasses mine ønsker og behov.

Evangeliet betyr heller ikke at «Gud godtar/aksepterer oss slik som vi er». Det betyr tvert om at Gud frelser oss fra det vi er i oss selv.

Mitt halve og kalde hjerte, min synd og glede over synden, min egenvilje og selvopptatthet står under Guds ubønnhørlige dom. Samtidig elsker Gud sin falne skapning på tross av all den synd som har makten i våre liv. Men Guds store kjærlighet er hellig, og innebærer derfor ikke at Gud ser gjennom fingrene med synd. Syndenes forlatelse betyr ikke syndenes tillatelse.

Unge mennesker som kaller seg kristne og ikke tar det nøye med synden i sitt liv, må ikke få høre at de må ta seg sammen og bli mer helhjertede, «overgi seg fullt og helt». De må få høre at de lever i usannferdighet og må vende om.

Søvik siterer mot slutten av sin artikkel Wilfred Stinissen, som i en andakt skriver om det å følge Jesus. Stinissens ord er som hentet ut av Thomas a Kempis’ ‘Kristi etterfølgelse’, som må kunne kalles en lærebok i katolsk helliggjørelsesteologi. Den lære om å følge Jesus som fremmes i ‘The Send’ og som sammenfattes i slagord som å gå «all in for Jesus», «full overgivelse», «radikal etterfølgelse», o.lign., har et nært slektskap med nettopp denne katolske tenkning rundt helliggjørelsen. Men det er en tenkning som står langt fra evangelisk-luthersk forståelse av disse ting – ikke minst når det gjelder den avgjørende forskjell mellom lov og evangelium.

Jesu innbydelse til å følge ham (Matt 4,19; m.fl.) kan både forstås som lov og evangelium. Forstås ordene som lov – slik vi ser det bl.a. i ‘The Send’ – blir det en kaller etterfølgelse og å være disippel noe som først og fremst handler om hva jeg skal gjøre og være. Forstås ordene som evangelium, blir ordene en gave: Tenk at en synder som jeg, skal få være hos Jesus, stå under hans nåde og skue hans herlighet.

Her er det kanskje på sin plass å minne om at det er når Jesus sier sitt «Følg meg!» til Matteus at det lyder: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt» (Matt 9,12). Å følge Jesus er å komme under behandling av den store Legen, ikke å bli ansatt av en krevende arbeidsgiver.

Jan Bygstad, formann i FBB

(Tilsvarende tekst publisert i Dagen)

Sted fredag: Norkirken (Vestregata 24)

Sted lørdag: Fjellheim Bibelskole (Mellomvegen 96)

Taler denne helga er Jan Bygstad som er kjent for de fleste gjennom sin reisevirksomhet, sitt forfatterskap og sin deltagelse i offentlige debatter, særlig i den kristne dagspressen. Bygstad har mange år bak seg som prest i Den norske Kirke (1980-1998), og som pastor i DELK Bergen (2002-2024). Han har tidligere også vært ansatt i Bergen Indremisjon og ved Bibelskolen Bildøy. Bygstad er en etterspurt foredragsholder, bibellærer og forkynner, og har hatt mange oppdrag gjennom årene i ulike sammenhenger i både inn- og utland. Han er formann i FBB sentralt, er med i Nettverk for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid (NELK), og han har vært formann i Nordeuropeisk Luther-akademi (NELA). Jan Bygstad er gift med Elsebeth Højgaard Bygstad, og er bosatt på Askøy utenfor Bergen.

Fredag 10. april i Norkirken med tema fra judas brev:

Kl. 18.00: Strid for den tro som en gang for alle er blitt overgitt! (judas brev)

Kaffepause og samtale

Kl. 19.30: Oppbygg dere på deres høyhellige tro! (judas brev)

Lørdag 11. april på Fjellheim med tema om den hellige ånd:

Kl.17.00: Den Hellige Ånd i Bibelen!

Kaffepause og samtale

Kl.18.30: Den Hellige Ånd i Bekjennelsen!

Søndag 12. april:

(Denne søndagen taler Jan Bygstad i gudstjenesten i

Fjellheim Misjonsforsamling kl. 11.00)

Alle er hjertelig velkomne! Som dere ser, blir samværene å finne sted i Norkirken på fredag og på Fjellheim på lørdag.

(Ved spørsmål: Kontakt Pål Are Andersen på telefon 997 94 031)

Eg skal ikkje dra heile denne historia, men eg går tilbake til ein artikkel av professor i systematisk teologi, Asle Eikrem, i Luthersk Kirketidende nr 3/24, der hovudtema var påskehending og påskebodskapen. MF-professoren sin artikkel bar den programmatiske tittelen: «Frelse på tross av korset. Utkast til en ny forståelse av påskens budskap.»

Eg skreiv då ein artikkel der eg mellom anna skreiv: «Ved at professor Asle Eikrem i realiteten forkynner ein ny religion med MF som base, må MF ved rektor klargjera kor læreinstitusjonen står i forhold til det deira professor hevdar. Rektor ved MF må avklara om det i det heile finst teologiske grenser ved MF, og kor desse i så fall går. Er det slik at den teologiske basisen i Bibelen som openberring, no i praksis er erstatta av ein rein religionsvitskapleg basis, slik at den læremessige forpliktinga er forleten til fordel for postmoderne subjektivisme?

Er det slik ved MF at den akademiske fridomen i forskinga er einerådande, slik at institusjonsfridomen og MFs teologiske basis er oppheva, slik at lærestaden er utan teologiske grenser? Dersom ein stipendiat ved MF gjennom si forsking skulle koma til at Jesus ikkje er sann Gud, kan han då verta professor – som han kan verta det ved å nekta Jesu soningsverk på krossen? Og i ytterste konsekvens: Om ein MF-professor gjennom si frie akademiske forsking skulle koma til at gudsbilete i islam er det rette, kan han då halda fram som teologisk professor ved MF?»

MF sin dåverande rektor svarte aldri på dette, sjølv ikkje etter purring frå meg og andre. Den siste setninga i avsnittet ovafor har no aktualisert seg, ikkje ved at ein MF-professor har «konvertert» til eit islamsk gudsbilete, men ved at MF aktivt har kalla og tilsett ein islamsk forskarar og lærar, som endatil har vore imam i ein radikal islamsk samanheng. I tillegg er det lagt til rette for bønn i Allahs namn. Islamsk gudsbilete har med det fått plass ved MF.

Dette har alt fleire kritisert nokså tungt, både prinsipielt og teologisk. Noverande rektor skal ha honnør for at han i det minste kjem på banen for å forklara og forsvar det som her har skjedd. Rett nok er svaret han gjev, det reine god-dag-mann-økseskaft-svar. Han gjer greie for MF sin posisjon som akademisk institusjon, der han også framhevar institusjonens kristne basis. Det han ikkje gjer, er å forklara om eller korleis ein islamsk lærar kan fremja kristen tru og tenking. Rektor går kort og godt ikkje inn i spørsmålet om forholdet mellom islam og kristendom, og med det heller ikkje i spørsmålet om Jesu eineståande posisjon og korleis denne er fundamentalt avvist i Koranen.

Det er sjølvsagt både rett og godt at det ved ein institusjon som MF vert undervist grundig om islam, men ein treng ikkje vera muslim for å gjera det. Dessutan må undervisning om islam haldast opp mot kristen tru, om det skal vera teologisk fundamentert og ikkje berre religionsvitskapleg, og om det skal vera i samsvar med MF sin basis.

Når rektor viser til at det å gje rom for ein islamsk lærar, er i samsvar med det livssynsopne samfunnet som vi ønskjer her i landet, er det å retta bakar for smed. Det er samfunnet som skal vera livssynsope, altså gje rom for ulike livssyn, ideologiar og religionar. Slik skal det vera for at livssyn og religionar skal kunna halda på sin identitet, og kunna opptre ut frå denne. Det er ikkje trussamfunna med sine forsamlingar og institusjonar som skal vera opne. Islam med sine moskear og skular skal sleppa å tilsetja kristne medarbeidarar og lærar. Det har dei inga plikt til. Det same gjeld for kristne samanhengar med tanke på folk frå dei ulike religionane.

Det som skjer når ein kristen institusjon som MF, tilset ein muslim, er at ein undergrev  verdigrunnlag sitt og med det fjernar sjølve fundamentet for institusjonen. Med det endrar institusjonen karakter på fundamentalt vis. Då er det faktisk slik at institusjonen opphøyrer å vera kristen og teologisk, og går over til å vera multireligiøs og religionsvitskapleg. Det er uhyre alvorleg og trist, særleg sett i lys av kvifor MF vart opprett og den funksjonen institusjonen hadde i mange år.

No er det ikkje nødvendig å spørja rektor om det som har skjedd, er innafor MF sine statuttar og sitt verdigrunnlag. Det har han stadfeste at det er, at det er vilja og at det har skjedd etter ei vilja utvikling og endring. Med det har MF avskrive seg sjølv som normativ teologisk institusjon, basert på Bibelen som openberring. Rett nok kan det framleis vera rom for lærarar som fremjar bibelsk kristendom, men då er ein på individnivå, ikkje på institusjonsnivå.

Johannes Kleppa

(Tidlegare publisert på hjemmesiden til Misjon Sarepta)

Tema: «Vær ikke bekymret» - om å søke Guds rike først

Foredragsholder: Svein Granerud

Respondent: Torbjørn Bjorvatn

www.fbb.nu/artikkel/program-for-digitalt-kurs-vaaren-2026-i-regi-av-fbb/

Det noko sjølvmotseiande her. For det fyrste: Til eitkvart innhald, svarer ei form. Fotballsupporterar treng fotballklubb, truande treng kyrkje. 

Jesus gav oppdrag ikkje til tolv enkeltpersonar, men til kollektivet apostlar. Mange av dei hadde feila og vist seg som nærast ueigna. Dei hadde vandra ilag, delt mat og samtalar, dagar og år. Dei hadde svikta han, til og med svike han. Men han reiste dei opp og satsa på dei.

Når kyrkjer feilar, rettar kritikken seg lett mot menneskeleg svikt. Kyrkja er eit altfor menneskeleg prosjekt, vert det hevda. Tenk om det vart brukt imot Gud at han feila i å satse på menneske og ikkje kunne ha blitt menneske. Men Gud valde å bli ein av oss i mennesket frå Nasaret. Og han etterlet seg ein fellesskap der kvart truande menneske er lem på hans kropp.

Kyrkja er ein sakramental fellesskap av menneske halden saman av Kristus sjølv. Mystisk og samstundes synleg og konkret. Ein organisert fellesskap. 

Dei som vil ha Jesus, men avviser Kyrkja, gjer seg klokare enn Jesus. Det var på eit menneske sitt vitnemål Jesus erklærte at han vil byggje si Kyrkje. Og Jesus gir autoritet til menneske. «Den som høyrer dykk, høyrer meg», var hans attest til apostlane. «Det de tilgjev på jorda, er tilgjeve i himmelen, og det de fastheld på jorda, er fasthalde i himmelen», erklærte han.

Ein av dei fyrste etterfylgjarane, Ignatius av Antiokia, skreiv at «der biskopen er, der er Kyrkja». Dette sa han for å halde saman denne fellesskapen, denne Kristus-kroppen på jorda. Kyrkja var for dei fyrste kristne ikkje eit påfunn, men Guds eige framhald av Jesu gjerning. Kyrkja er synleg, fysisk og mystisk som Jesus var det og er det.

Like konkret kjem Guds nåde i ordet og sakramenta. Som konkrete, fysiske, synlege og mystiske teikn. 

Det som gjennom heile historia har truga den kristne Kyrkja, er gnostiske førestillingar om ånd utan kropp. Men kristendom har kropp, nåde og nådemiddel, mysterium og organisasjon. Sjølv om kyrkjeleiarar både i aposteltida og seinare har svikta, fornekta og flykta. Kyrkja har alltid vore menneskeleg, av tilgitte menneske.

Ottar Myrseth, biskop i Den nordisk-katolske kyrkja

(Tidlegare publisert i Dagen)

Det drives kurser i regi av IMI-kirken, OASE, Ungdom i Oppdrag m.fl. der en kan lære seg «å høre Guds stemme». Ved hjelp av riktig ‘teknikk’ kan en øves opp til å høre Gud tale i sitt eget indre. Det handler da om en direkte kommunikasjon med Gud utenom og uavhengig av det ytre bibelordet. De som har øvet seg tilstrekkelig, kan så komme med «budskap» fra Gud, «kunnskapsord», «profetere» over enkeltmennesker og inn i deres situasjon. En kan også høre hvordan mennesker i denne tradisjonen fører «samtaler» med Gud, og hevde at «da sa Gud» slik og slik til meg. Dette utgis så for å være ord fra Gud – med den autoritet og tyngde som det naturlig nok innebærer.

Bjorvatn peker på det teologisk problematiske i dette, og at denne typen spiritualitet skaper skillelinjer, ja, sår splid inn i bedehusvirksomheten.

Et par utfyllende bemerkninger kan være på sin plass:

I evangelisk-luthersk teologi er Guds Hellige Ånd eksklusivt knyttet til nådens midler, og da først og fremst til Guds ord – det «ytre Ord» som er gitt oss i Den hellige skrift (jf. Joh 6,63; Apg 10,44; Gal 3,2ff; 1Tess 2,13; 2Tim 3,16; m.fl.). Det er gjennom Ordet Gud taler til oss. Å hevde at en kan høre – ja, sågar øve seg opp til – å høre Guds røst direkte i eget indre, er det Luther kaller «svermeri». Og hvor skadelig svermeriet kunne være, fikk en rikelig erfaring med under reformasjonen.

Det grunnleggende spørsmål som vi har med å gjøre i alt dette, er: Hva lærer en om Den Hellige Ånd og hans gjerning? Til grunn for alt svermeri ligger det at en skiller Ånden fra Ordet og hevder at mennesker kan motta Ånden direkte, uavhengig av det ytre ord som er oss gitt i evangeliet (jf. Gal 3,1-5). I tråd med dette hevdes det så innen store deler av den karismatiske bevegelse at en kan høre Åndens direkte tale i eget hjerte.

I møte med dette blir det nødvendig å spørre om hvordan en kan skille mellom hva som er egne innskytelser, tanker og følelser på den ene side, og det som eventuelt kommer fra Gud på den annen side?  Gis der objektive kriterier? Hvordan kan f.eks. en ungdom som blir møtt med et «budskap» om at han skal reise ut som misjonær, vite om dette er av Gud? Hvordan skal en ung kvinne som får høre «budskap» om at hun ikke må gifte seg med sin forlovede, stille seg når dette utgis for å være fra Gud?

Disse eksemplene er ikke tatt ut av luften.

Opptattheten av «Ånden i mitt hjerte» henger sammen med en spiritualitet der det subjektive blir sentralt, mens det objektive trenges i bakgrunnen. Med «det objektive» menes her det vi kaller «nådemidlene» (Ordet, dåpen, nattverden): Troen skapes, fornyes og holdes oppe gjennom at vi bruker nådens midler regelmessig. Det er med dette som med mat: Vi må tilføres næring utenfra. Troen kan ikke leve eller overleve på subjektive opplevelser og følelser. Der det subjektive får en plass som beskrevet over, er resultatet regelmessig åndelig usunnhet.

Luther skriver om disse ting i De schmalkaldiske artikler (1537; en av de lutherske bekjennelser i Konkordieboken): «Vi fastholder da, at Gud ikke gir noen sin Ånd eller nåde unntatt gjennom eller med det forutgående, ytre ord. Dermed kan vi holde stand over for svermerne, som skryter med at de har fått Ånden uten ordet og forut for det .... Det er alt sammen den gamle Djevel og slange, som også gjorde Adam og Eva til svermere og førte dem fra Guds ytre ord over i åndelighet og egne meninger .... Kort sagt, svermeriet sitter i Adam og hans barn fra syndefallet av og inntil verdens ende. Dets gift er inngytt og innplantet i oss av den gamle drage. Og det er opprinnelsen, kilden og kraften bak alle kjetterier, også pavedømmet og muhamedanismen. Derfor må og skal vi stå fast på, at Gud ikke vil handle med oss mennesker på annen måte enn gjennom sitt ytre ord og sakramenter. Alt annet som gir seg ut for å være Den Hellige Ånd, men som er uten et slikt ytre ord eller sakramenter, det er fra Djevelen.»

(Tidligere publisert i Dagen)

Om Åndens nye liv, kjærlighet og kraft».

Proklamedia.

267 sider.

Oddvar Søvik er ein av dei fremste teologane og kristenleiarane i vår generasjon. Men i boka «Kom og drikk» klarer eg berre å følgje han eit lite stykke.

Føremålet med boka står ikkje heilt klart for meg. Undertittelen er «Om Åndens nye liv, kjærlighet og kraft». Det peiker i retning av at boka handlar om Heilaganden. På den andre sida tek store delar av boka føre seg luthersk trudomslære.

Kan hende ønskjer forfattaren å servere måltidet så lekkert han kan for eit tradisjonelt luthersk publikum. Boka er nemleg ein kombinasjon av klassisk luthersk dogmatikk og nyare pinsekarismatiske tankar og førestillingar.

Oddvar Søvik gjer eit grundig arbeid med å flette inn relevante bibeltekstar og aktuelle Luther-sitat. Jamvel ei og anna tilvising til Den augsburgske vedkjenninga er med.

Skurrar

Oddvar Søvik er teologisk skolert og kan si lutherske vedkjenning. Likevel skurrar det i mine øyro.

Forfattaren skriv i forordet: «Det er et kjennetegn på et sunt og sant kristenliv at vi tørster etter mer av Åndens liv, kjærlighet og kraft.»

Eg kjenner meg ikkje att. Sjølv kjenner eg liten trong til å «røyne meir» av Guds gåver. Eg har så mykje, tenkjer eg. Utan store fakter opplever eg at Den Heilage Ande kallar, utrustar og leier i eit rikt åndeleg liv. Kvar dag er det noko å takke for. Eg får kvile i nåden.

Men kristne opplever nok dette ulikt. Me er ulike som personar og har ulike nådegåver.

Teologiske sider

Alt handlar likevel ikkje om personlegdom. Det er teologiske sider ved Oddvar Søvik si framstilling som let seg vurdere sakleg.

Til dømes: Kva tid skal me vere stille og la Herren stride for oss (jf. 2 Mos 14,14)?

Og kva tid skal me be meir, våge meir, verte meir fylt av Anden for å oppleve det Herren har å gje?

Eg tenkjer det her går eit skilje mellom klassisk luthersk teologi og pinsekarismatisk tenking.

Som lutheranarar tenkjer me at det er Gud som handlar, og me som tek imot. «Nåden aleine!» «Sola gratia!»

Oddvar Søvik vil gjerne over i aktiv handling. Han er for klok og for forankra i luthersk tru til å tillate overdrivingar. Men tendensen er klar.

Han vil ikkje like at eg kallar det han skriv om, for «gjerningskristendom». Men ordet er i ein viss mon dekkande. Oddvar Søvik vil på si side tykkje at min kristendom er vel passiv.

Nådegåvene

Eit anna skilje er at Oddvar Søvik har teke over den pinsekarismatiske forståinga av nådegåvene i Fyrste korinterbrev, kapittel 12 og 14.

Til dømes opnar han for «profetisk tale»: «inntrykk, ved bilder eller syner, ved en indre stemme som gir klare ord, ja noen ganger som en hørbar røst utenfor personen … noen ganger så sterkt at det kjennes naturlig å bære fram budskapet i 1. person entall med Gud som subjekt.»

Oddvar Søvik tenkjer at den profetiske gåva kan øvast opp ved bruk. Nokre menneske kan gå inn i ei «profetisk teneste» i forsamlinga, der dei vert ein del av leiinga og kan hjelpe dei andre leiarane til å ta rette avgjerder.

Veikskap

Dette er ikkje tradisjonell luthersk tenking om desse tinga. Det er reinspikka pinsekarismatisk teologi. Oddvar Søvik drøftar ikkje kritisk sin eigen ståstad i høve til desse to konfesjonelle hovudretningane. Det er ein stor veikskap ved boka.

Klassisk luthersk teologi tenkjer seg profetisk tale i forsamlinga som skriftutlegging til oppbygging, påminning og trøyst (jf. 1 Kor 14,3).

I boka lyfter Oddvar Søvik også fram «kunnskapsord»: «Denne nådegaven går ut på å formidle sannheter om mennesker som ingen kan skaffe seg på naturlig vis.»

Mi innvending er at læra om «kunnskapsord» er i strid med det lutherske prinsippet om at Bibelen aleine er Guds ord-openberring. «Sola Scriptura!» «Skrifta aleine!»

Læra om «kunnskapsord» er utvikla av pinsekarismatiske forkynnarar som John Wimber og Randy Clark. Den bibelske grunngjevinga er særs spinkel.

Det er vanskeleg å skjøne at ein så røynd luthersk teolog som Oddvar Søvik går god for desse ny-karismatiske forfattarane og deira veike teologiske metode.

Under og teikn

Også i synet på under og teikn er Oddvar Søvik farga av pinsekarismatikken – utan at han vedgår det sjølv.

Den vanlege forståinga i luthersk kristendom er at det var Gud som gjorde teikna i Det gamle og Det nye testamente – ikkje profetane eller apostlane.

Gud kan gjere det same i dag – når og kor Han vil. Men det er opp til Gud.

Oddvar Søvik heilgarderer. Han stadfester at slik er det. Likevel tenkjer han seg at teikna i Apostelgjerningane og dei andre ovhendingane i Skrifta kan tene som mal for kyrkja i dag:

«Hvorfor erfarer vi da så lite av Guds veldige kraft hos oss som tror? Jeg tror svaret først og fremst er at vi i liten grad våger å gå ut på Guds løfter, når han kaller oss til å gå.»

Igjen er dette eit typisk pinsekarismatisk perspektiv – med vekt på kva me vågar og kva me gjer.

Som lutheranar tvilar eg ikkje på Guds allmakt. Men eg let det vere opp til Herren Gud. Skulle eg få oppleve eit under, takkar eg stille og går roleg vidare.

Eg kan ikkje følgje Oddvar Søvik i jaget etter det uvanlege.

Mindre vellykka

Til slutt: Boka til Oddvar Søvik er vellykka som eit vitnesbyrd om kor karismatiske lutheranarar i Noreg står i dag.

Mange vil nok også nytte studie-opplegget bak i boka i smågrupper.

Boka er mindre vellykka som ein freistnad på å sameine luthersk og pinsekarismatisk teologi. Desse to retningane står i skarp motstrid på fleire punkt. Det gjeld i høve til prinsippet om Skrifta aleine («profetiar», «kunnskapsord») og i synet på under og teikn i vår tid.

Det er i det heile ein grunnleggjande skilnad mellom den lutherske tanken om «å kvile i nåden» og den pinsekarismatiske lengten etter «noko meir».

Desse skilnadene er det vondt å sameine i éin teologi, i éin sams ståstad. Det er heller ikkje råd å samkøyre så ulike tilnærmingar i éin kyrkjelyd, i éin misjonsorganisasjon eller i eitt kyrkjesamfunn.

Både teologisk og kulturelt er skiljelinene så skarpe at kløyvinga før eller sidan vil vere eit faktum. Oddvar Søvik sin teologi kan ikkje levast ut i kyrkjelydar der klassisk luthersk teologi gjeld som rettesnor.

I seinare tid har pinsekarismatiske impulsar fått auka innpass mellom anna i Den evangelisk-lutherske frikyrkja, i dei lutherske misjonsorganisasjonane og på norske bedehus.

Tida vil vise om det er Oddvar Søvik si lære som vinn fram i norsk, luthersk kyrkjeliv, eller om desse tankane kverv med Oddvar Søvik og dei andre Oase-pionerane.

Torbjørn Bjorvatn

For meg illustrerer deres meningsutveksling et stadig pågående dilemma i eget liv – og demonstrerer hvor utilgjengelige de gode løsningene ser ut til å være.

Hjertesukk

Jeg er ingen teolog, og dette blir derfor mest et hjertesukk fra en småbarnsmor som kjenner på disse problemstillingene i hverdagen. For jeg er på sett og vis enig med både Syvertsen/Dahlstrøm og Alfsvåg – samtidig. 

Jeg kan ikke forstå hvordan det er klokt og bærekraftig å legitimere Den norske kirke for egne barn, og la dette være deres åndelige hjem i oppveksten. Samtidig er det å tilhøre en liten luthersk frikirke noe som for egen del går imot hva jeg tenker er ideelt, selv om det er på dette alternativet jeg og min familie har landet.

Kirkesituasjonen og foreldreansvaret

Hvis man zoomer ut en hel del og ser litt større på kirkehistorien, så har jo Kirken vært ute en vinternatt før, med store stridigheter, viktige konsiler og nødvendige avklaringer om mangt og meget. 

For ikke å snakke om en langt mindre fredsommelig debattstil enn i dag. Sånn sett kan jeg forstå at noen klarer å ha litt lave skuldre for dagens situasjon og håpe på en langsom bedring innen et par hundre år …

Problemet er bare at en slik trofast og avventende tankegang ikke fungerer så godt i praksis når man har små barn. Livet er her og nå, og foreldreansvaret i denne situasjonen føles stort.

Men kanskje er det for individualistisk å tenke slik? Kanskje er det bare en utopisk drøm om å finne det perfekte kirkesamfunnet, et forsøk på optimalisering av egen situasjon og å navigere etter egne preferanser? For det er sikkert en nærliggende grøft å gå i.

Når pilene peker mot Rom

Det er kanskje ikke så underlig om noen tenker at denne umulige problemstillingen peker mot Den katolske kirke. Både Bernt Oftestad og Dag Øivind Østereng skriver utførlig om kirkesyn i sine konversjonsbøker, og det er tankevekkende og på mange måter appellerende svar de kommer med. 

Men hvis de teologiske og sosiale hindrene likevel oppleves for store til å ta steget over til DKK – hvor skal man da finne sin plass?

Lengselen etter et rikere kirkeliv

Et argument jeg har sett bli brukt av protestantiske apologeter når noen vurderer å konvertere, er en oppfordring om å lese det beste innen klassisk protestantisme – fordi så mye verdifullt i vår egen tradisjon har blitt glemt og fortrengt.

Det er jo på mange måter et godt råd. Men samtidig gjør dette rådet meg en smule oppgitt. For hva hjelper det egentlig om den klassiske protestantismen på papiret rommer mye av det jeg savner, hvis det samtidig er fraværende i norsk, luthersk og konservativt kirkeliv? 

Hva hjelper det om mange katolske trosuttrykk egentlig er helt «stuerene» i en luthersk sammenheng og hører hjemme også der, om det ikke finnes fellesskap å praktisere dette i? 

Hva hjelper det om påske er vår viktigste høytid hvis de lokale kirkene og forsamlingene prioriterer hytta og fjellet i stedet for kirkeårets sentrum og høydepunkt, og at man som barnefamilie nærmest er alene hvis man tar turen i kirka i den stille uke? 

Når man samtidig leser messeplanen for nærmeste katolske kirke, kan frustrasjonen og lengselen bli stor.

Røtter, rammer, rytme

For hvor er det egentlig plass til en høykirkelig, konservativ lutheraner i kirkelandskapet i dag? Hvis man i tillegg er bekymret for en videre fragmentering i ørsmå lutherske frikirker med nyanseforskjeller i teologi, blir mulighetene få.

Å delta i et liturgisk gudstjenesteliv med regelmessig nattverdsfeiring som bærebjelke, er for meg svært viktig, fordi det gir meg røtter og tilhørighet i den historiske og verdensvide kirken, til tross for at jeg tilhører en liten frikirke. 

Selv om det kanskje ikke er et lærespørsmål, er det likevel av grunnleggende betydning for mitt eget trosliv og for hva jeg ønsker å gi til egne barn. Jeg ønsker å gi mine barn røtter, rammer og en rytme som bærer, opplevelsen av å være en del av et stort fellesskap på tvers av både tid og sted, og samtidig fastholde klassisk kristen lære.

Jeg er derfor nysgjerrig på hvordan Alfsvåg tenker rundt de problemstillingene jeg har skissert opp her. Jeg er som sagt enig med ham i at en haug med små lutherske kirkesamfunn ikke ser ut til å være en god løsning, men jeg ser heller ikke at et luthersk kirkesyn nødvendigvis må føre til en avvisning av frikirker som mulig alternativ.

Hvor skal en gjøre av seg?

Så hva bør en småbarnsfamilie velge? Hvem bør man se på som hyrder og autoriteter, hvem skal ta seg av trosopplæringen og hvor skal en finne fellesskap? 

Hvor skal en gjøre av seg, om en kjenner en dragning mot de historiske kirkene, og sørger over den lutherske reduksjonismen som særlig gjør seg gjeldende i lavkirkeligheten?

At dette spørsmålet skal være så umulig – det har jeg vanskelig for å slå meg til ro med. Det er kanskje for mye forlangt å håpe at brikkene noen gang faller helt på plass, men det er en vedvarende sorg og tankenøtt at det skal være så utfordrende å finne sin plass i det lutherske kirkelandskapet.

Ruth Elise Helland, kulturskolelærer og hjemmearbeidende småbarnsmor

(Tidligere publisert i Dagen)

Temaet for årets webinar er Bergprekenen. Andre kurskveld ble gjennomført via Zoom mandag 23.02.26.

For å delta digitalt kontakt undertegnede bojohermansen@gmail.com

Opptak kan sees på FBBs Youtubekanal

mer info:

https://www.fbb.nu/artikkel/program-for-digitalt-kurs-vaaren-2026-i-regi-av-fbb/

Robert Kolb

Pro Veritate (nr 2 i FFG:s serie Texter & studier)

s 84,

2025

Med tacksamhet och förundran har jag läst en liten bok (drygt 80 sidor). Robert Kolb, professor emeritus i systematisk teologi vid Concordia Seminary i St. Louis, USA – under många år en regelbunden gästföreläsare på FFG – har levererat en liten guldgruva. Boken har sin upprinnelse i en gästföreläsning på FFG i slutet av 2018, som resulterade i boken Ingen kyrka utan teologi, ingen teologi utan kyrka. Den övergripande frågan är hur den kristna tron kan traderas och förmedlas vidare till nya tider och nya miljöer. Samtidigt bearbetas frågeställningen om samspelet mellan kyrka och akademi. Kolb adresserar det som är FFGs förhoppning som institution – som förordet anger: en konfessionell och kyrklig utgångspunkt med missionell och kyrkobyggande målsättning (sid 5).  

I avsnittet om “Teologi i kyrkan och i teologernas krets” betonas: 

“... behöver kyrkan och kyrkans folk som institution två saker från teologer. För det första behöver de minnet som den formella teologiska verksamheten ger genom sin blick tillbaka på Guds ord i Skriften tillsammans med kyrkans tradition. För det andra behöver kyrkan förnyelse, och den uppdatering av uttrycket för Guds ord som teologer formulerar när de lyssnar på världen omkring dem. (–––) När teologer utför sitt uppdrag på rätt sätt hjälper de kyrkan att förbli trogen Herrens ord, och de stöder kyrkans uppgift att bära ut Kristi befriande evangelium till världen” (sid 17–18).

I avsnittet "Luthers lära om kyrkan" hänvisas till avhandlingen "Om koncilierna och kyrkan" från 1539 – om kyrkans sju kännetecken. Dessutom lyfts en skrift från 1541: "Wider Hans Worst", där den sanna och falska kyrkans kännetecken beskrivs. Här talas det om ett åttonde kännetecken: den kristna kärlekens yttringar i olika samhällsskikt – bejakande av gudfruktighet i samhällsliv och familjeliv, liksom avvisande av våld i evangeliets namn (sid 28).

Avsnittet “Fyra typer av lutherska kyrkor” är, trots sin korthet, upplysande. Under fem århundraden har, i förlängningen av reformationen, olika typer av kyrkor utvecklats: 1) Nations- och folkkyrkor, 2) Förföljda kyrkor i Östeuropa, 3) Immigrantkyrkor, och 4) Missionskyrkor. 

"Fyra typer av lutherska kyrkor" har även Rune Imberg tagit upp i en uppsats med rubriken Confessional Provinces: Church or Not? (se sid 404–409).     

Kolb träffar rätt angående den fjärde kategorin, missionskyrkorna, något jag själv erfarit med tanke på drygt 45 års kontakter med lutherska kyrkor i Östafrika: 

“Nu har de börjat bearbeta arvet från de kyrkor som sände dem missionärer på sina egna kulturella villkor. Också i detta skede av den lutherska teologins utveckling är det viktigt att dialogen mellan de av missionen grundade kyrkorna och nutida representanter för deras teologiska fäder förs med ömsesidig respekt. (–––) … de kommer att visa oss västerlänningar nya sätt att föra den eskatologiska striden mot lögn och otro” (sid 32). 

Kolb talar om att lutheraner för krig som “gerillasoldater” och avrundar: 

“Denna situation kräver ett ständigt omprövande av hur kyrkans uppdrag bäst kan utföras – ett ständigt omformulerat tänkande om hur det oföränderliga budskapet om Kristi gåva av ny identitet som Guds barn bäst kan gestaltas i det ständigt föränderliga samhället runt kyrkan” (sid 33).

Det är berikande att läsa Kolb. I avsnittet “Teologins plats i kyrkans liv” redogörs för ett antal kategorier med avseende på religionerna: 1) Doktrin, 2) Narrativ, 3) Ritual, 4) Etik och 5) Gemenskap. Dessutom finns ett sjätte element, som binder samman de fem övriga … “det mänskliga sättet att ansluta sig till religionen: tro för kristna, underkastelse för muslimer, sökandet efter Nirvana för buddhister” (sid 48). Vidare lyfts hur viktig förkunnelse och undervisning är, enligt Luther: 

“Den högsta dyrkan av Gud äger rum i förkunnelsen av Ordet, eftersom Gud dyrkas när evangeliet förkunnas, tacksägelser ges och alla offer och tillbedjan i Gamla testamentet uppfylls. I denna form av tillbedjan tjänas nästan och Guds bild formas i människor, så att de dör och blir levande för att de ska kunna anta gudfruktiga egenskaper” (sid 52).

I avsnittet “Teologer skilda från kyrkan?” framhålls utifrån Luther fem faktorer, som vi bör vara uppmärksamma på: 1) vår egen personlighet, 2) lyhördhet för filosofiska värderingar i samtiden, 3) arbete med Skriften i ljuset av den omgivande kulturen, 4) använda de bästa verktygen som den intellektuella världen tillhandahåller, och 5) fördjupning i Ordet, samtida kultur och språkbehärskning.

Dr Kolb – en briljant teolog/författare! I avsnittet “Att bygga broar” sätter han på pränt sådant som jag som missionär jobbat med hela mitt liv: att förmedla ett av Gud givet budskap till människor i en specifik kultur. Det är utomordentligt uppfriskande att få ta del av fler infallsvinklar och ny retorik. Några exempel: 

“Ett latinskt ord för präst, ‘pontifex’, är konstruerat av orden för ‘bro’ och ‘byggare’. Teologer reparerar ständigt den bro som möjliggör samtalet mellan kultur och kyrka, en bro som gör att kyrkans vittnesbörd kan höras och förstås av dem som har liten, ingen eller felaktig uppfattning om vad kyrkans budskap är” (sid 61). “Kyrkan som helhet fungerar också som denna brobyggare och förkunnar Guds ord till dem som de troende tillbringar sina dagar med. Denna uppgift att överbrygga klyftan mellan profeternas och apostlarnas värld och nutiden beskrivs av ordet ‘översättning’, bokstavligen … att bära något över en avgrund” (sid 64–65). “Profeten Jeremias råd till sina landsmän i exil i Babylon återspeglar hans plan för sin kyrka i varje kultur: ‘Bygg hus och bo i dem. Plantera trädgårdar och ät vad de ger. … Sök den stads välfärd dit jag har sänt er i exil och be till Herren för dess räkning, för när det går väl för den går det väl också för er’ (29:5-7). (–––) Att reparera och renovera broar är ett farligt arbete, men Gud kallar oss att ständigt engagera oss i denna uppgift” (sid 70). 

Avsnittet "Att bygga broar" återges nästan i sin helhet i HÄLSNING 1/2024 (sid 5–8). 

Jag njuter av läsningen – denna lilla bok! Avsnittet “Att söka stadens välfärd” innehåller tänkvärda aspekter. Hur manövrerar en sund kristen sin väg i en komplicerad värld, med dike åt olika håll? Jag har fått tillåtelse från FFG att citera ett längre avsnitt, som är synnerligen aktuellt: 

“Där kristna inte lyckas höja en kritisk röst, måste de fråga sig själva om de har anpassat sitt tänkande till värderingar som bryter mot någon del av Guds vilja för hans mänskliga varelser” (sid 71). “Jämkandet av Guds vilja med individualismen och materialismen som har vuxit fram ur upplysningen plågar alla västerländska kyrkor. Dessa värderingar blir så djupt rotade i västeuropéer och nordamerikaner att vi inte kan få bort deras närvaro från vårt tänkande. De har åsidosatt bibliska, traditionella kristna sexuella normer och omsorger om de fattiga i våra samhällen, och de har undergrävt vårt erkännande av hela kategorier av synd – i vårt språkbruk, i vårt användande av sexualitetens gåva, i vår behandling av ofödda och åldrade, i ekonomiska relationer, i måttstock för offentlig sanning i politisk diskurs och i kommersiell reklam. Krafter är verksamma inom alla dessa områden av det moderna livet och strävar efter att döva våra sinnen och öron för förkunnelsen av nytt liv i Kristus. Kristna predikanter har också bidragit till att fördunkla evangeliets hjärta, eftersom de med liten eller ingen kritik accepterat samhälleliga värderingar från alla delar av det politiska spektrumet. Det subtila inflytandet från det moderna västerlandets gärningsrättfärdighet är ett bra exempel. Som så ofta i det förflutna lägger anpassad ‘kulturkristendom’ den slutliga bördan på individen själv, att rättfärdiga sin existens och sitt värde” (sid 71). “Därför sträcker sig Kristi kallelse till sitt folk under den tjugoförsta århundradet att vara salt och ljus för världen omkring oss, bortom den viktigaste aspekten av att ‘krydda’ och ‘upplysa’ andras liv med syndernas förlåtelse för Jesu skull som dog och uppstod för oss. Den sträcker sig till att leva efter vår Herres exempel genom att visa vad det fullständiga mänskliga livet av kärlek och tjänst är, eftersom vi kallar samhället till omvändelse från varje form av orättvisa och uppror mot Guds vilja. Vi utfärdar denna uppmaning till omvändelse med full medkänsla för dem som inte förstår Guds vilja. Vi lider med dem under de krafter som driver dem att avfärda Guds plan för mänskligt liv. Men vi upprepar Guds kallelse till dem att komma till honom med sina bördor och finna vila i Kristus (Matt 11:28). Ansträngningar att förmedla det kristna budskapet till dem som talar ett språk, med de förutsättningar som finns i varje kultur, kommer alltid att behöva ta upp deras specifika kulturella situation, med de värderingar och verklighetsuppfattningar som var och en rör sig med, samtidigt som man inte kompromissar med evangeliet. Det är omöjligt utan den Helige Andes vägledning för någon av oss. Vi står alla inför risken att dra oss tillbaka till ett traditionellt språk som inte längre förmedlar Kristi kärlek, eller den motsatta risken att ge oss för djupt in i våra kulturers uttryck med resultatet att vi döljer budskapet Kristus gett oss. Både kyrka och teologi står inför dessa faror. Båda konfronterar å ena sidan frestelsen att spela själv med språk som inte kommunicerar i den nuvarande kulturen, å andra sidan att anta eller anpassa för mycket av det kulturella bagage som formar åhörarens förmåga att förstå. Kristus har sänt oss till nationerna för att döpa och undervisa, för att förkunna omvändelse och syndernas förlåtelse, för att binda och befria dem som är bundna i synd, både deras egna och andras synder. Vi har inget annat val som troende än att fortsätta arbeta på bron och riskera att falla i den ena eller den andra frestelsen. Det är därför hela livet för varje kristen, liksom för dem som tillhandahåller professionellt teologiskt ledarskap, måste vara ett liv i omvändelse. Alla måste inse att de lever som döpta troende endast av Guds nåd, som också förlåter teologiska misstag” (sid 74–76).

I det sista avsnittet, med rubriken “Kyrkans och teologernas liv i omvändelse” summerar författaren sitt budskap på följande sätt: 

“Kyrkan lever aldrig utan teologi, och teologin måste studera världen runt omkring kyrkan, men den måste också hitta sitt hem i kyrkan, mitt i Guds familj. Gud som handlar genom sitt ord, har skapat både kyrkan och teologin, och han har skapat dem till att arbeta i harmoni för att föra budskapet om syndernas förlåtelse, liv och frälsning i och genom Jesu Kristi död och uppståndelse till dem inom vårt räckhåll, ja till världens nationer” (sid 80).

En akademisk bok – med ett tänkvärt, stimulerande och uppbyggligt budskap!

Roland Gustafsson

Biskop emeritus

Publicerad som en blogg på ELFHs webbsida: https://elfh.se/