9 råd om forholdet til kvinnelige prester

Ut fra troskap mot Kristi ord og forordning har mange kommet i samvittighetsnød ved nyordningen med kvinnelige prester. De kan ikke godta at en ordning med kvinnelige prester er i pakt med Guds ord.

For å hjelpe og veilede i denne situasjon ønsker vi (FBB og KF) å gi uttrykk for vårt standpunkt til kvinneprestreformen og gi råd til dem som ikke vil at deres praksis i kirke- og menighetsliv skal gi et falskt vitnesbyrd. Disse råd kan ikke løse problemet med kvinnelig prestetjeneste i Den norske kirke. En nyordning som krenker samvittigheten til en stor del av kirkens tjenere og medlemmer, medfører uløselige floker og uverdige forhold både lokalt og for kirken som helhet. Vi vil derfor arbeide for at denne ordningen må bli opphevet. I den nåværende situasjon finner vi det likevel tjenlig å gi råd for den praktiske holdning.

De punkter som følger, må ikke oppfattes som samvittighetsbindende. Vi er hver for oss ansvarlige overfor Gud med våre liv og handlinger. Samtidig må det stå klart at rådene ikke er blitt til ut fra ren hensiktsmessighet. De har det kirkelige og kristelige alvor i konflikten med kvinnelige prester som bakgrunn.

Nyordningen med kvinnelige prester virker splittende også i Den norske kirke. Troende må holde seg borte fra samlingen om Guds ord og sakrament, og lydigheten mot Guds ord er anfektet. Derfor truer nyordningen det sanne Åndens samfunn mellom de troende.

Vi ønsker ikke å sette oss til dommere over våre motstanderes personlige trosliv og gudsforhold. Det er det teologiske syn som danner grunnlaget for at kvinner kan inneha tjenesten som prest, vi avviser. Og det er ordinasjonshandlingen som gir dem "kirkelig rett" til tjenesten, vi protesterer mot.

Med Guds hjelp håper vi å kunne bekjenne vårt standpunkt i ord og handling uten fordekthet eller bitterhet, men i kjærlighet til dem som forsvarer og praktiserer nyordningen. Vi ber om at de, gjennom fornyet arbeid med Guds ord, må kalles til lydighet mot Herrens bud og apostolisk ordning.

1. Vi har ikke åndelig fellesskap med kvinnelige prester når de opptrer som prester.
2. Vi deltar ikke ved gudstjenester og andre kirkelige handlinger der en kvinne forretter eller medvirker som prest. Ingen må mot sin samvittighet nødes til å delta ved gudstjenester eller andre kirkelige handlinger der en kvinne medvirker som prest selv om tjenesteinstruks gjør dette uunngåelig (klokkere, kirketjenere og organister etc.). Vi mottar ikke nattverden fra en kvinnelig prest og assisterer heller ikke ved dennes forvaltning av sakramentene. Vi mottar heller ikke personlig sjelesorg fra en kvinnelig prest.
3. Vi medvirker ikke ved ordinasjon av kvinnelige prester.
4. Vi ønsker ikke å medvirke til at en kvinnelig prest får ivareta sitt urettmessige oppdrag. Ingen biskop må mot sin samvittighet nødes til å ordinere eller gi kollats og ha tilsynsplikt med kvinnelige prester. Heller ikke proster må pålegges tilsynsplikt. Vi aksepterer heller ikke geistlig tilsyn fra kvinnelig prest. Ingen prest eller noen annen menighetstjener må mot sin samvittighet nødes til å administrere tjenesten for en kvinnelig prest. Praktiske løsninger må kunne finnes på tvers av menighets- prosti- og bispedømmegrenser.
5. Vi deltar ikke i de deler av møter eller konferanser hvor kvinnelig prest forestår pastorale funksjoner.
6. De som har tillitsverv i menighet, prosti eller bispedømme, må ikke mot sin samvittighet nødes til å godta ansettelse av kvinnelige prester eller delta i råd som tilrettelegger deres tjeneste.
7. Vi trekker ikke kvinnelige prester inn i menighets- eller organisasjonsarbeid vi har ansvar for. Heller ikke lar vi oss engasjere i arbeid som administreres av en kvinnelig prest.
8. Blir man innbudt til kirkelige handlinger der en kvinnelig prest forretter, bør man primært holde seg borte.
9. Enhver menighet har rett til å få den nødvendige kirkelige betjening ved en mannlig prest.