Tekster og salmer i nød

Vi må skjelne mellom lidelser for troens skyld og lidelser vi deler med alle mennesker

Det kan være fruktbart å skjelne mellom det indre og det ytre kors, slik det har vært tradisjon for i eldre prekenlitteratur. Det indre kors er lidelser vi deler med resten av skaperverket, som døvhet og talevansker. Det er lidelser vi ikke har kontroll over. Jesus sukket tungt sammen med den døve som led, og viste så sin makt til å fjerne denne lidelsen. Det ytre kors er lidelser vi påføres fordi vi hører Jesus til, slike lidelser som Jesus forberedte disiplene på i Bergprekenen. Disse lidelsene har vi kontroll over, fordi de er frivillige og vi kan unngå dem ved å fornekte troen.

Særlig Stefanusdag (2. juledag) har tekster om lidelser for troens skyld: om ropet fra alle mødre som gråter over sine barn, og forteller om Stefanus og Jesus og familien som ble forfulgt, om urett og falske anklager, grunnløs motstand, drap og forfølgelse som vi kan oppleve når vi er i Herrens tjeneste.

Søndagen for forfulgte har andre tekster om lidelser for troens og tjenestens skyld, om solidaritet med dem som lider, om forfølgelsene i endetiden, og trøstetekster for lidende.

Også i vår tid drepes mange tusen kristne hvert år, fordi de bekjenner Kristen tro. Martyrenes blod er kirkens såkorn, sa Tertullian (ca. år 160-220 e. Kr.). Forfølgelsestider ser ut til å være sterke misjonstider.

Et viktig element på martyrdagen er solidaritet. Hebr 13,3 Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem. Og tenk på dem som blir pint og plaget; dere har jo selv et legeme. Antagelig handler Matt 25,36 Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg - om forfulgte disipler, selv om denne teksten i den senere tid er tolket svært allment.

Vi skal ikke se bort fra at enkeltkristne, også i vårt land, kan oppleve dramatisk motstand i skoleklassen, på arbeidsplassen, i nabolaget og familien. Disse må ikke usynliggjøres ved å definere at forfølgelse bare skjer andre steder.

Det er grunn til å takke for at vi ikke har en forfølgelse som er i nærheten av det kristne søstre og brødre opplever i andre kulturer. Men likevel er det grunn til å spørre: Er mangel på forfølgelse et tegn på en forfeilet kirke? Luk 6,26, Jak 4,4, og 2 Tim 3,12. Nei, forfølgelse er ikke et nødvendig kjennetegn på kirken. Se Apg 2,47 og Fil 4,8 og 1 Tess 4,11-12. Men det er grunn til å være på vakt mot ufarlig forkynnelse, svak bekjennelse av troen, og mangel på misjonsansvar.

Kristne i Norge kan være skremt til taushet, av frykt for merkelapper som mørkemenn og fundamentalister. Gjennom noen år har Jesus og troen vært definerte ikke-tema på flere livsområder i samfunnet. Det er mulig dette er i ferd med å snu.

Klagemotiv i Bibelen

Det er klage i svært mange av salmene i Salmenes bok, for eksempel:

Salme 40,2-6

Salme 13,2-6

Salme 38,10-16

Salme 142,2-8

Se også:

2 Mos 2,23-24

2 Mos 3,7-10

Klag 3,52-57

1 Sam 1,15-16

Job 17,7-15

Job 19,21-27

Jer 31,15-17

Klag 3,52-53

Joel 2,12

Hevnmotiv i Bibelen

Noen ganger kan mennesker oppleve en så himmelropende urett, at det sprenger grensene for overbærenhet. Det kan være så stor ulikhet mellom offer og overgriper, at overgrepet ikke kan tåles uten at offeret mister all selvaktelse. Det blir krenkende at overgriperen kan gå fri. Hevn og gjengjeldelse er som oftest et fy-ord i kristen sammenheng, men vi må innse at oppgjør og straff og gjengjeldelse er nødvendig i et samfunn for å gi offeret tilbake sin selvrespekt, og for at samfunnet skal kunne kalles et rettssamfunn.

Vi møter hevnmotiv flere steder i Bibelen, for eksempel i Jer 20,7-13. Dette trenger forklaring. Alle de mange hevn-steder i Bibelen (kanskje med et par unntak, f eks Jer 15,15) er i tråd med Rom 12,19: Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Vi skal ikke ta hevnen i egen hånd, men overgi våre hevnbønner til Gud, i visshet om at han ser det vi ikke ser, og dømmer rettferdig. Å overlate hevnen til Gud, betyr ikke at ingenting gjøres opp. Guds nåde betyr ikke at han ikke bryr seg om uretten vi må lide. På korset ser vi hva uretten mot oss er verdt, enten det er Kristus som skal bære straffen, eller den som har begått uretten mot oss.

Aktuelle salmer

Salmene er hentet fra Norsk salmebok 2013

Mange av disse salmene er skrevet om lidelser for troens skyld, og en må være varsom med å bruke dem allment.

11 Jeg løfter opp til Gud min sang ... da reises av den mørke grav

26 Solbarn, jordbarn … Glemt barn, skremt barn … Håpsbarn, fredsbarn

37 I denne søte juletid … Og blandes enn min frydesang med gråt og dype sukke

56 En krybbe var vuggen ... Fra krybben til korset

73 Korset vil jeg aldri svike som så salig bliver endt

74 Fader, som frå allmakts sete ... og som lid i spott og trengsel

75 Jeg er hos Gud i nåde, hva skader verden meg

77 Du Ord frå alle æver ... til spott og bål og brann

79 Vi takkar Gud for alle dei som vitna ... forsvare alles krav på rett og fred … laut lide ein død som hans

81 Du, de forfulgtes Gud og rettsløses forsvarer ... vær nær hos dine barn i trengsler ... klart for de som mangler stemme

93 Ditt skaparljos i stjernor bur ... I trældoms band var livet lagt

104 I et skur ved Betlehem … ba Guds dyrebare Ord for en bøddel og en morder

108 Vår Gud han er så fast en borg ... Er verdens fyrste vred ... han ingen ting formår

116 Å, hjelp meg du som hjelpa kan ... du mørkemakti kjenner

119 Hjelp meg, Herre Krist, å strida i di kraft den gode strid

167 Under krossen stod med tåra Jesu mor i hjarta såra

179 Velsignet vær, o Jesus Krist ... hver brist skal da forsvinne

250 Gud, lat ditt rike få vekse fram … Jordi … løys både den og oss … Skapningen sukkar

268 For alle helgner som til døden tro ... Blir striden tung og veiens møye lang

270 Hen over jord et pilgrimstog ... med verdens tornekrans det gikk

310 Sørg du for meg, Fader kjær ... heller ikke korset glem som jeg her må bære

319 Lær meg å kjenne dine veie ... og leger såret som den slo

347 Dyraste Jesus, deg vil eg elska ... Heile mitt hjarta vil eg deg gjeva

358 För att du inte ... Därför skal alla sargade, döende, alla de dömde

364 Så kom du til sist … Du tar på syke kropper, hater urett

408 Lov Kristi velgjerd, evig stor ... Guds vitne valde gru og gråt

409 I dine hender, Fader blid, jeg legger nå ... min sjel og hva jeg er og har

413 Din, o Jesus, din å være ... din i liv og din i død

466 Sorgen og gleden de vandrer til hope

467 Hjelp meg, o kjæreste Jesus, å vinne ... styrke meg giv, gudsfrykt

469 Som hjorten så klagende skriker ... og sjelen kun leskes med gråt

476 Styr du min vandring, Frelser så kjær … Andre går bort, men du hos meg står

477 Når stride stormar mot deg jagar ... Det Herren gjer, er alltid godt

480 Hvem skal vi gå til, Herre, vi som famler i mørket

496 Ver ikkje redd

510 Herre, når din time kommer ... Din er dommen! Din er nåden!

511 En dag skal Herrens skaperdrømmer møte ... Og det er dommens dag

526 Velsigna band som bind ... Om nokon av oss lid, så græt vi andre med

532 Guds kirkes grunnvoll ene ... Den skuer midt i trengsel, i fare og i strid, ett mål

541 Det fins et hellig kall til å forandre … Nå styrkes og støttes det svakeste ledd

579 Kristus kom med vann og blod ... vi i ham er verdig, om enn djevel, dom og død oss truer

612 Vårt sinn er fylt med glede … Vi har en kamp å kjempe for rett og fred på jord

626 Vær meg nær, å Gud

661 Høstens Herre, når du sender ... gikk seg trette av den motstand verden gav

691 Din rikssak, Jesus, være skal ... lukk meg i dine smerter inn

701 Så vide om land ... Han hører hvert sukk

703 Å, for djup i Jesu kjærleik, utan grenser, botnlaus, fri

704 Vi roper i denne natten

713 Intet er vårt, alt er ditt ... Dens nød er ditt rop

724 Stjernene lyser fremdeles i mørket ... Skapningens sukk skal forvandles til lovsang

730 Gi fred, å Herre Gud, gi fred i våre harde tider

732 På veiene ute i verden ... har mange blitt jaget av sted

733 Gjør meg til redskap for din fred

735 Gud, i en tid da alle krefter røynes ... når blant nasjoner verdens brød skal skiftes

737 Herre, du vandrer forsoningens vei ... selv både flyktning og fredløs

743 Velsignet være dere som gir brød i tomme hender ... slik at fiender blir venner

746 O Herre, i dine hender ... du ser at jeg ikke orker fortvile og håpe mer

751 Herre, måtte dette skje … For det som lyste opp vårt liv, vart sløkt så altfor snart

752 Gi oss lys … Gi oss liv … Gi oss fred … Gi oss håp … Din vilje skje

755 Ja, vi elsker dette landet ... har den Herre stille lempet, så vi vant vår rett

772 Nå lukker solen sitt øye … du hører høyt i himlen den sakteste bønn på jord

791 Rinn nå opp i Jesu navn ... i din frykt ... at jeg ikke skulle synde

838 Snehvit er natten … O Gud, er der en sorg på jord, som ikke og er din

858 Lei, milde ljos, igjennom skoddeeim ... Før du min fot

870 Din fred skal aldri vike ... når vi søker til våre kjæres grav

871 En dag forlater jeg hjem og nære venner … Angsten må vike. Min død skal Kristus vende

872 Nå er livet gjemt hos Gud

873 Nå åpner savnet sine øde vidder

876 Livet gitt og tatt tilbake

878 Så stille vi går, vi bærer vår sorg … Vi mistet vårt barn … Det finnes en venn

884 Når mitt øye, trett av møye … Se hvor dines lengsel pines nå i tidens mørke natt

891 Å salige dag som i håpet vi venter

895 Ja, engang mine øyne skal se Kongen i hans prakt

898 Hjemme i himlen skal ingen mer gråte

899 Jeg tror på jordens forvandling en gang

Se ellers Harald Kaasa Hammers web-sider www.tekstboken.no.