Dietrich Bonhoeffer, Underet der gennembryder Verden: I kamp for kirkens sandhed. Tekster 1932-1943. Oversatt av Erik H. Bennetzen. Bind 1: 1932-1936. Frederica: Lohse, 2026. 520 sider.
Dette er et bind med tekster fra Dietrich Bonhoeffers hånd fra årene 1932 til 1936, utmerket oversatt til dansk av Erik H. Bennetzen, som er pensjonert sokneprest fra den danske kirke. Oversetteren gir også nødvendige bakgrunnsforklaringer. Bakerst i boken er det også tatt inn en oversettelse av noen tekster som forklarer bakgrunnen for dannelsen av den tyske bekjennelseskirken, som var en viktig referanse for Bonhoeffers arbeid disse årene.
Boken er delt i fire deler. Første del er tekster fra den tidlige fase av kampen mot nazismen og nazifiseringen av kirken. Her er det blant annet en interessant brevveksling med Karl Barth, hvor også Barths svar er tatt med. I denne delen får vi også en del artikler og prekener. 1. februar 1933, bare to dager etter at Hitler var blitt utnevnt til rikskansler, holdt Bonhoeffer et Hitler-kritisk radioforedrag som skapte en del diskusjon, og teksten til dette foredraget finnes også her.
Andre del er brev og prekener fra Bonhoeffers tid som prest for den tyske menigheten i London 1932 til 1935. Som Bonhoeffer forklarer i det brev til Barth som innleder denne delen, var regelen om at bare ariere kunne bli prester i den prøyssiske kirke en viktig grunn til at Bonhoeffer drog i eksil. Den tyske kirkekampen er slik sett nærværende også denne delen.
Bokens del tre inneholder også tekster fra tiden da Bonhoeffer var i London, men her dreier det seg om den økumeniske bevegelse og bekjennelseskirkens forhold til den. I august 1934 var det et stort økumenisk kirkemøte på Fanø utenfor Esbjerg hvor Bonhoeffer deltok som foredragsholder, selv om det var kontroversielt om bekjennelseskirkens folk skulle være med på dette møtet. I forhold til det økumeniske var Bonhoeffer opptatt av fredsarbeid og framstår her som pasifist.
Fjerde del er brev og noen andre tekster relatert til Bonhoeffers arbeid på bekjennelseskirkens pastoralseminar i Finkenwalde i 1935-36. Bonhoeffer var ikke bare opptatt av teologiens integritet i forhold til kampen mot nazismen og de tyske kristne. Det var også viktig for ham at studentene skulle leve i bønn og åndelig fellesskap, og det kommer klart fram i flere av disse tekstene.
Et sentralt aspekt ved de tekster vi finner i denne boken, er hvor kirkelig engasjert Bonhoeffer var. Det som var viktig for ham, var at kirken skulle bevare sin integritet i møte med samtidens utfordringer. Her kjempet han en tofrontskrig som var rettet dels mot nazismens angrep på det universelle menneskeverd, dels mot de tyske kristne og deres arbeid for
nazifiseringen av kirken. Samtidig var Bonhoeffer engasjert i den økumeniske bevegelse i dens tidlige fase. Bonhoeffers arbeid for at kirken skulle bevare sin integritet i forhold til samtidens utfordringer gjaldt den verdensvide kirke, ikke bare den tyske bekjennelseskirke.
Det er fint å få disse tekstene tilgjengelig på et skandinavisk språk. Det er nitti år siden de ble til, og kirkens sosiale kontekst er en annen. Likevel er det mye som ikke har endret seg. Hvordan skal kirken bevare sin integritet, katolisitet og kontinuitet i en tid hvor kirkens lederskap og mange av dens prester gir etter for krav om tilpasning til samtidens idealer? Mange av tekstene i boken kretser om slike spørsmål, og her er det både gjenkjennelse og inspirasjon å finne med henblikk på vår tids utfordringer.
Selv om oversetteren gir gode forklaringer i fotnotene og også har tatt med en datoliste over viktige begivenheter i Bonhoeffers liv i en tabell bakerst i boken, er dette ingen Bonhoeffer-biografi. De store trekk i den konteksten Bonhoeffer virket i, forutsettes kjent. For å få fullt utbytte av boken må en derfor ha med seg en forståelse av Bonhoeffers liv og virke i utgangspunktet, eller lese en Bonhoeffer-biografi samtidig med lesningen av denne boken.
20.4.2026
Knut Alfsvåg